Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Endringer i rederiskatteordningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innledning
I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det vedtatt endringer i rederiskatteordningen, samt overgangsregler som innebærer en gradvis innbetaling av skattekredittene i den tidligere ordningen per 31. desember 2006. Endringene trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det er vedtatt enkelte presiseringer og justeringer i rederiskatteordningen og overgangsordningen etter omleggingen, senest i forbindelse med budsjettet for 2009.

Jeg har besluttet at jeg vil gjøre ytterligere en endring i overgangsreglene til omleggingen av rederiskatteordningen, nærmere bestemt i forskriftsbestemmelsene om fond for miljøtiltak mv. Regjeringens målsetting med denne fondsordningen har vært å få gjennomført miljøinvesteringer, samtidig som utformingen skulle gjøre det mulig å føre fondsmidlene som egenkapital.

Endringen går ut på opphevelse av tidsfristen på 15 år for når selskapene må ha brukt avsetningen på fond for miljøtiltak mv. til investeringer i kvalifiserende miljøtiltak. I tillegg vil jeg foreslå en lemping i forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse for selskap med skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen. For selskap som ikke har skattekreditter ble forbudet avviklet i forbindelse med vedtagelsen av budsjettet for 2009, med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Som det fremgår nedenfor, drøftet jeg også disse problemstillingene i brev av 7. januar 2009 vedrørende representantforslag nr. 20 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve.

Alle endringer i rederiskatteordningen og overgangsreglene må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft.

Avvikling av tidsbegrensningen på 15 år for investeringer i miljøtiltak

Den tidligere rederiskatteordningen var skatteutsettende frem til det tidspunkt skipsfartsinntekter ble delt ut som utbytte til selskap utenfor rederiskatteordningen, eller selskapet trådte ut av rederiskatteordningen. Dette medførte at selskapene kunne opparbeide betydelige skattekreditter. Ved omleggingen av rederiskatteordningen ble det vedtatt overgangsregler, som medførte et oppgjør av disse skattekredittene, der to tredjedeler av beregnet gevinst skal tas til inntekt over ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den resterende tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak mv., jf. overgangsregler til endringer i skatteloven §§ 8–14, 8–15 og 8–17 vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107.

I forskriftsbestemmelsene om ordningen med fond for miljøtiltak mv. er det gitt vide rammer for hva slags tiltak som kvalifiserer til fradrag i fondene. Frist for å gjennomføre miljøtiltak er satt til utløpet av 2021. Jeg mener rederier som har planer om miljøsatsing har gode muligheter til å få brukt hele fondet til miljøformål innen denne fristen.

For Regjeringen har det vært viktig å lage regler som legger til rette for at en del av skatteforpliktelsene som er opparbeidet i den tidligere rederiskatteordningen skal kunne føres som egenkapital, og i Ot.prp. nr. 31 (2007–2008) s. 31 ble det lagt til grunn at dette i normaltilfellene kan skje for avsetningen på fond for miljøtiltak mv. Jeg vil imidlertid presisere at det er regnskapsreglene som er bestemmende for hvorvidt det skal avsettes for utsatt skatt på denne delen av gevinsten

Det har blitt anført fra blant annet Norges Rederiforbund og Den norske Revisorforening at de latente skatteforpliktelsene som knytter seg til fond for miljøtiltak mv. etter gjeldende regnskapsprinsipper ikke kan klassifiseres som egenkapital i rederienes regnskaper, selv om rederiene kan sannsynliggjøre at midlene skal brukes til miljøtiltak.

For å imøtekomme disse innsigelsene er det vedtatt enkelte justeringer som skulle sikre at ordlyden i overgangsreglene ikke hindrer at miljøfondene kan føres som regnskapsmessig egenkapital, jf. Ot.prp. nr. 31 (2007–2008). I tillegg har professorene Frøystein Gjesdal og Atle Johnsen ved Norges Handelshøyskole, på oppdrag fra Finansdepartementet, gjennomført en grundig utredning av spørsmålet om regnskapsmessige konsekvenser av bestemmelsene om fond for miljøtiltak mv. Gjesdal og Johnsen kom frem til at det kan knytte seg en skatteforpliktelse til miljøfondet. Om denne skal regnskapsføres, og hvordan den eventuelt skal måles, vil imidlertid avhenge av hvordan regelverket om miljøtiltak oppfattes og virker for det enkelte selskap. Det fremkommer av utredningen at verdien av forpliktelsen kan være null – det vil si at hele miljøfondet kan inngå i regnskapsmessig egenkapital. Gjesdal og Johnsen påpeker også at såkalte grønne målsetninger i seg selv kan gi grunnlag for egenkapitalklassifisering.

Utformingen av bestemmelsene om fond for miljøtiltak mv. medfører etter Finansdepartementets oppfatning at fondet kan klassifiseres som egenkapital i den grad rederiet har planer om miljøtiltak. Dette fremgår også av mine vurderinger i brev av 7. januar 2009 vedrørende representantforslag nr. 20 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve.

Det har likevel vist seg at revisjonsselskapene i praksis ikke har godtatt at avsetningen på fond for miljøtiltak mv. klassifiseres som egenkapital. De viser til at fondet må føres som skattegjeld inntil miljøtiltak faktisk er gjennomført og aktivert. For å sikre egenkapitalklassifisering har de argumentert for at det ikke kan settes noen tidsfrist for å bruke miljøavsetningen, dvs. at tidsfristen på 15 år må oppheves. I brev til Norges Rederiforbundet av henholdsvis 9. og 10. januar 2009 har revisjonsselskapene PricewaterhouseCoopers og Ernst & Young gitt uttrykk for at de heller ikke for regnskapene for 2008 vil legge Finansdepartementets vurderinger til grunn.

