Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Vi investerer i framtida

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Dagens Næringsliv

Verdiene fra petroleumsvirksomheten tilhører også framtidige generasjoner. Derfor har vi bygget opp et av verdens største offentlige fond: Statens pensjonsfond utland.

”Hvorfor skal vi gamble med oljeformuen i Google-aksjer når vi heller kan bruke pengene her hjemme” er et spørsmål jeg blir møtt med. Framleggelsen av årets melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond er en svært god anledning til å forklare nettopp dette.

Vi bruker allerede mye av inntektene fra petroleumsformuen her hjemme. Siden 2006 har vi samlet sett brukt om lag 485 milliarder kroner mer enn det som følger av statens ordinære inntekter. Dette har blant annet gått til å satse på viktige sektorer som vei, skole og helse.

Samtidig tilhører verdiene fra petroleumsvirksomheten også framtidige generasjoner. Derfor har vi bygget opp et av verdens største offentlige fond: Statens pensjonsfond utland. Gjennom den såkalte handlingsregelen sikrer vi at vi kan bruke penger over de årlige budsjetter uten å tære på selve formuen. Regelen sier at vi i utgangspunktet kan bruke forventet avkastning av fondet (fire prosent), men ikke selve fondet. 

Dermed sørger vi for at ikke bare vi som lever i dag får nyte godt av verdiene olje- og gassressursene gir oss. Vi bygger opp en finansiell formue ”på bok” som gjør oss i stand til å kunne finansiere de økte utgiftene som vil komme fordi det blir flere eldre framover, både til folketrygd og helse og omsorg. Finanskrisen viser hvor mye tryggere vi er som nasjon når vi har sørget for å holde orden i eget hus på denne måten.

For å sikre en best mulig avkastning til en moderat risiko, har et bredt stortingsflertall vedtatt at vi skal plassere formuen i tusenvis av enkeltaksjer, obligasjoner og eiendom verden over. Den daglige forvaltningen er delegert til Norges Bank, mens det er Finansdepartementet som fastsetter de overordnede retningslinjene for denne forvaltningen. Disse retningslinjene bestemmer hovedtrekkene i hvordan fondet investeres, men åpner samtidig for at Norges Bank innen fastsatte rammer kan avvike noe fra den fordelingen av investeringene Finansdepartementet har bestemt. Slike avvik – såkalt ”aktiv forvaltning” – har som formål å øke fondets avkastning uten vesentlig økning i risikoen.

Da finanskrisen slo inn i SPUs resultater for 2008 utløste det en bred debatt om forvaltningen av fondet, ikke minst den såkalte aktive forvaltningen. Regjeringen varslet derfor at den ville komme tilbake til Stortinget våren 2010 med en vurdering av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning i SPU skulle videreføres. I meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond som ble lagt fram fredag 26. mars gis det en bred gjennomgang av dette spørsmålet. Regjeringen konkluderer med at det fortsatt bør være et moderat innslag av aktiv forvaltning i fondet. Særtrekk ved fondet – vår størrelse og langsiktighet – gir muligheter til en meravkastning som vi bør utnytte . Samtidig legges det opp til endringer som samlet sett avgrenser risikoen i denne forvaltningen.

Finanskrisen har gitt viktige lærdommer for vårt arbeid med Statens pensjonsfond. Én viktig lærdom er betydningen av å holde fast ved strategien over tid. Man bør ikke kaste om på strategien og selge verdipapirer rett etter at de har falt i verdi. Det er nettopp risikoen for verdifall vi får betalt for å ta, og for å kunne høste en slik kompensasjon må vi ha vilje og evne til å holde fast ved strategien også i perioder med markedsuro.

Erfaringene de to siste årene bekrefter dette: Fjoråret ga oss det beste resultatet i fondets historie og vi ser at fondets tap i 2008 langt på vei er vunnet tilbake. Fram til 2007 var den årlige realavkastningen på i overkant av 4 prosent, og erfaringene fra de to siste årene gir ikke grunn til å endre anslaget på 4 prosent  som en rimelig forventning til langsiktig avkastning for SPU.

Med sin størrelse og profil framstår fondet i dag som en viktig aktør blant ansvarlige investorer globalt. Jeg er overbevist om at vår innsats for å fremme bærekraft, miljø og grunnleggende etiske normer gjennom aktivt eierskap på sikt vil komme den finansielle avkastningen til gode. Derfor signaliserer vi gjennom meldingen en ytterligere styrking av den etiske forvaltningen.

Hittil har vi brukt aktivt eierskap og uttrekk av enkeltselskaper fra fondets portefølje som virkemidler i arbeidet med å ivareta fondets etiske forpliktelser. Nå styrker vi eierskapsarbeidet gjennom å stille nye og ambisiøse krav til Norges Bank. Vi innfører også et nytt virkemiddel der vi kan sette selskaper til observasjon for å tydeliggjøre at vi følger deres virksomhet nøye før vi beslutter eventuelt uttrekk eller ikke. Dette gir oss flere handlingsalternativer overfor selskapene.

Som medeier i over 8000 selskaper verden over har vi et ansvar som investor. Det er et ansvar vi tar, og hvor vi også ønsker å ha en ledertrøye.

Til toppen