Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Pressemelding fra Finanskriseutvalget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

 

Logo;

Pressemelding, 25. januar 2011

 

Bedre rustet mot finanskriser

Krisen som brøt ut i de internasjonale finansmarkedene høsten 2008 ga dyrkjøpte erfaringer. Aldri tidligere har problemer i finanssektoren slått så raskt og kraftig ut i den internasjonale realøkonomien. Gjennom en blanding av flaks, dyktighet og forsiktighet er Norge blant de landene som så langt har klart seg best igjennom finanskrisen. Uten omfattende myndighetstiltak kunne utslagene av krisen blitt svært alvorlige også i Norge. Norge hadde, og har fortsatt, sårbarheter i økonomien og i finanssystemet.

Finanskriseutvalget, som i dag har avlevert sin utredning til finansminister Sigbjørn Johnsen, foreslår en rekke tiltak som følge av erfaringene fra den internasjonale finanskrisen. Utvalget foreslår overordnede politiske prioriteringer og en rekke tiltak innen fem viktige politikkområder:

  • Langsiktig økonomisk politikk
  • Skatter og avgifter som styringsverktøy
  • Styrket finansmarkedsregulering
  • Nytt reguleringsverktøy – makroregulering
  • Styrket forbrukervern

– Ingen vet hvilken form den neste finanskrisen vil ha, hvordan den vil slå ut i Norge eller om den vil ha sitt utspring i internasjonale eller nasjonale forhold. Arbeidet for å sikre finansiell stabilitet må baseres både på at den neste finanskrisens karakter kan være svært forskjellig fra denne krisen. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til internasjonal økonomisk utvikling og til resultat av reguleringsreformer i mange land. Norge må derfor bli bedre rustet mot nye finanskriser og videreutvikle tiltak som kan sikre finansiell stabilitet, sier utvalgsleder Jon M. Hippe.

Finansiell sektor er en viktig del av norsk økonomi. Utvalget mener at myndighetene må benytte et bredt sett av virkemidler for å sikre en robust og formålstjenlig finanssektor i Norge. Skatter og avgifter bør supplere regulering og tilsyn. Utvalget foreslår blant annet at norske finans-institusjoner ilegges en ny stabilitetsavgift basert på institusjonenes gjeld ut over egenkapital og sikrede innskudd, og som reflekterer verdien av en eventuell implisitt statsgaranti. Utvalget foreslår også at det utredes om det bør innføres en skatt (aktivitetsskatt) på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger for å beskatte merverdi skapt i finanssektoren.

– En stabilitetsavgift kan rette opp en alvorlig markedssvikt, fremme finansiell stabilitet, og bidra til å finansiere statlig inngripen i tilfelle en ny finanskrise. Mange land rundt oss har allerede innført denne typen avgifter. Videre foreslår utvalget utredning av en aktivitetsskatt. Finansielle tjenester er i dag i praksis unntatt fra merverdiavgift. En ny aktivitetsskatt som skattlegger merverdien i finanssektoren på samme måte som merverdien i andre sektorer kan bidra til å styre sektorens innretning og rolle i den norske økonomien på en god måte, sier utvalgsleder Hippe.

Den norske reguleringstradisjonen overfor finansmarkedene har bidratt til at norske finansinstitusjoner klarte seg relativt godt gjennom finanskrisen. Samtidig kan erfaringer fra bankkrisen og godt bankhåndverk ha spilt en rolle for norske finansinstitusjoners tilpasning. Utvalget anbefaler at sentrale trekk ved norsk finansmarkedsregulering videreutvikles, og utvalget peker særlig på viktigheten av forbedringer i kravene til finansinstitusjonenes kapital og likviditet. I Norge er den økonomiske utviklingen god, og finans¬institusjonene er solide. Det gir større frihet til å vurdere hva som er egnede kapital- og likviditetskrav i lys av erfaringene fra finanskrisen, enn det som er tilfellet i mange andre land.

Krisen har vist at det er behov for å styrke forbrukervernet i finansmarkedene og å gjøre det enklere for forbrukerne å treffe gode investeringsbeslutninger. Utvalget legger på dette området fram forslag om blant annet bedre informasjon til forbrukerne, tiltak for bedre rettsvern og et tydeligere ansvar for tilsynsmyndighetene for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene.

– Valgene forbrukerne tar i finansmarkedene skiller seg fra valg i andre markeder. Pensjons-sparing, lån til boligkjøp og verdipapirinvesteringer kan medføre stor risiko for den enkelte, og det er sjelden rom for «prøving og feiling». Det er derfor viktig at informasjonen som gis til forbrukerne er tilpasset forbrukernes kunnskapsnivå, og at den er så standardisert og sammenlign¬bar som mulig, sier utvalgsleder Jon M. Hippe.

– Utvalget har vært bredt sammensatt og har oppnådd bred enighet om forslag og vurderinger. Det gir norske myndigheter en plattform for videre arbeid med å sikre finansiell stabilitet og gjøre Norge bedre rustet mot nye finanskrise. Norsk finansnæring er i stor grad del av en nordisk næring. Norske myndigheter bør ta initiativ til å etablere et utvidet nordisk samarbeid om finansmarkeds¬regulering og tilsyn. Et slikt samarbeid kan bidra til at det nordiske finansmarkedet underlegges en helhetlig og robust regulering som bedre treffer næringens struktur, sier utvalgsleder Jon M. Hippe.

 

Se også:


Kontakt: Jon M. Hippe, telefon 22 08 86 58 / 95 75 70 00

Til toppen