Selskapene kan ikke pålegges en annen regnskapsføring enn den revisjonsselskapene velger å gå inn for. Jeg er imidlertid opptatt av at alle elementer i omleggingen av rederiskatteordningen gjennomføres i tråd med de forutsetninger som Regjeringen og Stortinget har lagt til grunn.

For å sikre at avsetningen på fond for miljøtiltak mv. skal kunne føres som egenkapital, og avskjære videre diskusjon om dette temaet, har jeg derfor besluttet å oppheve tidsfristen på 15 år for når selskapene må ha foretatt investeringer i kvalifiserende miljøtiltak. Endringen vil medføre at det ikke gjelder noen tidsbegrensning med hensyn til når avsetningen på fond for miljøtiltak mv. må være anvendt til kvalifiserende miljøtiltak. Hele miljøfondsdelen av skattekreditten kan dermed klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital, også med det synet på regnskapsmessig klassifisering som revisjonsselskapene legger til grunn.

Omfanget av skatteforpliktelsene er uendret, også omfanget av miljøinvesteringer. Men insentivet til å foreta investeringene raskt blir dempet.

Norske rederier har tatt mål av seg til å være førende når det gjelder tiltak mot de store miljøproblemene tilknyttet skipsfarten, og jeg forutsetter derfor at de vil anvende avsetningen på fond for miljøtiltak mv. til tiltak som kan redusere miljøproblemene knyttet til næringen. Det er viktig å understreke at de ubeskattede midlene som er knyttet til miljøavsetningen, ikke kan tas ut skattefritt av det enkelte rederi. Skatteforpliktelsen vil imidlertid bli redusert i takt med at det gjennomføres godkjente miljøinvesteringer.

Stortinget har kommet til at omleggingen av rederiskatteordningen ikke er i strid med Grunnloven § 97, jf. Innst. O. nr. 1 (2007–2008). Avviklingen av tidsfristen på 15 år for når selskapene må ha foretatt miljøinvesteringer understreker ytterligere at det ikke er tale om en urimelig tilbakevirkning i strid med Grunnloven.

Jeg vil, forutsatt at tiltaket godkjennes av ESA, snarlig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer.

Forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse

Selskap som har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen har ikke adgang til å yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for nærstående utenfor rederiskatteordningen, jf. tiende ledd i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8–14, 8–15 og 8–17, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107. Forbudet skal blant annet hindre at nærstående i praksis disponerer over selskapets ubeskattede skipsfartsinntekter opptjent innenfor den tidligere rederiskatteordningen.

I forbindelse med omleggingen av rederiskatteordningen ble det vurdert om forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse skulle avvikles, men det ble konkludert med at forbudet skulle videreføres, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) punkt 3.4.3.4. En avvikling vil føre til at ligningsmyndighetene må sette inn ressurser for å kontrollere om lån og sikkerhetsstillelser er reelle, eller om det i realiteten dreier seg om et utbytte. I tillegg kan en avvikling åpne for ulike tilpasninger, samt medføre risiko for mislighold av skatteforpliktelsene knyttet til oppgjøret ved overgang til den nye rederiskatteordningen. Ved vedtagelsen av statsbudsjettet for 2009 ble forbudet opphevet for selskap som ikke har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen, da hensynene bak forbudet ikke gjorde seg gjeldende for disse selskapene.

Forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse kan medføre redusert fleksibilitet med hensyn til finansiering og likviditetsstyring for selskap med skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen, da de blant annet ikke kan stille sikkerhet til fordel for lån til nærstående (for eksempel et morselskap). Selskapene vil også opptjene skipsfartsinntekter innenfor den nye rederiskatteordningen som er endelig fritatt for skatt, og som det derfor ikke vil oppstå skattekreditter knyttet til. Forbudet hindrer at selskapene kan anvende disse inntektene som grunnlag for lån og sikkerhetsstillelser. I tillegg vil skattekredittene reduseres over tid som følge av inntektsføringen (og investering i miljøtiltak mv.), slik at hensynene bak forbudet vil bli gradvis redusert.

Jeg har derfor kommet frem til at jeg vil foreslå en lemping i forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse, som innebærer at det åpnes for sikkerhetsstillelse til fordel for nærståendes lån (og fordringer på nærstående som oppstår som følge av slik sikkerhetsstillelse). Forbudet mot lån til nærstående (som ikke oppstår på grunn av forutgående sikkerhetsstillelse) opprettholdes. Jeg vil vurdere nærmere om det skal stilles krav om at sikkerhetsstillelsen må skje i forbindelse med lån fra en kvalifisert finansieringsinstitusjon, dvs. at sikkerheten også må stilles overfor slik institusjon. I slike tilfeller vil risikoen for tilpasninger som omtalt ovenfor trolig være liten.

Forslaget vil kunne bedre kredittilgangen i rederiene, samtidig som tilpasningsmulighetene er begrenset. Selskapene får dermed økt fleksibilitet i finansieringen og likviditetsstyringen, ved at selskapene kan anvende ubeskattet kapital som grunnlag for sikkerhetsstillelser. Dette kan gi selskapene anledning til å reforhandle allerede inngåtte låneavtaler og sikkerhetsstillelser, med sikte på å oppnå gunstigere vilkår og lavere lånekostnader.


Med hilsen
Kristin Halvorsen

Kopi: Stortingets finanskomite
 

 

Til toppen