Historisk arkiv

Bilavgifter og miljø

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige avgifter og bruksavhengige avgifter. De ikke-bruksavhengige avgiftene er hovedsakelig fiskalt begrunnet og omfatter engangsavgiften, årsavgiften, vektårsavgiften og omregistreringsavgiften. Veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff er bruksavhengige. Disse skal prise samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av kjøretøy. Dette er kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje.

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige avgifter og bruksavhengige avgifter. De ikke-bruksavhengige avgiftene er hovedsakelig fiskalt begrunnet og omfatter engangsavgiften, årsavgiften, vektårsavgiften og omregistreringsavgiften. Veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff er bruksavhengige. Disse skal prise samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av kjøretøy. Dette er kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje.


Endringer i Statsbudsjettet 2012
Regjeringen har ved tidligere budsjetter lagt om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning, eksempelvis ved å innføre CO2-utslipp som en av hovedkomponentene i engangsavgiften fra 2007 og styrkning av denne komponenten i senere budsjetter. I budsjettet for 2012 ble det vedtatt å styrke miljøprofilen i engangsavgiften ytterligere. Det ble lagt ytterligere vekt på CO2-utslipp gjennom en nedjustering av innslagspunktene i CO2-komponenten med 5 g/km og økning av fradragssatsene for biler med utslipp under 110 g/km. Det ble også innført en NOX-komponent i avgiften. Samtidig ble effektkomponenten redusert, slik at nivået på engangsavgiften samlet sett ble holdt uendret.

For å bidra til mer forutsigbarhet varslet Regjeringen omlegging til en generell veibruksavgift. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet. Veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiften evalueres. Evalueringen skal legge vekt på statens inntekter, klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene. Regjeringen har ikke planer om å gjøre endringer i veibruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringen i 2015.

Les mer om endringene på Regjeringens budsjettportal: Regjeringen styrker miljøprofilen for bilavgiftene (06.10.2011)

Endringer i Revidert nasjonalbudsjett 2011
I Revidert nasjonalbudsjett for 2011 utvidet Regjeringen ordningen med avgiftsnedsettelser i engangsavgiften for hybridbiler. Regjeringens forslag innebar at også nye hybridbilvarianter vil bli omfattet av hybridbildefinisjonen i engangsavgiften.

Les mer i pressemeldingen: Flere hybridbiler får lavere avgift (13.05.2011)

Endringer i Statsbudsjettet 2011
I budsjettet for 2011 ble motivasjonen til å anskaffe biler med lave CO2-utslipp ytterligere styrket. Alle innslagspunktene i CO2-komponenten ble nedjustert med 5 g/km. I tillegg ble det innført et nytt fradrag for biler med utslipp under 50 g/km. Endringene i CO2-komponeten innebar en kronemessig større avgiftsøkning for biler med høye CO2-utslipp enn for biler med lave CO2-utslipp. For å holde statens inntekter fra engangsavgiften uendret ble de laveste satsene i effektkomponenten redusert.

Se også pressemeldingen: Mer lønnsomt med lavere CO2-utslipp (05.10.2010)

Endringer i Statsbudsjettet 2010
I budsjettet for 2010 fulgte Regjeringen opp omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning ved endringer som gjør det enda mer lønnsomt å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. Det ble vedtatt å øke alle satsene i CO2-komponenten, fradraget ble økt med om lag 100 kroner reelt, mens alle de andre satsene ble økt med om lag 190 kroner reelt. Samtidig ble de to laveste trinnene i effektkomponenten redusert for å holde statens inntekter uendret.

Les mer om endringene på Regjeringensbudsjettportal:
Lavere avgift for miljøvennlige biler(13.10.09)

I budsjettet for 2010 utvidet Regjeringen autodieselavgiften til å omfatte biodiesel. Det ble innført halv autodieselavgift (veibruksavgift) på biodiesel.

