Fribeløpsordningen i sone Ia

Samtlige kommuner i den nye avgiftssonen Ia tilhørte i 2006 arbeidsgiveravgiftssone II. Kommunene i den nye avgiftssonen Ia, har ikke fått gjeninnført en generell, lav sats, men har fortsatt en redusert avgiftssats på 10,6 pst. innenfor fribeløpsordningen.

Fribeløpsordningen innebærer at foretak med virksomhet i denne sonen kan betale arbeidsgiveravgift med 10,6 pst. sats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Det er denne differansen som utgjør fordelen ved redusert avgift. Den samlede fordelen foretaket får må ikke overstige fribeløpet. Fribeløpet angir dermed den maksimale avgiftsfordel et foretak kan få innenfor fribeløpsordningen.

I 2007 er fribeløpet hevet til 530 000 kroner (fra 270 000 kroner i 2006). Omregnet i et lønnskostnadsgrunnlag, betyr dagens fribeløpsgrense at foretakene kan betale en sats på 10,6 pst. for lønnsutgifter opp til 15,1 mill. kroner (det vil si om lag 40 -45 årsverk pr. foretak). Foretak med høyere lønnsutgifter knyttet til virksomhet i disse kommunene, må betale full avgift kun for lønnsutgifter som overstiger dette. Også transportsektoren, som tidligere var unntatt, vil nå være omfattet av fribeløpsordningen, men med en lavere beløpsgrense for veitransport.

Fribeløpet er fastsatt med basis i EØS-regelverket for bagatellmessig støtte (også kalt de minimis støtte). Dette regelverket tillater at et samlet støttebeløp til et foretak på inntil 200 000 euro over en treårsperiode kan gis fritt uten ESAs godkjennelse (svarende til 530 000 kroner pr. år med eurokurs på 8). EØS-regelverket stiller strenge krav til at foretakene ikke i tillegg mottar andre typer bagatellstøtte som fører til at bagatellmessig støtte samlet overskrider den nevnte grensen. Fribeløpsordningen må til enhver tid oppfylle de krav til kontroll som EØS-regelverket stiller.