Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Nettmøte om Statens pensjonsfond

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Les blant annet hva finansminister Sigbjørn Johnsen har svart på spørsmål om aktiv forvaltning, oljeutvinning og etisk forvaltning.

Finansminister Sigbjørn Johnsen la frem stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009 i dag. Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter, og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Her kan du stille spørsmål direkte til finansministeren om alt du lurer på om fondet. 

Spørsmål og svar under nettmøter på regjeringen.no omfattes av forvaltningens arkiveringsplikt etter arkivloven med forskrifter og innsynsretten etter offentlighetsloven. Alle spørsmål til nettmøtet vil derfor bli tilgjengelig i ettertid.

Nettmøtet er tidsavgrenset og det kan ikke påregnes at alle spørsmål blir besvart.
Dersom du ønsker at departementet skal følge opp saken videre eller dersom du ønsker å få et mer utfyllende svar på dine spørsmål, må du henvende deg skriftlig til departementet per e-post, per kontaktskjema eller sende et vanlig brev.


Vil dere sørge for skikkelig etisk forvaltning?

Geir, 26.03.2010, kl.14:44:

Tenker på at investeringene som gjøres er innenfor etiske normer. At fondet ikke invisterer i etisk problematiske selskaper, mth. barnearbeid, utnytting av den tredje verden, militær/våpenprodusenter osv.

Hei Geir,

Vi har en del begrensninger på investeringene i dag. For eksempel investerer vi ikke i selskaper som produserer ulike våpen som kjernevåpen, landminer og klasebomber. Nylig har vi også utelukket selskaper som produserer tobakk.

Samtidig er det ikke sånn at vi er mer etiske jo mer vi trekker oss ut av. I mange tilfeller er det bedre å bruke eierskapet til å forsøke å påvirke selskaper til å forandre seg. For eksempel har Norges Bank som forvalter fondet for oss gjort en stor innsats for å redusere barnearbeid i selskaper vi investerer i.

I forbindelse med evalueringen av de etiske retningslinjene i fjor hadde vi en bred gjennomgang av hvilke virkemidler vi skal bruke for å få en ansvarlig forvaltning av fondet. Det har vi samlet informasjon om i et eget hefte som du finner på nettsidene i Finansdepartementet.

Det var de spørsmålene vi rakk denne gang - på vegne av Sigbjørn Johnsen og meg selv takker jeg for mange og gode spørsmål.

God påske til dere alle!

Vennlig hilsen

Hilde Singsaas

 

Tenkte jeg det ikke

Arne, 26.03.2010, kl.14:53:

Svada svar!! Jeg ser at kommende generasjoner kommer til å arve ruiner. OG dere har ikke tenkt å gjøre noe med det. Gå av ! Det er nesten for sent alerede.Invister i fremtidig infra struktur nå! Alle land har arbeids kraft. Vi kan invistere i veier og ting som består. dårlige veier og offentlige bygg forfalle fort! Dere skjønner det bare ikke. Har dere vert ute og sett på hva som foregår?

Hei

Norge har høye oljeinntekter, men disse inntektene er der ikke evig. For at også de som kommer etter oss skal få glede av oljeformuen, setter vi pengene inn på et fond og bruker avkastningen. I år bruker vi nesten 150 mrd. oljekroner over statsbudsjettet. Disse pengen hjelper oss til å løse mange viktige oppgaver. Vi bygger vei og jernbane, men også satsing på utdanning, helse og barnevern er viktige investeringer for framtida.

Vennlig hilsen Hilde Singsaas

 

Dette skjønner jeg ikke.....

TrudeLutt, 26.03.2010, kl.14:43:

Det snakkes stadig om at alle pengene på "oljefondet" er til kommende generasjoner Er det virkelig bedre å ha penger i banken istenfor å utvikle landet vårt? Hvorfor ikke invitere, som gjøres i andre rike land,... inviter 25.000 ingeniører, veiarbeidere, byggningsarbeidere til å bygge veier, nye skoler, sykehus og sykehjem. Alle får norsk lønn, bor på hotell elller bolig-rigger, men selvfølgelig ikke en snarvei til oppholdstillatelse. Er det ikke bedre for kommende generasjoner å leve i et oppdatert land?