Les spørsmål og svar om veiavgift på biodiesel (19.11.2009)


Endringer i Statsbudsjettet 2009
Regjeringen foreslo i budsjettet for 2009 å gjøre det mer lønnsomt å kjøpe biler med lavere CO2-utslipp. Det ble vedtatt å endre satsstrukturen i CO2-komponenten ved å innføre et fast fradrag i avgiften på 500 kroner pr. gram utslipp under 120 g/km. Det særskilte fradraget omfatter kun kjøretøy som har utslipp under 120 g/km. I tillegg settes avgiftssatsen som gjelder i intervallet mellom null og 120 g/km til null kroner per gram.

I budsjettet for 2009 følger Regjeringen opp med forslag til endringer som gjør det mer lønnsomt å kjøpe biler med lavere CO2-utslipp. Det er vedtatt å endre satsstrukturen i CO2-komponenten ved å innføre et fast fradrag i avgiften på 500 kroner pr. gram utslipp under 120 g/km. Det særskilte fradraget omfatter kun kjøretøy som har utslipp under 120 g/km. I tilleggsettes avgiftssatsen som gjelder i intervallet mellom null og 120 g/km til null kroner per gram.

Det innføres et nytt trinn i CO2-komponenten i engangsavgiften med en sats på 2 500 kroner per gram for CO2-utslipp over 250 g/km. Dette gjelder store biler med svært høye utslipp. Figuren nedenfor viser avgiftsendringenefor kjøretøy med ulike CO2-utslipp. Regjeringen legger opp til å gjennomføre endringene i engangsavgiften innenfor en provenynøytral ramme.

Avgiftssatser 2009 og gjeldende satser 2008. Kroner per gram CO2

Kroner per gram

Første
120 g/km

121-140
g/km

141-180
g/km

181-250
g/km

Over 250
g/km

Gjeldende satser 2008

41,25

195,90

515,53

1 443,48

1 443,48

Forslag til satser 2009

01 (-500)

526,00

531,00

1 486,78

2 500,00

1) Det gis et fradrag på 500 kroner pr. gram utslipp under 120 g/km. Dette fradraget gis kun til kjøretøy med utslipp under 120 g/km. Kilde: Finansdepartementet.


Se også pressemeldingen Billigere å kjøpe lavutslippsbiler(07.10.08).


Endringer i Revidert nasjonalbudsjett 2008
I klimaforliket av 17. januar 2008 mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre heter det at ”Partene er enige om at autodieselavgiften økes med 10 øre per liter, og at bensinavgiften økes med 5 øre per liter, i statsbudsjettet for 2009”.

Regjeringen foreslo at punktet i klimaforliket om økte drivstoffavgifter skulle forskutteres ved å øke autodieselavgiften med 10 øre per liter og bensinavgiften med 5 øre per liter med virkning fra 1. juli 2008. Dette ble vedtatt.


Endringeri Statsbudsjettet 2008
Autodieselavgift
For å motvirke miljømessig uheldige avgiftstilpasninger, bør avgiftsforskjellene mellom bensin og autodiesel utjevnes over tid. Autodieselavgiften ble derfor økt med 20 øre pr. liter utover prisjustering med virkning fra 1. januar 2008.

Vrakpant
Vrakpanten i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2008 økes fra 1 500 kroner til 5 000 kroner for kjøretøyene som har de høyeste samlede utslippskostnadene for partikler og NOx. For utbetaling av forhøyet vrakpant forutsettes det at det er betalt årsavgift for kjøretøyet for 2007. En ekstraordinær forhøyet vrakpant er et målrettet tiltak for raskere å få ned utslippene av partikler og NOx fra kjøretøy.

Årsavgiften differensieres etter miljøkjennetegn
De nyeste dieselbilene uten partikkelfilter forårsaker i gjennomsnitt noe mer lokal forurensing i form av høyere utslipp av partikler og NOx enn de nyeste bensinbilene. For å begrense den lokale forurensingen ble årsavgiften miljødifferensiert, slik at dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en årsavgift som er 430 kroner høyere enn for andre kjøretøy. Mens dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter og bensinbiler får en lettelse i årsavgiften på 330 kroner etter prisjustering, får dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter en avgiftsøkning på 100 kroner utover prisjustering.

Se også pressemeldingen Bilavgifter legges om for et bedre miljø (05.10.07).


Endringer i Revidert nasjonalbudsjett 2007
Regjeringen foreslo en støtteordning for E85-biler gjennom et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner pr. E85-bil med virkning fra 1. juli 2007. Dette svarer om lag til merkostnadene knyttet til produksjon av en E85-bil. Regjeringen varslet også at den ville følge utviklingen over tid for å se at den valgte støtteordningen virker etter hensikten.

Regjeringen foreslo også at det fastsettes forskriftsendringer som stiller krav om at to volumprosent av total årlig omsetning av drivstoff til veitrafikk skal bestå av biodrivstoff fra 2008, stigende til fem volumprosent i 2009. Se egen pressemelding.


Endringer iStatsbudsjettet for 2007
CO2-utslipp erstattet slagvolum som én av tre komponenter i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Avgiften ble dermed fastsatt med utgangspunkt i kjøretøyets CO2-utslipp, vekt og effekt. Hovedformålet med omleggingen var å motivere til at det anskaffes kjøretøy med lavere CO2-utslipp. For kjøretøy der det ikke er oppgitt CO2-utslipp, er slagvolum beholdt som avgiftskomponent.

Biodrivstoff bidrar ikke til økte nettoutslipp av CO2. Det er derfor fritak for CO2-avgift for andel biodiesel i mineralolje.

Les mer om miljøtiltakene på bilavgiftsområdet på statsbudsjettportalen.

Se også svar til Stortinget vedrørende avgiftsendringer fra 1. januar 2007 for bioetanolbiler.


Endringer i Revidert nasjonalbudsjett 2006
Bioetanol er laget av biologisk materiale og bidrar ikke til økte netto utslipp av CO2.Derforble bioetanol som blandes med bensin i mindre mengder, fritatt fra CO2-avgiften etter andel bioetanol i bensinen fra 1. januar 2007.

Drivstoff hvor bioetanol utgjør hovedbestanddelen (E85) omfattes ikke av begrepene mineralolje eller bensin i Stortingets avgiftsvedtak, og ilegges derfor verken drivstoffavgift eller CO2-avgift. Slikt drivstoff omfattes imidlertid av Stortingets vedtak om avgift på alkohol, men det er etablert et fritak for teknisk etanol med godkjent dentaturering. Med godkjent denaturering menes i henhold til forskrift 11. desember 2001 om særavgifter § 3-3-5, denaturering som enten er i samsvar med forordning (EF) nr. 3199/93, eller denaturering fastsatt i Toll- og avgiftsdirektoratets forskrift 22. juni 2005, eller fastsatt av tollregionen i enkeltvedtak etter innhentet samtykke fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Nærmere informasjon om avgift og fritak for teknisk etanol kan hentesher (pdf). I henhold til dette regelverket samtykket Toll- og avgiftsdirektoratet 15. mai 2006 til utsalgssted for E85 ved Statoil stasjon på Storo.

Tabell 1: Avgiftslegging av drivstoff, 2012

Type drivstoff

Drivstoffavgift

CO2-avgift

Bensin

Veibruksavgift på bensin (4,69 kr/l for svovelfri bensin)

CO2-avgift (0,89 kr/l)

Bensin med innblandet etanol

Bensinavgift (4,69 kr/l for svovelfri bensin)

CO2-avgift (0,89 kr/l). Fritak for andel etanol i bensin.

E85 (85 volumprosent etanol og 15 volumprosent bensin)

Ingen

Ingen

Autodiesel (fossil og biodiesel)

Veibruksavgift på autodiesel (3,68 kr/l for svovelfri mineralolje og 1,84 kr/l for biodiesel)

CO2-avgift (0,60 kr/l). Fritak for biodiesel.

     
     

Naturgass (CNG)

Ingen

CO2-avgift (0,45 kr/l)

Biogass

Ingen

Ingen

Autogass (LPG)

Ingen

CO2-avgift (0,67 kr/l)

Hydrogen

Ingen

Ingen

Hytan (blanding av
hydrogen og naturgass)

Ingen

CO2-avgift (0,67 kr/l)

Elektrisitet

El-avgift (11,01 øre/kWh)

Ingen