Historisk arkiv

Nettmøte om det reviderte budsjettet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Finansminister Sigbjørn Johnsen inviterte til nettmøte tirsdag 11. mai. Her kan du lese svarene han ga på spørsmålene han fikk.

Budsjettet inneholder oppdaterte tall om norsk økonomi og nye anslag for den videre utviklingen. Det er forslag til omprioriteringer i budsjettet basert på den økonomiske gjennomgangen, og i tråd med Regjeringens politiske prioriteringer. Budsjettforslaget legges frem for Stortinget som behandler det i løpet av mai/juni.

 

Spørsmål og svar under nettmøter på regjeringen.no omfattes av forvaltningens arkiveringsplikt etter arkivloven med forskrifter og innsynsretten etter offentlighetsloven. Alle spørsmål til nettmøtet vil derfor bli tilgjengelig i ettertid.

Nettmøtet er tidsavgrenset og det kan ikke påregnes at alle spørsmål blir besvart.
Dersom du ønsker at departementet skal følge opp saken videre eller dersom du ønsker å få et mer utfyllende svar på dine spørsmål, må du henvende deg skriftlig til departementet per e-post, per kontaktskjema eller sende et vanlig brev.

Nettmøtet er avsluttet.


Økning av studieplasser

Guri Gunnes Oppegård, 11.05.2010, kl.12:44:

I stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” fra i juni i fjor peker Kunnskapsdepartementet (KD) på en utdanningsbølge som vil komme på grunn av store ungdomskull og mulig økt press på arbeidsmarkedet. ”Yngrebølgen” samt en forventet økning i antall søkere til høyere utdanning på 10 prosent, vil føre til et behov for ca 33.000 nye studieplasser de neste fire årene. Hvorfor legger da ikke regjeringen opp til noen økning i studieplasser i revidert budsjett? Kan vi forvente en større økning i budjsettet for 2011?

God dag Guri

Regjeringen har satset betydelig på nye studieplasser de siste årene. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 foreslo regjeringen å opprette 3000 nye studieplasser. I statsbudsjettet for 2010 foreslo regjeringen en opptrapping på ytterligere 2600 studieplasser.  

Vennlig hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

NUF

NARF v/ Per-Ole Hegdahl, 11.05.2010, kl.10:02:

Som kjent gjelder det regler om skattefri omdanning fra EPF til AS. For å motivere til at flere NUF-foretak også velger AS-fomen bør det vurderes å åpne opp for at NUF-filialer også kan omdannes til AS. Har Regjeringen vurdert dette i forbindelse med revidert budsjett?

God dag, Per-Ole

Det er ikke vurdert regler for omdanning av NUF til AS i RNB.

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

Midler til iverksetting av ny vergemålslov.

Trond Morten Krey, 11.05.2010, kl.13:16:

Hei. Er det avsatt midler til iverksetting av den nye vergemålsloven i revidert nasjonalbudsjett? Loven ble vedtatt i Stortinget i mars måned d.å. men det er ikke sagt noe om tidspunkt for når den skal gjelde fra.

God dag;

Det er ikke avsatt midler til dette i RNB for 2010. Dette spørsmålet vil bli avklartt i forbindelse med budsjettet for 2011.

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

Investeringer og press i økonomien

Tore Hagan, 11.05.2010, kl.13:28:

Det reviderte budsjettet dreier seg stort sett om kutt i offentlig forbruk og investeringer. Hvordan forklarer du at investeringer i infrastruktur som skolebygg, veier, jernbane og sykehus skaper press i økonomien?

God dag, Tore

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken i 2009 og 2010 har vært å holde syssel­settingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har vi lyktes godt med. Ned­gangen i produksjon og oppgangen i arbeidsledighet har vært liten i internasjonal sammenheng. Det siste halve året har sysselsettingen pekt for­siktig oppover og ledigheten ligget på 3¼-3½ pst. av arbeids­styrken.

Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene ved å opprettholde handlefrihet i finans­politikken og unngå et for høyt kostnadsnivå.

