Innledning på seminar om modell- og metodespørsmål

Med forbehold om endringer
under fremføringen

 

Jeg er glad for å se at det er så stor interesse for dette seminaret om analyser av langsiktig bærekraft i offentlige finanser.

Det er et viktig tema dere har satt på dagsorden.

De valgene vi tar i dag kan ha betydning for utviklingen på viktige områder i mange tiår framover.

Politiske beslutninger må derfor bygge på en god forståelse av de behovene og utfordringene vi står overfor på lengre sikt.

Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål ble opprettet i mai i år.

Det er dermed forholdsvis nytt og kanskje ukjent for mange.

Jeg vil derfor starte med å takke utvalgsleder Steinar Holden og utvalgsmedlemmene for at dere har vært villige til å påta dere dette arbeidet.

Vi er glad for å ha fått så solide fagpersoner med i utvalget, og venter oss mye av dette samarbeidet.

Utvalgets mandat er å gi faglige råd til departementet om makroøkonomiske problemstillinger.

Utvalget skal blant annet se på utvikling og bruk av modellverktøy.

De skal også vurdere beregninger og analyser vi legger fram i nasjonalbudsjetter og perspektivmeldinger, og de skal se på den faglige framstillingen vår av makroøkonomiske problemstillinger.

I tillegg skal utvalget, i samarbeid med departementet, arrangere åpne seminarer om faglige og metodiske spørsmål – og det er altså det vi gjør for første gang i dag.

Da utvalget ble opprettet, understreket finansminister Sigbjørn Johnsen hvor viktig det er at det er bred tillit til de analyser og vurderinger som ligger til grunn for utformingen av den økonomiske politikken.

En slik tillit krever både åpenhet og debatt.

Gjennom å arrangere seminarer som dette, kan utvalget bidra til at vi får fram gode og relevante analyser og at resultatene blir formidlet på en lettfattelig form.

Finansdepartementet har lang tradisjon for kontakt med fagmiljøer utenfor huset, både her i Norge og i andre land.

Utvalget for modell- og metodespørsmål gir oss en ny kontaktflate mot tunge fagmiljøer.

Det samme gjør disse seminarene. Alle de fire innlederne i dag kommer fra sterke fagmiljøer i inn- og utland.

*

Så noen ord om dagens tema.

Det er nå stor oppmerksomhet om bærekraften til de offentlige finansene i mange land, også på helt kort sikt.

Flere land i euroområdet har mistet muligheten til å ta opp lån i finansmarkedene, og er avhengige av hjelp fra andre stater og IMF for å kunne finansiere budsjettunderskuddene sine.

Mange land er også i ferd med å gjennomføre omfattende og smertefulle tiltak for å bringe budsjettene sine i balanse, og unngå at det skapes usikkerhet om hvorvidt de vil kunne betjene gjelden sin.

Da Sigbjørn Johnsen deltok på et møte i Ecofin på midten av 1990-tallet, og hadde holdt sitt innlegg om situasjonen i norsk økonomi, tok den nederlandske finansministeren ordet og sa ”mister minister, you must be talking about paradise”.

Denne replikken kunne like gjerne falt i dag.

Sammenliknet med de aller fleste andre land er situasjonen i Norge fortsatt svært god.

De offentlige finansene er solide.

Vi har overskudd i statsbudsjettet, og har satt til side betydelige midler i pensjonsfondet.

Veksten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe, og arbeidsledigheten er lav – faktisk klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene.

Vi kan likevel ikke ta for gitt at den gunstige utviklingen vil fortsette.

Med en åpen økonomi er også Norge utsatt ved et nytt internasjonalt tilbakeslag.

Derfor følger vi situasjonen nøye.

I tillegg har Norge betydelige utfordringer knyttet til den langsiktige bærekraften i offentlige finanser.

Dagens store budsjettoverskudd er basert på inntekter fra en ikke-forbar naturressurs. Disse inntektene vil etter hvert falle bort.

Samtidig vil aldringen av befolkningen legge et gradvis større press på offentlige budsjetter.

Mens utfordringen knyttet til en forsvarlig forvaltning av oljeinntektene i noen grad er spesielt for Norge, står de fleste land overfor utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen.

Velferdsstaten er bygget på en generasjonskontrakt, hvor stønader og offentlige tjenester til de yngste og til de eldste finansieres av skatter som i stor grad betales av de som er i arbeidsfør alder.

Når alderssammensettingen i befolkningen endres ved at vi lever stadig lengre liv, blir det vanskeligere å overholde denne kontrakten.