Hei

Selv om vi også skal dele oljeformuen med framtidige generasjoner, bruker vi allerede i dag mye oljepenger. Bare i år bruker vi nærmere 150 milliarder oljekroner over statsbudsjettet. Dette bidrar til å finansiere viktige oppgaver som veibygging, utdanning og omsorg.

Gjennom å sette oljepengene i et fond og bruke avkastningen, sørger vi både for dagens og morgendagens generasjoner.

Vennlig hilsen

Hilde Singsaas

 

Investeringer i internasjonal gamblingsindustri

Anne-Karin Kolstad, 26.03.2010, kl.11:10:

Den norske stat har vært trukket for retten flere ganger av internasjonale gamblingsselskap som vil knuse det norske spillmonopolet. Allikevel er Oljefondets investering i gamblingsektoren økt fra ca 2 mrd i fjor, til nesten 3 mrd i år. I 2006 og 2007 var inevesteringene henholdsvis 2,8 mrd og 2,9 mrd. Burde den norske stat investere i slike selskap som regjeringen selv betegner som uetiske og som av tidl kulturminister Giske i norsk rettsak har betegnet som "narkobaroner"?

Hei Anne-Karin,

Vi hadde en bred gjennomgang av de etiske retningslinjene for fondet i fjor. Vi fikk inn mange innspill om hvordan retningslinjene skulle justeres. Et utgangspunkt var at uttrekk er et sterkt virkemiddel, og at vi bare skal benytte dette der det er en bred politisk enighet om at det er riktig.

Av alle høringsuttalelsene vi fikk inn, var det særlig mange som tok opp spørsmål om investeringer i tobakk. Det var ikke noe tilsvarende bredt ønske om å utelukke andre bransjer. Da vi la fram resultatene av evalueringen for Stortinget i fjor, la vi opp til å utelukke aksjer i tobakkselskaper. Det fikk regjeringen tilslutning til.

Vennlig hilsen

Hilde Singsaas 

 

Handlingsregelen

Arnt O. Kastet, 26.03.2010, kl.14:16:

Hvorfor investerer vi ikke mer av fondet i infrastruktur for å bedre framtidas konkurransekraft? Vet dette er utafor tema, men hvorfor sier du etter sigende nei til å støtte den meget viktige Bratsbergbanen?

Hei Arnt

Vi trenger en regel for hvordan vi gradvis kan øke bruken av oljeinntekter uten at vi bygger ned konkurranseutsatte næringer for mye. Handlingsregelen er en slik regel. Den bestemmer hvor mye oljeinntekter som samlet kan brukes over statsbudsjettet. Investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur kan bidra til framtidig produksjon og sysselsetting. Men det kan også satsing på utdanning, forskning og helse.  Disse oppgavene må løses innenfor en forsvarlig makroøkonomisk ramme, som handlingsregelen gir oss.

Vennlig hilsen Hilde Singsaas  

 

Forholdet mellom privat og offentlig forbruk

Claes Gilljam, 26.03.2010, kl.14:28:

Forandrer seg forholdet mellom privat og offentlig forbruk når skattenivået behodles uendret? Hvis det private forbruket øker mer enn det offentlige så burde det kanskje være mulig å vurdere en justering av skattenvået, slik at vi slipper offentlig fattigdom mens den private rikdommen øker?

Hei Claes

Sigbjørn Johnsen måtte løpe videre, så nå er det jeg som svarer på spørsmål i hans sted.

Regjeringen står fast på skatteløftet som sier at vi ikke skal øke det samlede skatte- og avgiftsnivået. Når det private forbuket har økt de siste årene, skyldes det ikke minst at mange flere har kommet i arbeid.

Det private forbruket blir også påvirket av andre forhold enn skattenivået, for eksempel hvor mye folk må betale på lånene sine. For å møte finanskrisen satte Norges Bank renta kraftig ned. Dette har i sin tur bidratt til økt kjøpekraft blant mange nordmenn og er også noe av forklaringen på at forbruket vokser.