Det er ikke slik at investeringer i infrastruktur i seg selv gir press i økonomien - tvert imot, de vil jo over tid øke produksjonskapasiteten i økonomien. Men hvis vi bruker for mye penger over statsbudsjettet på kort sikt kan vi få press i arbeidsmarkedet. Da er det summen av alle utgifter på statsbudsjettet som betyr noe.  

I revidert nasjonalbudsjett har vi valgt å prioriterer blant annet veier og jernbane.

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

Raskere til bake

Dag Eide, 11.05.2010, kl.14:33:

Kommer det mer penger i revidert til tiltakene raskere tilbake, her menes dagbaserte tiltak som arbeidsrettet rehabilitering m.fl.

God dag;

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås økt med 247 millioner i RNB. Bevilgningen vil bli søkt rettet mot titak som skal styrke en mere målrettet tilbakevending til arbeidslivet. Satstingen på arbeidsmarkedstiltak gir også rom for økt aktivitet innefor ordningen "raskere tilbake".

 

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

MVA kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Olve Jan Ulfsnes, 11.05.2010, kl.11:51:

17. desember 2009 sto finansministeren og kulterminister frem og proklamerte denne ordningen med virkning fra 1. jan 2010. Finansministeren hadde alledrede satt av 50 mill som forsikring på at ordningen starter, men endelig beløp skulle fastsettes i revidert. Har finansministeren glemt dette eller er det nok et løftebrudd. Dette oppleves som en hån til alle oss som legger ned timesvis med dugnad hver uke i frivillighets Norge. Kan finansministeren fortelle meg hvor mange anlegg som vil dekkes inn med 50 mill i potten. Dette kan belyses med hvor mange spillemiddel søknader som er komet inn for 2010 og hvor mye moms utgjør i disse prosjekt kostnadene?

Jeg foreslår nå en ny ordning for å støtte idrettslag sin bygging av idrettsanlegg. Jeg varslet dette allerede før jul. Nå kommer bevilgningsforslaget. For 2010 setter vi av 50 millioner. Jeg har inntrykkk av at de pengene vil komme godt med. Kulturministeren har ansvar for å fordele ordningen. Idrettsanleggene får mer støtte i år enn de fikk i fjor til bygging av idrettsanlegg. Det er fordi Regjeringen vil satse på idrett.

Beste hilsen Sigbjørn Johnsen

 

Arbeidslivssentrene

Tim K. Borg, 11.05.2010, kl.14:08:

Hva vil revidert nasjonalbudsjett bety i forhold til satsingen på arbeidslivssentrene under NAV? Mer eller mindre kroner?

God dag Tim

Det er ingen bevilgningsforslag i Revidert nasjonalbudsjett direkte rettet mot arbeidslivssentrene. Men Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med oppfølging av den nye IA-avtalen.

Regjeringen foreslår for øvrig å bevilge 247 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak blant annet for å legge til rette for at de bedre kan tilpasses brukernes behov.

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

Rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende (EPF)

NARF v/ Per-Ole Hegdahl, 11.05.2010, kl.09:42:

Lønnsmottakere innrømmes skattelette i form av et minstefradrag som langt overgår de faktiske kostander i forbindelse med arbeidsinntekt. Selsvstendig næringsdrivende har som kjent ikke krav på tilsvarende fradrag i sin inntekt. Er Regjeringen oppmerksom på denne forskjellsbehandlingen og har Regjeringen vurdert tiltak som i større grad kan likestille lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende etter skatt?