For all del: Det er et kvalitetstegn ved et samfunn at folk lever lenger. Også Finansdepartementet evner å se det! Men det gir oss noen utfordringer for offentlige finanser.

*

Vi har lang tradisjon i Norge for å lage analyser av den langsiktige bærekraften i offentlige finanser.

Tidligere ble slike analyser i første rekke presentert i langtidsprogrammene.

Fra og med 2004 har det særlig vært i perspektivmeldingene at slike analyser er blitt lagt fram.

Det er ikke mulig å lage presise prognoser for situasjonen i norsk økonomi 50 år fram i tid.

Det er mange forhold vi vanskelig kan vite noe sikkert om i dag.

Hvis vi tenker oss tilbake til 1960 og at vi da skulle lage prognoser for 2011, ville vi trolig ikke fått med oss oljevirksomheten eller kvinners inntog i arbeidsmarkedet.

Samtidig er enkelte viktige utviklingstrekk vi ikke kan lukke øyene for. Kunnskapen om disse bør vi systematisere og ta hensyn til i den økonomiske politikken.

Én ting vi vet med sikkerhet, er at betydningen av arbeid vil stå sentralt også i årene framover.

Jeg vil illustrere dette med en figur fra forrige Perspektivmelding, som ble lagt fram i 2009 – og siden oppdatert i fjor høst.

I framskrivingene legger vi til grunn uendrede yrkesfrekvenser, uendret gjennomsnittlig arbeidstid og videreføring av dagens offentlig tjenestetilbud. Vi legger også til grunn at handlingsregelen for budsjettpolitikken blir fulgt.

Beregningene viser et inndekningsbehov som øker over tid.

Anslaget for 2060 er at inndekningsbehovet vil tilsvare 7¼ pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

Dette tallet er usikkert og avhenger av mange forutsetninger.

For eksempel har vi tatt hensyn til den direkte effekten av pensjonsreformen på offentlige utgifter, men ikke den anslåtte effekten på arbeidstilbudet.

Selv om punktanslaget er usikkert, viser beregningene med slående tydelighet at vår felles arbeidsinnsats er avgjørende for bærekraften i offentlige finanser.

Som vist i figuren vil for eksempel endringer i oljeprisen på +/- 100 kroner per fat øke eller redusere det beregnede inndekningsbehovet med rundt 1,5 prosentpoeng.

Ser vi på effektene av endringer i arbeidstilbudet, er de langt større.

SSB har tidligere anslått at pensjonsreformen vil bidra til å øke sysselsettingen, målt i antall timeverk, med rundt 10% fram mot 2060. Dersom vi legger dette inn i beregningene, reduseres inndekningsbehovet til vel 2 prosent.

Hvis vi i stedet legger til grunn at den nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid vi har sett siden 1990 fortsetter, øker inndekningsbehovet til 14 prosent.

Også disse anslagene er usikre, og jeg ser at SSB i forrige uke gikk ut med litt reviderte anslag for virkningene av pensjonsreformen.

Denne usikkerheten rokker likevel ikke ved følgende:

At vi lykkes i arbeidslinja er helt avgjørende for handlingsrommet i budsjettet i årene framover.

*

Det er samtidig mange metodemessige utfordringer knyttet til å framskrive offentlige finanser mange tiår fram i tid.

Hva vet vi egentlig?

Hvilke forutsetninger er det rimelig å legge til grunn?

Hvilke metoder bør vi velge og hvordan bør resultatene rapporteres?

Hvordan kan vi best få fram usikkerheten om det videre forløpet på ulike områder?

Dette seminaret tar for seg slike viktige faglige spørsmål.

Den svenske forfatteren Per Olov Enquist skal ha sagt følgende:

”Det vanskeligste ved å ta politisk stilling til noe er jo ikke å innta de gode aktverdige standpunkter – det kan jo enhver idiot gjøre - men ikke i tide å ta de smertefulle, men nødvendige”.

At vi kan bli nødt til å ta krevende beslutninger i årene framover, er det liten tvil om.

Utvalget verken kan eller skal ta slike beslutninger for oss.

Men vi håper dere kan bidra til å gi oss et godt faglig grunnlag for å gjøre de valg som er nødvendige for å opprettholde bærekraftige offentlige finanser.

Vi ser fram til å motta vurderinger og råd på dette seminaret.

Det vil være verdifulle innspill til departementets videre arbeid, både med nasjonalbudsjetter og den kommende Perspektivmeldingen som vi nå har startet arbeidet med.

Takk for oppmerksomheten.