Vennlig hilsen

Hilde Singsaas

Statssekretær

 

Oljeutvinning og fond

Geir, 26.03.2010, kl.12:44:

Over tid har det vært en økning i oljeprisen, dvs at inntektene fra oljen har økt, til tross for lavere utvinningstakt. I et slikt perspektiv, og gitt at oljeprisen fortsetter å øke, er vel fremtidig oljeutvinning mer profittgivende enn å ha en maksimal oljeutvinning med dagens priser som settes i fond med realavkastning på 4%? Bør vi redusere oljeutvinningen og heller vente? Det hadde også garantert neste generasjon noen oljeinntekter.

God dag Geir,

Hvis vi ser historisk på det, har det vært svært store svingninger i oljeprisen. For 12 år siden var den under 10 dollar, og i 2008 oppe i 150. Vi har fortsatt svært mye av vår formue i form av olje under havbunnen. Jeg mener vi reduserer risikoen i vår samlede formue om vi flytter en del av formuen over i et fond der vi sprer investeringene på mange selskaper i ulike land.

Hilsen Sigbjørn Johnsen

 

Bruk pensjonsfondet til økning av innenlands BNP

Glenn Westbye, 26.03.2010, kl.13:35:

Det er latterlig å inneha 1.8% av alle verdens aksjer eller 3% i tusenvis av bedrifter. Skal Norge under noen omstendighet klare sine pensjonsforpliktelser eller aller verst sine enorme økonomiske forpliktelser med å lønne et vannvittig byråkrati, så må man øke innenlands BNP, derfor: Kjøp opp styrende aksjeporteføljer, gjerne i mat, energi, teknologi o.s.v. ( bransjer som aldri går tilbake) Flytt hjem hovedkontorene til Norge å få beskattet dem her som moderselskap. Det er hvis det ikke kommer en krig eller noen enorme ulykker det eneste Norge kan klare sine forpliktelser på i fremtiden. Man må også være oppmerksom på at det er svært viktig i fremtiden for å få fri flyt i arbeidslivet at private og offentlige pensjoner blir likesilt, slik at unødige offentlig ansatte kan gå til næringslivet Man må virkelig begynne å tenke på hva man gjør i det offentlige når man i siste regjeringsperiode ansatte 74000 mennesker, derav kun 8000 til inntekt for det vi trenger pleie, omsorg, politi o.s.v. Utgiftene hvert år til de 66 000 som fikk kontorarbeidsplass et eller annet sted i det offentlige beløper seg altså til nær 60 milliarder hvert år, eller 10% av et normalt Statsbudjett.

God dag; Glenn

Vi bruker allerede mye av oljepengene til innenlandske formål. Siden oljeeventyret startet har vi hatt oljeinntekter på omlag  5500 milliarder. Vi har brukt omlag halvparten av dette til innenlandske formål.

Det er viktig at vi passer på at vi hvert år ikke bruker så mye at det fører til økte renter og økt kronekurs. Derfor er hensynet til den innenlandske verdiskapningen helt avgjørende for hvordan vi styrer den økonomiske politikken.

Beste hilsen

Sigbjørn

 

Utdanning

Ørjan Arntzen, 26.03.2010, kl.13:03:

Hei Sigbjørn! I forbindelse med neste statsbudsjett er det mye fokus på kutt. Tidvis kan en nesten få på følelsen at det ikke skal satses på noen områder det kommende år. Spørsmålet mitt til deg er hvordan statsbudsjettene den kommende regjeringsperioden vil være langsiktige? Og da tenker jeg spesielt på satsing på kunnskap generelt, og høyere utdanning spesielt. Mvh Ørjan Arntzen Studentenes Landsforbund

God dag Ørjan,

Vi har brukt mye ekstra penger over budsjettet for å motvirke effektene av finanskrisen. Men da er det viktig at vi også klarer å holde igjen på pengebruken når virkningenen av krisen etterhvert avtar. Det er nødvendig for å legge grunnlag for en trygg og stabil økonomi framover - ikke minst til beste for dere studenter som snart skal ut i arbeidslivet.