God dag! Det er for så vidt riktig at minstefradraget i lønn overstiger normale utgifter til inntektens erverv, mens enkeltpersonforetak får fradrag for sine faktiske utgifter. Utgiftsfradraget for enkeltpersonforetak bidrar imidlertid til å redusere både alminnelig inntekt og den beregnede personinntekten fra næring, og er sånn sett "mer verdt" enn minstefradraget, som kun gis i alminnelig inntekt. Dette er en av flere forskjeller i skattleggingen av lønnsmottakere og enkeltpersonforetak. En annen forskjell er at enkeltpersonforetak ikke betaler arbeidsgiveravgift. I sum gjør disse forskjellene at det ikke er helt enkelt å sammenligne skattleggingen av lønnsmottakere og enkeltpersonforetak, og det er ikke slik at enkeltpersonforetak nødvendigvis kommer dårligere ut enn lønnsmottakere. Vi vil imidlertid gå gjennom skattleggingen av enkeltpersonforetak når vi nå evaluerer skattereformen 2006.

Beste hilsen Sigbjørn Johnsen

Kildeskatt

Emigrert, 11.05.2010, kl.13:30:

Vil arbeidet med kildeskatt bli påvirket av rev.? Det er et faktum at innføringen av kildeskatt har rammet et stort antall personer som har bosatt seg utenfor Norge på en måte som sikkert ikke var hensikten da Kildeskatte trådte i kraft 1.jan 2010. Det er nesten umulig å få kontakt med personer i Skatteetaten som kan nok om skatteavtalene. Dette gjelder både muntlig og skriftlig henvendelse. På etatens websider blir det opplyst at alle utenlandsaker skal behandles av Skatt Nord. Dette ser ikke ut til å være tilfelle, snarere at du blir henvist til diverse, tilfeldige skattekontor på østlandet. For mange utflyttede har det vært svært vansklig å få tak i dokumentasjon som kreves før vedkommenes sak blir behandlet. Dette har medført at skattetrekk blir gjennomført på en måte som om personen skulle være bosatt i Norge eller at kildeskatt på 15% blir trukket på inntekter som ikke ville blitt skattet i Norge. Også på inntekter for personer som allerede flere år tilbake er etablert hos Skatteetaten som flyttet. Problemet er alvorlig for denne gruppen. Takk for svar.

God dag;

Kildeskatten blir ikke berørt i RNB. De som hittil i år har fått trukket kildeskatt fordi nødvendig dokumentasjon på utenlandsoppholdet ikke er framlagt, vil få tilbakebetalt for mye i trukket skatt når slik dokumentasjon foreligger.

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

NUF - Norsk Utenlandsk Foretak

NARF v/ Per-Ole Hegdahl, 11.05.2010, kl.09:57:

Antallet NUF-foretak i Norge er i ferd med å passere 30 000 foretak. At Norske virksomhetsutøvere går veien om utlandet og etablerer virksomhet der, for på denne måten å komme i posisjon til å starte NUF-filial i Norge, sier veldig mye om norske virksomhets-etableringsformer. I korte trekk anses AS-reglene som formalistiske og kompliserte samtidig som at AS-formen stiller krav om aksjekapital på kr 100 000 samt medfører revisjonskostnader på kr 20 000 pr år. For EPF-formen er det særlig det personlige ansvaret og dårligere trygderettigheter enn for ansatte som påvirker mange virksomhetsutøvere til å velge NUF. Har Regjeringen vurdert tiltak - utover endringer i revisjonsplikten - for å demme opp for utviklingen av antallet NUF-foretak?

Foruten vurdering av revisjonsplikten er denne regjeringen generelt opptatt av regelverksforenklinger for små foretak, hvilket vil kunne bidra til redusere antall NUF-etableringerved at det blir enklere å drive virksomheten gjennom norks foretak. Vi vurderer flere regelverksforenklinger. 

Også Skatteunndragelsesutvalget foreslo enkelte tiltak for å redusere antallet NUF etableringer, blant annet å forby slike etableringer der ”hovedselskapet” var etablert utenfor EØS-området.

Beste hilsen Sigbjørn Johnsen

 

Finanskrise

Anders, 11.05.2010, kl.13:40:

Hvorfor strammer dere inn i oljepengebruken når det er fare for ny finanskrise? Burde dere ikke heller planlegge ny tiltakspakke?

