Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fakta om merverdiavgiftssystemet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

En følge av det forslaget kulturmomsutvalget anbefaler er at en rekke virksomheter innen kultur og idrettområdet går fra å drive delt virksomhet til å drive full merverdiavgiftspliktig virksomhet. Dette innebærer at de problemer som oppstår etter dagens regelverk med delvis fradragsrett for en stor grad bortfaller.

Merverdiavgiften ble innført i Norge 1. januar 1970 og avløste omsetningsavgiften (sisteleddsavgiften). En rekke europeiske land innførte merverdiavgift i samme tidsrom og i dag er merverdiavgiftssystemet på frammarsj i hele verden og praktiseres i om lag 140 land. Merverdiavgift er en generell forbruksavgift som oppkreves på innenlands omsetning av varer og tjenester. Avgiften er en bærebjelke i finansieringen av offentlige utgifter i Norge.  For 2008 er merverdiavgiftsinntekter anslått til 190 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 30 prosent av de totale skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands Norge. I dagens merverdiavgiftssystem benyttes både en ordinær sats på 25 prosent og dessuten to reduserte satser på 8 prosent (kino, NRK-lisensen, persontransport og romutleie) og 14 prosent (næringsmidler).

I dette faktaarket ønsker vi å fokusere på enkelte spesielle sider ved merverdiavgiftsystemet som særlig blir aktualisert ved kulturmomsutvalgets rapport.


Konsekvenser for virksomhet som er unntatt fra merverdiavgift
Merverdiavgiftspliktige virksomheter har både plikter og rettigheter etter merverdiavgiftsloven. En sentral plikt er at det skal beregnes utgående merverdiavgift av prisen på det som omsettes. Samtidig får imidlertid merverdiavgiftspliktig virksomhet rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på alle anskaffelser til denne virksomheten.

De som ikke er merverdiavgiftspliktige likestilles med vanlige forbrukere etter merverdiavgiftssystemet. Dette er store deler av offentlig forvaltning, og alle næringsdrivende som er unntatt fra merverdiavgift. Eksempler på dette er næringsdrivende som omsetter helsetjenester (doktorer, sykehus mv.)finansielle tjenester (banker og forsikringsselskaper mv.) og store deler av kultur og idrettssektoren (arrangører av teaterforestillinger, konserter, fotballkamper mv). Felles for slik unntatt virksomhet er at de må betale full merverdiavgift på sine anskaffelser til denne virksomheten. Dette betyr eksempelvis 25 % merverdiavgift på alle byggekostnader knyttet til bankbygg, teaterbygg, konserthus og idrettsanlegg.

Når det innføres merverdiavgift på nye områder, får næringsdrivende fradragsrett på sine anskaffelser, og det kan være økonomisk svært fordelaktig. Eksempelvis kunne en drosjeeier føre 25 prosent merverdiavgift til fradrag ved kjøp av drosjer etter at persontransport ble merverdiavgiftspliktig fra 1. mars 2004. Når det også innføres merverdiavgift med lav sats, vil kombinasjonen full fradragsrett og lav merverdiavgiftssats ofte medføre at det blir et provenytap av å innføre merverdiavgift for statskassen. Den breddemodellen som kulturmomsutvalget anbefaler er et eksempel på at innføring av merverdiavgift medfører et provenybortfall for staten og en tilsvarende økonomisk fordel for de næringsdrivende.


Delt virksomhet
Hvis en næringsdrivende både har omsetning som er avgiftspliktig og omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven (delt virksomhet), vil den næringsdrivende bare ha fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.

I de senere årene har Høyesterett behandlet flere saker knyttet til omfanget av fradragsretten. Resultatene i disse sakene har medført en stadig utvidelse av de næringsdrivendes rett til å føre inngående avgift til fradrag, noe som igjen har resultert i et uoversiktelig regelverk med administrative utfordringer både for de næringsdrivende og for skatteetaten. De nevnte utfordringene er aller størst for aktører innenfor kultur- og idrettsområdet, ettersom disse for en stor grad driver delt virksomhet. Eksempler på dette etter dagens regelverk er idrettslag, teater eller museum som omsetter både billetter som er unntatt merverdiavgift og avgiftspliktige kioskvare og reklametjenester.

En mulig løsning på flere av de spørsmål en delt virksomhet medfører, vil være å oppheve enkelte unntak innenfor merverdiavgiftsloven. En rekke aktører vil da gå fra å drive delvis merverdiavgiftspliktig virksomhet til å drive utelukkende merverdiavgiftspliktig virksomhet. I ovennevnte eksempel vil teateret i så tilfelle drive fullt ut merverdiavgiftspliktig virksomhet. Dette vil fjerne den fordelingsproblematikken i forhold til inngående avgift som mange virksomheter står overfor etter gjeldende regelverk. Alle anskaffelser for eksempel knyttet til bygging og vedlikehold av fast eiendom vil da i utgangspunktet kunne henføres til en avgiftspliktig virksomhet, og man vil dermed få fullt fradrag for all inngående avgift.

På den annen side må det i utgangspunktet beregnes utgående merverdiavgift av all vare- og tjenesteomsetning. Dette betyr at teateret må beregne merverdiavgift både ved billettsalget og ved salg av reklametjenester og kioskvarer.
En følge av det forslaget kulturmomsutvalget anbefaler er at en rekke virksomheter innen kultur og idrettområdet går fra å drive delt virksomhet til å drive full merverdiavgiftspliktig virksomhet. Dette innebærer at de problemer som oppstår etter dagens regelverk med delvis fradragsrett for en stor grad bortfaller.


Frivillig sektor/næringsdrivende med liten omsetning
For mindre aktører eller virksomhet som baserer stor del av sin virksomhet på frivillig ulønnet arbeid, vil en registrering i merverdiavgiftsregisteret medføre økte administrative utfordringer mht regnskapsførsel og økonomistyring. I tillegg vil det i mange tilfeller heller ikke være en økonomisk fordel å være registrert ettersom mindre organisasjoner ofte har få og sporadiske innkjøp, og dermed lite inngående merverdiavgift å fradragsføre. For å hindre at disse aktørene blir belastet med de plikter en registrering i merverdiavgiftsmanntallet medfører, er det etter gjeldende regelverk en registreringsgrense på kr 140 000 i avgiftspliktig omsetning i løpet av en 12 måneder periode. I tillegg er det gitt flere lempinger for annen frivillig virksomhet etter gjeldende merverdiavgiftsregelverk Dersom unntakene innenfor kultur- og idrettsområdet oppheves slik kulturmomsutvalget anbefaler vil mange mindre lag og organisasjoner kunne bli merverdiavgiftspliktige uten at de har større forutsetninger for å løse de administrative utfordringene en registrering medfører. En løsning på dette vil derfor være slik som foreslått av Kulturmomsutvalget å heve registreringsgrensen til kr 300 000. Dersom organisasjonen likevel skulle ønske å registrere seg, foreslår utvalget innført en ordning med frivillig registrering når slike organisasjoner har en omsetning mellom kr 140 000 og kr 300 000.

Til toppen