Selv om vi må holde noe igjen i forhold til tidligere, vil vi også i åra framover bruke mye oljepenger. Vi legger vekt på kunnskap og utdanning. Det er gode investeringer for framtida. Men vi må klare å prioritere det innenfor en ramme som samlet er fornuftig.

Hilsen Sigbjørn Johnsen

 

OPS veg og banefinasiering

Erik Mønness, 26.03.2010, kl.13:31:

Det er vel rett at det er staten som får billigst finansiering (ditt argument?). Men vil ikke privat finansiering trekke inn kjøpekraft fra andre sektorer, slik at vi kan få mer veg nå uten å presse økonomien (øke totalforbruket)?

God dag; Erik

Den viktigste måten vi kan trekke inn privat kjøpekraft på er gjennom skatter og avgifter. Det er allerede slik idag at mange veier delvis privatfinansieres. Dette skjer gjennom bompenger. Bompengeselskapene kan så låne til selve veibyggingen og betale renter og avdrag med bompengene.

Spørmålet om hvor mye veier vi skal bygge, er også et spørsmål om det vi kaller rammene på statsbudsjettet. Disse vil øke med omlag 100 Mrd i denne transportplan perioden. I 2010 er det bevilget i alt omlag 28 milliarder til vei og bane.

Beste hilsen

Sigbjørn

 

aktiv forvaltning

Fadder, 26.03.2010, kl.12:57:

Hei Sigbjørn, synes du gjør en god jobb som finansminister. Lun humor og godt humør! Jeg har et spørsmål til deg angående investeringene dere planlegger i eiendom: Vil det ikke være en (for) stor politisk risiko forbundet med eiendomsinvesteringer? Jeg tenker på for eksempel endringer i lover og regler i andre land. Dette skjer jo ganske hyppig på eiendomssiden. Samtidig er jo aktivaklassen langt mindre likvid enn for eksempel aksjer og obligasjoner. Hvordan vil dere ta høyde for likviditets- og politisk risiko i avkastningskravet? Et annet eksempel på politisk risiko er hvis et bygg hvor den norske stat er medeier kollapser, hvordan vil dette påvirke bilaterale forhold landene imellom? Er det gjort en grundig vurdering av dette?

God dag,

Som du kanskje vet har vi brukt lang tid på å vurdere spørsmålet om investeringer i fast eiendom. Jeg mener at slike investeringer kan spre risikoen i fondet ytterligere. Eiendom er den største aktivaklassen etter aksjer og obligasjoner, og investeringene passer godt inn i fondet.

Du skriver at eiendom er lite likvid. Mindre likvide investeringer som eiendom er godt egnet for SPU fordi vi har en lang horisont på investeringene.

Du nevner også at investeringer i fast eiendom har mange sider ved seg som skiller det fra børsnoterte aksjer og investeringer i obligasjoner. Nettopp derfor har vi sagt at vi vil bruke den tiden som er nødvendig for å bygge opp en eiendomsportefølje i et forsvarlig tempo.

Hilsen Sigbjørn Johnsen

 

ulogisk om handlingregelen

Arne., 26.03.2010, kl.07:03:

Målsettningen til den norske regjering er endelig nåd, vi har europas dårligste veier viser målinger. spørsmlet blir; Når vi overlater et samfund til kommende generasjoner der offentlige (OFFENTLIGE) byggninger, veier annlegg er i ruiner. Hvordan skal våre barn(Som du hevder vi må tenke på) kunne reparere, eller rive for å bygge nytt? Gjelder ikke handlingsregelen i fremtiden? Hvis vi ikke kan vedlikeholde, bygge nytt, da kan de vel ikke gjøre det i fremtiden heller? Skjønner du spørsmålet?? Hilsen skuffet velger som nå ikke velger lenger. Vurderer å politianmelde dere kollektivt for samfunds fienderi og mangel på styring. (Kjenner jeg dere rett svarer dere ikke på denne)

God dag; Arne

Vi bruker i dag store beløp både på nyinvesteringer og vedlikehold. Ikke minst bruker vi mye på utdanning og forskning. . Den viktigste investeringen vi kan gjøre, er å ha en godt utdannet og kompetent arbeidskraft for framtida. Det er ikke først og fremst pengene som avgjør hvordan vi får det, men at vi har nok og god arbeidskraft.