God dag, Anders

Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen. Etter nedgang i 2. halvår 2008 og inn i 2009 tok den økonomiske aktiviteten seg opp igjen fra 2. kvartal i fjor. Mens BNP hos våre handelspartnere falt med over 3 pst. i 2009, anslås ned­gangen hos oss til 1,5 pst. i fastlandsøkonomien. For 2010 anslås en oppgang på vel 2 pst. og neste år til 2¾ pst. 
 
Situasjonen i Hellas er alvorlig. Landet har kommet i en dyp og akutt stats­finansiell krise. Stabiliseringsprogrammet som Hellas, IMF og EU ble enige om 2. mai, skal sikre at den greske staten kan betjene sin gjeld framover. Krisen i Hellas har ført til uro rundt den finansielle stillingen til andre land i euroområdet med høy eller raskt økende statsgjeld og svake vekstutsikter, som Portugal, Irland, Spania og Italia. EU-landene ble natt til 10. mai enige om omfattende nye ordninger for finansiell støtte til utsatte euroland i form av lån eller garantier. Offentliggjøringen av tiltakene ble godt mottatt i markedene. Den statsfinansielle krisen utgjør likevel et betydelig usikkerhetsmoment for den videre økonomiske utviklingen i Europa.
 
Norske myndigheter følger situasjonen nøye ut fra den virkning krisen i euroområdet kan få for norsk økonomi. Men slik vi nå ser det, er det ikke behov for noen særskilte tiltak fra norske myndigheter. Men krisen i Hellas har vist oss hvor viktig det er å holde orden i egen økonomi. Derfor har regjeringen valgt å redusere bruken av oljeinntekter med 17 mrd.kroner. 
Vi har allikevel i RNB funnet rom for noen prioriteringer, bl.a. tiltak for verftsindustrien, samferdsel, jernbane og arbeidsmarkedstiltak.

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

Eldrepensjon.

B Pensjonist., 11.05.2010, kl.11:38:

Jeg gik av med pensjon som 65 åring, fyller 67 år i 2011. Hvor mye stiger min pensjon, i prosent.

God dag

Reguleringen av pensjonen for i år vil være en del av trygdeoppgjøret som kommer senere i vår.

Fra mai 2011 og som en del av pensjonsreformen vil pensjonen bli regulert med en fast prosentsats som er lønnsveksten minus 0,75 prosent.

Vennlig hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

Representasjon

NARF v/ Tommy Johnsen, 11.05.2010, kl.10:15:

Ved representasjon gis det fradrag for mat og drikke herunder øl med inntil kr 360 pr pers. NARF har foreslått å likestille vin med øl, da vi finner det urimelig at skattereglene skal initiciere øl fremfor vin. Har Regjeringen vurdert å endre disse reglene?

Den saken har vi til vurdering nå. Det kommer en avklaring ganske snart!

Vennlig hilsen Sigbjørn Johnsen

AldersPensjon.

H N, 11.05.2010, kl.14:19:

Hvor mye stiger en AFP pensjon, i prosent. Den stiger vel ikke, vi har vel nok.

God dag

Reguerlingen av AFP vil være en del av trygdeoppgjøret som kommer senere i vår.

Vennlig hilsen

Sigbjørn Johnsen

Utivdet mva på kultur og idrett

Tone Lien, Birkebeinerrittet AS, 11.05.2010, kl.10:43:

Birkebeinerarrangementene og mange andre store idrettsarrangment i Norge (Skarverennet, Norway Cup, Grenserittet, Holmenkollen SkiMaraton m.m.) har det alt vesentlige av sine inntekter fra deltakelse (startkontingent). Det legges ned utallige dugnadstimer for å få avviklet disse arrangementene. Bare Birkebeinerarrangementene har 4900 frivillige i løpet av 2010. Er det slik at startkontingent nå blir avgiftspliktig? Disse er jo betalt inn i 2009 for Birkebeinerrittet og FredagsBirken og vi kunne da ikke kreve inn mva.

God dag; Tone

Det blir ikke foreslått moms på startkontingenter.

