Historisk arkiv

Riktig og rettferdig pensjonsskatt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Budstikka

I Budstikka 26. januar fremstiller B. Christian Jenssen pensjonsreformen og de nye skattereglene som et ”angrep mot eldre”. Det kan jeg ikke la stå uimotsagt, skriver statssekretær Roger Schjerva.

I Budstikka 26. januar fremstiller B. Christian Jenssen pensjonsreformen og de nye skattereglene som et ”angrep mot eldre”. Det kan jeg ikke la stå uimotsagt. Tvert imot vil pensjonsreformen og endringene i skattereglene trygge folks pensjoner og bidra til en tryggere økonomisk hverdag for mange pensjonister.

Pensjonsreformen gjør at vi alle kan stole på Folketrygden selv om antallet pensjonister i forhold til yrkesaktive øker kraftig. Endringene i pensjonsskattereglene fra nyttår gir hovedsakelig en skattelette for AFP- og alderspensjonister med bruttoinntekt under 350 000 kroner. Om lag 60 prosent av AFP- og alderspensjonistene får redusert skatt og om lag 10 prosent får uendret skatt. Det er anslått at om lag 30 prosent får økt skatt, og at gjennomsnittlig skjerpelse for disse med de ordinære reglene er 6 300 kroner. En overgangsregel vil imidlertid gi mange en lavere skatteøkning enn med de ordinære reglene, slik at det reelle gjennomsnittstallet for 2011 blir lavere enn dette. Skatteøkningen stiger med inntekten, og det er de med høyest inntekt som får de største skjerpelsene.

Pensjonister har en betydelig skattefordel sammenlignet med lønnstakere. Med de nye reglene økes den samlede skattefordelen. Endringene innebærer en samlet lettelse til pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner. Dette finansieres av fellesskapet gjennom andre økte skatter og avgifter. I tillegg gir overgangsregelen en lettelse på 400 millioner kroner i 2011.

For de med høye inntekter blir skattefordelen noe redusert. Dette er etter Regjeringens syn nødvendig. Selv om det er flott at vi lever lengre, må vi erkjenne at en aldrende befolkning innebærer noen utfordringer for velferdsstaten. Offentlige velferdsordninger finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder, mens barn, ungdom og eldre er netto mottakere av offentlig finansierte ytelser. Dersom offentlige velferdsordninger ikke skal svekkes og for at barna våre ikke skal få en stor økt skattebyrde, må offentlige budsjetter styrkes. Derfor synes vi ikke det er urimelig at pensjonister med god økonomi i noe større grad bidrar til spleiselaget som den norske velferdsstaten er.