Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Trygg og langsiktig forvaltning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen la i dag fram meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. Dette er en årviss tradisjon som gir Stortinget og offentligheten innsyn i forvaltningen av våre felles sparepenger, og som samtidig gir et godt grunnlag for å diskutere den overordnede strategien i årene som kommer, skriver finansminister Kristin Halvorsen.

Finansminister Kristin HalvorsenRegjeringen la i dag fram meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. Dette er en årviss tradisjon som gir Stortinget og offentligheten innsyn i forvaltningen av våre felles sparepenger, og som samtidig gir et godt grunnlag for å diskutere den overordnede strategien i årene som kommer. I årets melding er det flere viktige temaer og nye tiltak som presenteres.

Styrker rollen som ansvarlig investor
Evalueringen av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland har vist at disse fungerer godt, men Regjeringen foreslår samtidig tiltak for å styrke og videreutvikle fondet som en ansvarlig investor. Vi er investert i nærmere 8 000 selskaper over hele verden. Som en langsiktig investor har vi interesse av å bidra til god selskapsstyring og ivaretakelse av miljø og sosiale hensyn.

Vi vil satse på et nytt investeringsprogram innen miljø, og en bred utredning om hvordan klimautfordringene påvirker finansmarkedene.

Vi vil stille krav om at Norges Bank integrerer hensyn til god selskapsstyring og miljømessige og sosiale forhold i flere deler av forvaltningen. Vi vil be Norges Bank gjøre klart for selskapene hva slag atferd vi forventer, for eksempel innenfor miljø- og klimaområdet, og vi vil be banken gjennomføre høringer ved større endringer i satsingsområder for eierskapsutøvelsen. Samtidig stiller vi nye krav til Norges Banks åpenhet og rapportering rundt eierskapsarbeidet.

I tillegg utelukker vi nå tobakksprodusenter fra fondet. På den måten følger vi opp  svært mange innspill i høringsrunden.

Finanskrise og store aksjekjøp til lavere priser
Vi står midt oppe i en global finanskrise av historiske dimensjoner. Da må vi forsikre oss om at fondskonstruksjonen er robust. Finansinstitusjoner har havarert, bedrifter er gått konkurs og folk har mistet jobben. Myndighetene verden over har satt i verk mange og store tiltak for å dempe de negative effektene av krisen. Men finanskrisen har selvsagt satt spor også i forvaltningen av Statens pensjonsfond.

Investeringene til Pensjonsfondet falt betydelig i verdi i 2008. Jeg mener vi lever godt med slike svingninger på kort sikt. Vi er ikke tvunget til å selge i dag eller i morgen. Det er resultatene over tid som betyr noe. Derfor må vi legge mest vekt på hva som tjener oss på lang sikt når vi bestemmer hvordan fondet skal investeres – ikke på hva som gjør at verdisvingningene blir minst mulige på kort sikt.

Alt i alt mener jeg den strategien vi har i dag avveier hensyn til avkastning og risiko på en god måte. Det som har skjedd i markedene i 2008 gir etter mitt syn ikke grunn til å forandre på de grunnleggende valgene et bredt flertall på Stortinget har gjort på dette området.

Aksjeandelen i Statens pensjonsfond – Utland har økt til 50 prosent, etter at vi i 2007 besluttet å øke den gradvis fra 40 prosent til 60 prosent. Av alle aksjene fondet nå eier, ble hele 40 prosent av dem kjøpt i fjor – og til lavere priser enn i 2007. Det bidro til at fondets gjennomsnittlige eierandel i verdens aksjemarkeder økte fra ½ prosent til ¾ prosent. Med rett til en større andel av framtidige overskudd fra bedrifter verden over, kan man si at fondet har styrket sin langsiktige evne til å være med og finansiere velferdsstaten. Og kombinasjonen av høy oljepris og fallende aksjemarkeder gjør at det aldri i fondets historie har vært gunstigere å veksle om fra olje til aksjer enn det var i 2008.

Bedre risikostyring og aktiv forvaltning
Risikoen i fondet bestemmes i all hovedsak av de overordnede investeringsvalgene politiske myndigheter har gjort. Det er samtidig en viss adgang for forvalterne å avvike fra den overordnede strategien innenfor en viss risikoramme – såkalt aktiv forvaltning.

Finanskrisen medførte store utfordringer for Norges Banks risikostyring og aktive forvaltning. Banken understreker at den har tatt lærdom av erfaringene og har gjennomført flere endringer. Fra Finansdepartementets side synes det likevel ønskelig med et mer finmasket system for å regulere risikoen i den aktive forvaltningen. Dette vil vi følge opp gjennom et nytt regelverk for forvaltningen. Finansdepartementet vil i tillegg ta sikte på en ny ekstern gjennomgang av Norges Banks risikostyring og aktive forvaltning. Sammen med innspill fra Norges Bank om strategier for å oppnå meravkastning, vil gjennomgangen danne grunnlag for en bred vurdering våren 2010 av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning skal videreføres.

Regjeringen ønsker også å styrke Norges Banks styrings- og kontrollstruktur ved å foreta enkelte endringer i sentralbankloven. Dette innebærer blant annet lovfesting av regnskapsregler og internrevisjon, krav om uavhengig revisjon, og en tydeliggjøring av representantskapets og hovedstyrets ansvarsområder.

En styrke ved den norske modellen for forvaltning av petroleumsformuen er at det har vært stor grad av politisk enighet om de viktige strategivalgene. Det betyr at strategien har kunnet ligge fast over tid og ikke vært gjenstand for politisk opportunisme. Det bør vi holde fast ved også i denne krevende perioden.

_____________________

Les også:

Pressemeldinger:

Nett-TV fra pressekonferansen
Lysark fra pressekonferansen

Stortingsmelding nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008
Ot.prp. nr. 58 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.)

Spørsmål og svar

Kronikk i Dagbladet  "Vi vil være en ansvarlig investor" av finansminister Kristin Halvorsen

Svar på brev fra Høyres stortingsgruppe om om organisering og rollefordeling i hovedstyret og representantskapet til Norges Bank

Til toppen