Lykke til med arrangementene. Jeg blir å finne på rennets startstrek i 2011. Budsjettkonferanse og lange kvelder(netter) "ødela" oppkjøringen til årets renn.

Hils de andre på kontoret.

Beste hilsen

Sigbjørn

Rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende (EPF)

NARF v/ Per-Ole Hegdahl, 11.05.2010, kl.09:34:

Virksomhetsutøver som driver EPF er gjenstand for fortløpende beskatning gjennom foretaksmodellen. Det innebærer at høy inntekt 1 år medfører høy beskatning samme året. Dette i motsetning til virksomhetsutøvere som har etablert AS, som gjennom aksjonærmodellen kan fordele inntekten de tar ut av virksomheten til forbruk over flere år. Foretaksmodellen innebærer en skjerpet beskatning av selvstendig næringsdrivende i forhold til virksomhetsutøver som driver samme næring gjennom AS. Har Regjeringen vurdert denne diskrimineringen i forbindelse med revidert budsjett?

God dag! Vi hadde en stor skattereform i 2006, hvor det ble innført skatt på utbytte samtidig som det ble gjort en del endringer i skattleggingen av enkeltpersonforetak. Hensikten var å få en utjevning av skatten på arbeid og aksjeutbytte for å sette en stopper for tilpasningene som var et problem før reformen. Nå er vi i gang med å evaluere denne skattereformen. I evalueringen vil vi blant annet se på om skattesystemet likebehandler ulike virksomhetsformer.

Hilsen Sigbjørn Johnsen

Studentene

Andreas, 11.05.2010, kl.10:42:

Hva med ll månders studiestøtte til studentene? Studiestøtten har hatt lavere vekst enn prisøkningen og boligprisene. Fulltids studenten er snart dø, siden man ikke overlever kun på studiestøtten. Skulle gjerne sett at du levde i 10månder uten annen inntekt en studiestøtten.

God dag

Regjeringen har satset betydelig på høyere utdanning de siste årene, blant annet gjennom opprettelse av nye studieplasser.

Revidert Nasjonalbudsjett er ikke noe nytt statsbudsjett, men en revidering av det budsjettet som ble lagt fram i fjor høst. Ved revideringen av budsjettet har Regjeringen lagt stor vekt på å styrke budsjettbalansen. Dette er viktig, ikke minst av hensyn til konkurranseutsatte næringer. Innenfor disse rammene har vi funnet rom for enkelte satsinger på noen få prioriterte områder som arbeidsmarkedsiltak, tiltak for verftsnæringen og samferdsel. Generelt hører imidlertid nye store satsinger hjemme i de årlige statsbudsjettene.

Vennlig hilsen

Sigbjørn Johnsen

Moms for bygging av idrettsanlegg

Ole-Petter Brendstuen, daglig leder Kvam IL, 10.05.2010, kl.23:33:

Kvam IL har arbeidet i 2 år med å realisere en plasthall (flerbrukshall) i bygda. Budsjettet er på kr 5,5 mill eks mva. Kr 6,8 inkl mva. Hele bygda står på hodet for å skaffe de nødvendige midlene for å lykkes. Vi kan klare målet dersom vi ikke må betale moms i tillegg. Hallen er ikke spillemiddelberettiget da det er en plasthall. Kommer det nye regler som fører til momsfritak for idrettslag som bygger slike anlegg, eller må prosjektet skrinlegges?

God dag;

Regjeringen følger i RNB opp det tidligere annonserte forslaget til en momskompensasjonsordning for idrettsanlegg. Bevilgningen i 2010 foreslås til 50 millioner kroner.

