Sist uke sa jeg følgende til Dagbladet: - Toppledere i Norge må sammenligne seg med statsministerens. Statsministeren tjener en drøy million, så da må de med fire eller fem ganger mer enn statsministeren begrunne hvorfor de har en mer ansvarsfull oppgave enn han. Jeg står inne for hvert ord, og ønsker å reise en verdidebatt om lederlønn.

Dagbladets misvisende tittel var ”- Ingen bør tjene mer enn Jens”. Det har jeg aldri sagt. At Dagbladets desk framstiller mine uttalelser som langt mer bombastisk enn det er dekning for, har dessverre bidratt til en avsporing av en viktig debatt. Det jeg har sagt er altså at de som tjener mer enn Jens bør ha en god grunn til det. Som finansminister har jeg ansvar for at noen få ledere har lønn på linje med eller over statsministeren. Det synes jeg er helt uproblematisk, og helt nødvendig for å sikre gode fagfolk i disse lederjobbene i konkurranse med det private næringsliv.

Men staten og statlige selskaper kan ikke, og skal ikke, være lønnsledende eller bidra til at lønnsspiralen trekkes ytterligere oppover. Forkjemperne for høye lederlønninger sammenligner gjerne norske topplederlønninger med lønnsledere internasjonalt. Det er ikke relevant. Vi må se på hva vi mener er et fornuftig lønnsnivå for ledere i Norge. Og der kan statsministerens lønn være et utgangspunkt.

Det er også argumenter for at mange ledere har en ansvarsfull og krevende jobb som gjør at de fortjener en god lønn. Men igjen er det relevant å sammenligne med statsministeren. Det er vanskelig å se at noen løser oppgaver som er 5, 10 eller for den saks skyld 20 ganger så arbeidskrevende og ansvarsfull jobb som ham. Det er den debatten jeg ønsker å reise, og det er den debatten jeg heldigvis ser går videre i mange sammenhenger. Det er jeg glad for. Opposisjonenes forsøk på å tillegge meg meninger jeg ikke har blir bare unødvendige avsporinger.