Historisk arkiv

Langsiktig og trygg forvaltning av Statens pensjonsfond Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

– Statens pensjonsfond Norge er en stor og viktig investor i det norske kapitalmarkedet. Resultatene for 2010 viser at fondet har kommet seg godt gjennom finanskrisen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Den samlede markedsverdien til Statens pensjonsfond Norge (SPN) økte med 17,8 milliarder kroner i 2010, til 135 milliarder kroner. Dette skyldes i første rekke meget god avkastning på fondets aksjeplasseringer i både det norske og nordiske markedet, men også god avkastning på de norske obligasjonsinvesteringene bidro positivt.

I 2010 var avkastningen på plasseringene i SPN 15,3 prosent, 0,56 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen. De gode resultatene som ble oppnådd i den aktive forvaltningen i fjor må ses i sammenheng med gode resultater i den norske aksjeforvaltningen og i renteforvaltningen.

– Finanskrisen ga viktige lærdommer for vår forvaltning av Statens pensjonsfond. Én viktig lærdom er betydningen av å holde fast ved strategien over tid. Man bør ikke kaste om på strategien og selge verdipapirer rett etter at de har falt i verdi. Det er nettopp risikoen for verdifall en får betalt for å ta. For å kunne høste en slik kompensasjon må man ha vilje og evne til å holde fast ved strategien også i perioder med markedsuro, sier finansministeren.

I meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 som ble lagt fram i dag har departementet gjort rede for sine vurderinger av den aktive forvaltningen i SPN.

Hoveddelen av midlene i SPN er plassert i det norske aksje- og obligasjonsmarkedet. Fondets særtrekk, slik som størrelse og langsiktighet, skiller SPN fra mange andre investorer i det norske markedet. Størrelse gir visse fordeler, blant annet muligheten til å utnytte stordriftsfordeler i forvaltningen. Samtidig medfører fondets dominerende størrelse i det norske markedet visse begrensninger når det gjelder muligheten for å foreta store skift i porteføljens sammensetning over kort tid. Det norske markedet er for øvrig kjennetegnet ved lav likviditet i flere selskaper, noe som forsterker utfordringene knyttet til porteføljetilpasninger.

De eksterne utredningene som departementet har bestilt peker på at disse særtrekkene ved både fondet og markedsplassen tilsier at det ikke er hensiktsmessig med en ren passiv indeksforvaltning av SPN.
– Jeg deler den oppfatningen. Min vurdering er at det fortsatt bør være en viss ramme for å avvike fra fondets referanseindeks. Det vil påføre oss unødige kostnader dersom vi skulle fulgt indeksene slavisk, og fondets størrelse og langsiktighet bør dessuten kunne utnyttes til fondets fordel gjennom aktiv forvaltning. Ut over dette vil et visst omfang av aktiv forvaltning ha positive vekselvirkninger med øvrige deler av forvaltningen, sier finansministeren.

– Erfaringene med dagens ramme for aktiv forvaltning er etter vår vurdering alt i alt gode. I meldingen til Stortinget har vi derfor lagt opp til å videreføre denne. Dette må også ses i sammenheng med at Finansdepartementet har stilt krav om at Folketrygdfondet skal fastsette supplerende risikorammer for forvaltningen. Vi mener at dette vil bidra til en bedre innramming av risikoen i forvaltningen enn tidligere, sier finansministeren.

I meldingen har departementet tallfestet en forventning til netto verdiskaping ved aktiv forvaltning på i størrelsesorden ¼ - ½ prosentpoeng i gjennomsnitt over tid. Over tid vil dette utgjøre betydelige beløp. Den aktive forvaltningen må samtidig vurderes på bakgrunn av oppnådde resultater over tid.
– Rammen vil være gjenstand for vurdering i forbindelse med de regelmessige og brede gjennomganger av den aktive forvaltningen som det nå legges opp til for SPN, i tråd med det som tidligere er varslet for SPU, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

_____________

Les også: