Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Spørsmål og svar om differensiert arbeidsgiveravgift

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Her er det samlet en rekke spørsmål og svar om den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Hva er differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Har min kommune fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Hvilke kommuner får ikke gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift? 
--------------------------------------------------------------------------------
Hvorfor har Tromsø og Bodø fått høyere sats enn før?
--------------------------------------------------------------------------------
Hva slags kriterier er lagt til grunn for å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Er det forskjeller mellom ulike næringer?
--------------------------------------------------------------------------------
Hva er kriteriet for hvilken sats den enkelte arbeidsgiver skal beregne avgiften med?
--------------------------------------------------------------------------------
Er det noen tidsbegrensning på differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Hva er ESA?
--------------------------------------------------------------------------------
Hva skjer med de kommunene som ikke har fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Hva slags kompensasjon får de kommunene som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Hvor lenge vil områdene bli kompensert?
--------------------------------------------------------------------------------
Vil transportstøtteordningen bli videreført etter gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Hvilke fiskeri- og landbruksvirksomheter vil fortsatt kunne betale "gammel sats" selv om de ligger i kommuner som ikke har fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?
--------------------------------------------------------------------------------
Hva er virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene?
--------------------------------------------------------------------------------
Ligger min kommune innenfor det distriktspolitiske virkeområdet?
--------------------------------------------------------------------------------
Er det noen kommuner som har falt ut av det distriktspolitiske virkeområdet?
--------------------------------------------------------------------------------
I ESAs retningslinjer står det at Norge kan ha en befolkningsdekning på 29,1 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Norge har notifisert et virkeområdet med en befolkningsdekning på 27,6 pst. Hvorfor har ikke Norge utnyttet hele handlingsrommet i regelverket?
--------------------------------------------------------------------------------
Hvordan har Regjeringen kommet frem til det foreslåtte virkeområdet og hvilke kriterier er lagt til grunn for å inkludere kommuner i virkeområdet?
--------------------------------------------------------------------------------
Det tidligere virkeområde var delt inn i fire såkalte prioriteringsområder: sone A, B, C og D. Har det nye virkeområdet også en slik soneinndeling?
--------------------------------------------------------------------------------
Hvor stor er den samlede avgiftslettelsen i den nye ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift sammenliknet med ordningen som gjaldt før omleggingen i 2004?
--------------------------------------------------------------------------------
 

Hva er differensiert arbeidsgiveravgift?

Differensiert arbeidsgiveravgift innebærer at landet er delt inn i ulike arbeidsgiveravgiftssoner, hvor det betales lavere satser i distriktene enn i sentrale strøk. Differensiert arbeidsgiveravgift er målrettet ved direkte å redusere kostnaden ved å sysselsette personer i distriktene, forutsigbar fordi den er automatisk tilgjengelig for alle bedrifter i distriktene.

Differensiert arbeidsgiveravgift virker ved å favorisere bruk av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer som f.eks. maskiner og transporttjenester, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft i distriktene framfor i sentrale strøk. Dessuten, i den grad avgiftlettelsen ikke i sin helhet tilfaller bedriften, men overveltes i høyere lønn, kan subsidien fungere som en direkte bosettingsstøtte (høyere livsinntekt ved å arbeide og bo i distriktene).

Ordningen før omleggingen i 2004

Arbeidsgiveravgiften betales av arbeidsgiver som en andel av arbeidstakers lønn. Satsene varierer med arbeidstakers bostedsadresse. I 2003 var ordningen delt i fem arbeidsgiveravgiftsoner hvor satsene varierte fra 14,1 pst. i sentrale strøk til 0 pst. i Finnmark og Nord-Troms. Satsene hadde vært uforandret siden 1995. Etter pålegg fra ESA ble det innført visse næringsbegrensninger i ordningen f.o.m. inntekståret 2000. Vedlagt følger et kart over den geografisk soneinndelingen og arbeidsgiversatser i 2003.

Differensieringen etter 2004 fram til 2007

Nullsatsen i sone 5 (Nord-Troms og Finmark) ble videreført.
(Et enstemmig vedtak i EFTAs faste komité avgjorde at det forelå ekstraordinære omstendigheter i sone 5 som tilsa at ordningen kunne videreføres midlertidig. Denne beslutningen satte EØS-avtalens statsstøtteregelverk til side i denne saken.)

For landbruk og fiske ble differensieringen opprettholdt i alle soner. (Landbruk og fiske dekkes ikke av EØS-avtalens statsstøtteregelverk.)

For øvrige virksomheter (unntatt transportnæringen) ble differensieringen videreført innenfor et fribeløp på 270 000 kroner pr. år. EØS-reglene for bagatellmessig støtte innbærer at det kan gis 100 000 euro i støtte til en bedrift over en treårsperiode uten godkjennelse av ESA. Dette skjermer vel 50 pst. av årsverkene, men forholdsvis flere i sone 2 enn i sone 3 og 4.

For sonene 3 og 4 ble det gitt en overgangsperiode på tre år med gradvis opptrapping opp til en sats på 14,1 pst. i 2007 for lønnsinntekter som ikke skjermes av fribeløpsordningen. (En slik overgangsordning ble godkjent av ESA under sterk tvil og først etter at det var gjennomført en formell, åpen undersøkelse med publisering i EF-tidende.)

De næringene som ble unntatt fra differensieringen i 1999, har hatt uendret regelverk etter 2004.


--------------------------------------------------------------------------------

Har min kommune fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?

Her finner du en oversikt over sonene, fylker og kommuner.


--------------------------------------------------------------------------------

Hvilke kommuner får ikke gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?

Her finner du en oversikt over sonene, fylker og kommuner.


--------------------------------------------------------------------------------

Hvorfor har Tromsø og Bodø fått høyere sats enn før?

Tromsø og Bodø har hatt er befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet. ESA har i utgangspunktet vært skeptisk til overhode å inkludere by-regioner i Nord-Norge med vekst i befolkningen. Tromsø og Bodø blir omfattet av ordningen og får en sats på 7,9 pst. som er noe over 2003-satsen på 5,1 pst, men godt under den generelle satsen på 14,1 pst.


--------------------------------------------------------------------------------

Hva slags kriterier er lagt til grunn for å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?

Regjeringen har arbeidet målrettet for at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skulle gjeninnføres i størst mulig omfang. Det gjelder både i forhold til geografisk omfang og satsstruktur. I tillegg er det lagt vekt på at så få sektorer som mulig skal unntas fra ordningen. ETFAs overvåkingsorgan, ESA, kunne imidlertid ikke godta en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift tilsvarende den gamle ordningen.

Ifølge de nye retningslinjene for regionalstøtte er det regioner som representerer eller tilhører en landsdel, såkalte NUTS II-regioner, med 8 innbyggere per km 2> eller færre, som kan kvalifisere for driftsstøtte som differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg kan ”mindre tilstøtende områder” som oppfyller det samme befolkningstetthetskriteriet, inkluderes i ordningen. I områdene hvor ordningen skal brukes, må det enkelte land påvise at virkemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å hindre eller redusere vedvarende befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.

Det er to landsdeler i Norge som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet på 8 innbyggere pr km 2> eller færre, nemlig Nord-Norge og Hedmark-Oppland. Nord-Norge og de nordligste delene av Hedmark-Oppland har også vedvarende befolkningsnedgang. Det har derfor vært Norges utgangspunkt at disse områdene bør kunne godkjennes som en del av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift.