 

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

OPS og andre finansieringsformer

Eivind Hildre, 11.05.2010, kl.13:48:

Hvorfor er regjeringen (og finansministeren spesielt) motstander av å tenke nytt ift finansiering av infrastruktur (veier og jernbane) i Norge? Ja, vi har mye penger på bok, men alternativene har åpenbare fordeler mhp hurtigere fremdrift, planlegging og kostnadskontroll (i stedet for "klattvis" finansiering over de årlige budsjettene)

God dag, Eivind

Norge har ikke noe behov for å finansiere store utbygginger med lån, og lånefinansiering av samferdselsprosjekter skaffer oss ikke økt realøkonomisk handlingsrom. Lånefinansiering øker derimot kostnadene ved samferdselsprosjekter. Når du har penger på bok, så kjøper du ikke varer på avbetaling. Økt bruk av slike finansieringsordninger vil dessuten undergrave handlingsregelen og svekke statsbudsjettet som et finanspolitisk styringsmiddel.

Dagens budsjettsystem legger godt til rette for at igangsatte investeringer kan sikres tilstrekkelige midler til å kunne ferdigstilles uten unødvendige forsinkelser. Etter dagens system innebærer Stortingets behandling og godkjennelse av kostnadsrammen for et prosjekt en fullmakt til å inngå rettslig bindende kontrakter med entreprenører og leverandører for hele kontraktsperioden.

Det er et politisk spørsmål i hvilken grad man velger konsentrert satsing på enkelte, prioriterte utbygginger. Regjeringen har i Nasjonal transportplan tatt grep med å skjerme noen særskilt prioriterte prosjekter ved å prosjektfinansiere dem på egne poster. Formålet med å skille ut enkeltprosjekter på egne poster er å gi Statens vegvesen og Jernbaneverket mulighet til å se utbygging av hele strekninger i sammenheng, slik at man kan sikre en mest mulig effektiv utbygging

Hilsen

Sigbjørn Johnsen 

Fordelsbeskattning av månedskort

David, 10.05.2010, kl.19:32:

Når blir skattereglene endret slik at månedskort for kollektivt transport betalt av arbeidsgiver ikke fordelsbeskattes? Er det ikke slik at dagens regelverk diskriminerer de kollektivreisende og bidrar til stadig vekst i personbiltrafikken? Ville det ikke miljøpolitisk vært mer riktig med fordelsbeskatning av gratis parkeringsplass på jobben?

I prinsippet bør alle ytelser fra arbeidsgiver regnes som skattbar inntekt. Når det gjelder ytelse i form av gratis parkering har vi ikke funnet noen praktisk god måte å behandle det som skattbar inntekt. Skattefritak for ytelse i form av betalt månedskort? Hvis jeg har noen kroner igjen på budsjettet ville jeg heller brukt det til å styrke kollektivtrafikktilbudet. Slik som vi i dette reviderte budsjettet har klart å finne 210 millioner ekstra til vedlikehold av jernbanen. Vi får mer miljø for penga ved å styrke tilbudet enn ved skattelette!

Hilsen Sigbjørn Johnsen

Avgift på forbrenning av avfall

Stein Tveie, 11.05.2010, kl.13:09:

Regjeringen foreslår å avvikle avgiften på forbrenning av avfall fra 1. oktober 2010. Avgiften har hatt til formål å prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og dermed stimulere til redusert avfallsmengde, økt materialgjenvinning, utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og rensing av utslipp. En avvikling av avgiften vil dermed trekke i retning av økte avfallsmengder, redusert materialgjenvinningen, mindre utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og økte utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), og svoveldioksid (SO2), dioksiner, tungmetallene kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), krom (Cr), mangan (Mn), arsen (As) og nikkel (Ni). Er dette god miljøpolitikk?

God dag;

Dagens CO2 avgift er en generall avgift som er lite treffsikker. Vi mener at viktige miljøhensyn kan ivaretas gjennom konsesjonsvilkår og utslippskrav til forbrenningsanlegg. I tillegg vil en fjerning av avgiften fra 1. oktober falle sammen med et lignende avgiftsfritak i Sverige. Dette vil styrke konkurransemulighetene for norske fjernvarmeanlegg. Mer bruk av energibærerer som kan erstatte forsilt brennstoo er også et viktig miljøtiltak.

 

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

Til toppen