 

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

Når og til hva skal midlene brukes?

Steinar Grjotheim, 26.03.2010, kl.11:12:

Hvis en ser bort fra den årlige bruken av oljefondet, er det noen retningslinjer for når "resten" av fondet skal brukes og til hva?

Godag Steinar

Tanken bak fondet er at oljeinntektene også skal komme framtidige generasjoner til gode. Derfor legger vi opp til å bruke avkastningen av fondet, mens kapitalen blir stående. Overføringen fra fondet til statsbudsjettet er ikke øremerket et spesielt forrmål, men setter oss i stand til å løse offentlig sektors mange oppgaver på en bedre måte. 

Hilsen Sigbjørn Johnsen  

 

Changes to the benchmark and active managment?

Pirkko Juntunen, journalist, London, 26.03.2010, kl.13:14:

Dear Sir, The academic report in January suggested that there would be performance benefits in creating a customised benchmark for the Global fund - that there would be a risk budget and instead of optimal allocation of assets there would be an allocation risks?How likely is it that you are taking this route and what is the time frame for this? What would this mean for the management of the fund i.e. external vs. internal mandates? Also, recently real estate was added to the asset mix in the portfolio, are there any plans or discussions to add any other asset classes? As I understand private equity is on the cards? What is the timeframe for this and at which stage is the process now?

Hello Pirkko

Thank you for your interest in the fund. We will come back to these questions in the next report on the fund in the spring of 2011.

Best regards Sigbjørn Johnsen

 

Hvorfor endrer man reglene for investeringer istatsobligasjoner?

Birger, Lørenskog, 26.03.2010, kl.12:32:

Ser av omtalen av statsobligasjoner at man endrer dette til å bli mer generelle retningslinjer for hvilke statsobligasjoner man ikke kan investere i. Hvofor det?

God dag; Birger

I dag kjøper vi ikke statsobligasjloner av Burma. Dette fordi landet er gjenstand for brede internasjonale sanksjoner. Vi innfører nå en generell regel som gjør at vi kan utelukke andre land som blir gjenstand for tilsvarene internasjonale reaksjoner.

Det er likevel slik at fondet ikke skal "ta over for" utenrikspolitikken. Den skal utøves av Regjeringen og Stortinget.

 

Beste hilsen

Sigbjørn

 

Koordinasjonsproblem

Edvard Olsen, 26.03.2010, kl.09:05:

Blir det etikkutvalget i Oljefondet, Finansdepartementet eller UD som skal avgjøre hvilke land/regjerninger vi ikke skal låne penger til? Har det blitt avgjort hvem som skal ha det endelige ordet hvis det er uenighet mellom disse?

God dag Edvard

Etikkrådet skal vurdere de selskapene vi har investert i - ikke land. Hvis vi skulle utelukke flere land enn Burma når det gjelder statsobligasjoner, er det noe regjeringen må beslutte.

Hilsen Sigbjørn Johnsen

 

Hvorfor kan jeg ikke sette mine penger i Statens pensjonsfond?

Småbarnsfar, 26.03.2010, kl.03:11:

Hei Hvorfor har ikke privatpersoner anledning til å ta del i verdiutviklingen i Statens Pensjonsfond? Rent teknisk burde det være overkommelig å tilby fondssparing priset på nivå med et indeks-fond. Prisnivået på fond og marginene til finansselskaper i Norge viser at det er på høy tid med sterkere konkurranse til gode for forbrukere flest.

God dag;

Det kunne jo vært en interessant tanke, men det vil nok ikke bli gitt muligheter for det. Likevel er det slik at du som alle andre i landet, både direkte og indirekte får del av den verdiskapningen fondet gir.

For det første bruker vi hvert år mye av pengene i stasbudsjettet til ulike formål( avkastnignen på 4 pst) og fondet er viktig for å kunne betale for framtidig velferd og pensjoner.

 

Beste hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

Investering i fattige land?

Øyvind Eggen, 26.03.2010, kl.13:34:

SPU har hittil vært forvaltet under ganske sterke geografiske begrensninger (gjennom referanseporteføljen og den tidligere "landlista") som har hindret investeringer i utviklingsland. De fleste andre store kapitalforvaltere (inkl offentlige pensjonsfond) som jeg har sammenlignet med, har investert langt større andeler av sin kapital i såkalte fremvoksende markeder. Et problem er at denne begrensningen antakelig har kostet oss i form av redusert avkastning: Indekser viser at fremvoksende markeder samlet har gitt nesten dobbelt så høy avkastning som industrilands markeder de siste 10-12 år. Jeg tror ikke det er noe som tyder på at dette vil endre seg vesentlig i framtiden. Noe annet, og mer alvorlig, er at Norge gir fra seg en unik sjanse til å skape arbeidsplasser, vekst og velstand i fattigere land, samtidig som vi kan sikre velferd for kommende norske generasjoner! Det er en unik sjanse til å kombinere utviklingspolitiske og økonomiske interesser, og samtidig tjene penger på det. La meg legge til at regjeringen jevnlig oppfordrer norsk næringsliv til å investere i utviklingsland. Da virker det merkelig at man i liten grad gjør det selv. Jeg vet at det har skjedd noen endringer de siste årene som gir Norges Bank større rom for å investere i utviklingsland (selv om det er vanskelig å se effekten ennå). Spørsmålet mitt er: Vil regjeringen gå videre i samme retning, altså å legge til rette for enda flere investeringer i fattigere land? (jeg tenker selvsagt ikke først og fremst på de aller fattigste landene, som har mange problemer og der mekanismer som Norfund er bedre egnet. Jeg tenker på å flytte en større del av kapitalen til de mange relativt velfungerende utviklingsland som har kapitalmarkeder og voksende økonomier, og akseptabel risiko).

God dag Øyvind

Det er riktig at investeringer i framvoksende land de siste årene har hatt en høyere avkastning, men det er også høyere risiko ved slike investeringer. Dette er forhold vi må veie mot hverandre.

Vi har gradvis økt investeringene i disse markedene. For et par år siden økte vi andelen framvoksende markeder i den referanseindeksen Finansdepartementet fastsetter fra 5 til 10 prosent. Det betyr at vi nå har investert rundt 150 mrd kroner i aksjer i disse markedene, og investeringene vil øke etterhvert som fondet vokser framover. Det synes jeg er store investeringer, men det er naturlig å vurdere omfanget med jevne mellomrom.

Hilsen

Sigbjørn Johnsen

 

Etikkrådet

Kari :-), 26.03.2010, kl.12:35:

Det har vært mye diskusjon om små ressurser hos etikkrådet. Vurderer du å øke disse for å styrke ansvarlige investeringer, som det så fint heter?

God dag; Kari

Etikkrådet har blitt styrket de siste årene. De har selv gitt uttrykk for at de har de ressursene de trenger. Og vi vil fortløpende vurdere behovet for evetuelle økte ressurser til dette arbeidet.

Det er fornuftig å stille spørsmål ved ressursbruk med jevne mellomrom.  Samtidig må vi være realistiske. Vi eier en liten andel av verdens børsnoterte selskaper – mer enn 8 000 til sammen. Da er det ikke mulig å fullt ut sikre seg mot at SPU er investert i selskaper som det av ulike grunner vil kunne reises kritikk mot.

Vi tåler å leve med en nærgående debatt og vi har som mål å følge utviklingen som skjer internasjonalt og å bidra til å sette en høy standard på dette området. 

Hilsen Sigbjørn Johnsen

Til toppen