ESA har stilt svært strenge krav til at alle regioner som inkluderes i ordningen, skal ha befolkningstetthet på under 8 innbyggere per kvadratkilometer og befolkningsnedgang. Eventuelle unntak krever en særskilt og sterk begrunnelse. Det er ifølge ESA ikke tilstrekkelig å dokumentere dette på landsdelsnivå. ESA har også krevd at områdene på et lavere regionsnivå enn landsdelsnivå må oppfylle kriteriene. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor sett på såkalt bo- og arbeidsmarkedsregioner. Også i avgrensingen av mindre, tilgrensende områder til den nordligste landsdelen og Hedmark-Oppland er metodikken med bo- og arbeidsmarkedsregioner benyttet.

I tillegg til regelverkets formelle kriterier (befolkningstetthet og befolkningsnedgang) har departementet vurdert den enkelte kommunes behov for ordningen. Departementets vurdering er forankret i TØI/NIBRs distriktsindeks 1TØI rapport 824/2006 Distriktspolitisk virkeområder for Norge 2006, samt nærmere vurderinger av indikatorene som ligger til grunn for denne. Disse kvantifiserbare størrelsene blitt sett i sammenheng med de funksjonelle regionene enkeltkommuner er en del av. I hovedsak har en vurdert bo- og arbeidsmarkedsregioner som enheter. I enkelte tilfeller har en avveket fra denne metodikken og notifisert kun deler av en bo- og arbeidsmarkedsregion, eksempelvis i tilfeller der en enkeltkommune er svært perifer, eller på annen måte vurderes som lite integrert i den bo- og arbeidsmarkedsregionen den er en del av.


--------------------------------------------------------------------------------

Er det forskjeller mellom ulike næringer?

Den nye ordningen blir næringsnøytral og avviker noe fra ordningen vi hadde fra 2000. En rekke sektorer som måtte betale høy avgift fra 2000 vil nå omfattes av ordningen. Men produksjon av enkelte stålprodukter samt bygging og reparasjon av skip over 100 bruttotonn vil unntas fra ordningen.

Etter 2000 var vannkraftproduksjon, utvinning av olje- og gass og tilknyttede tjenester, visse typer bergverftsdrift samt deler av transportsektoren, telesektoren og finanssektoren unntatt, i tillegg til de aktuelle stålproduktene og deler av skipsbyggingssektoren.

For foretak som reparerer skip og hvor reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium, vil den forestående omleggingen medføre en avgiftsøkning. Disse foretakene fikk i 2000 beholde den ordinære satsen i sonen ut fra at de ikke ble ansett å konkurrere med andre foretak i EØS-området. Dette unntaket fra høy sats vil ikke kunne videreføres med det nye regelverket.

Produksjon av enkelte stålprodukter må fortsatt unntas fra ordningen. Grunnen er at denne sektoren er strengere behandlet i EØS-avtalens statsstøtteregelverk, slik at unntaket gjelder blant annet for alle regional støtteordninger i EØS.


--------------------------------------------------------------------------------

Hva er kriteriet for hvilken sats den enkelte arbeidsgiver skal beregne avgiften med?

I den gamle ordningen var det den ansattes bosted (egentlig skattested) som var avgjørende for hvilken sats arbeidsgiveren skulle benytte ved beregning av avgiften. ESA ville imidlertid ikke lenger godta at satsen ble knyttet til arbeidstakerens bosted.

Begrunnelsen er at de nye retningslinjene kun tillater at det gis støtte i virkeområdet. Siden det er virksomhetene som er støttemottakere, er det derfor et krav at de støtteberettigede virksomhetene ligger innenfor virkeområdet. En ordning der satsen er knyttet til den ansattes bosted, vil medføre at også virksomheter utenfor virkeområdet for regional differensiert arbeidsgiveravgift kan motta støtte dersom de ansetter personer bosatt i virkeområdet. Dette kan ESA ikke lenger akseptere.

I notifikasjonen er det derfor foreslått at avgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. Virksomheten vil i utgangspunktet anses lokalisert i den kommunen hvor foretaket er registrert. Et foretak kan imidlertid ha mer enn én virksomhet knyttet til seg dersom de driver virksomhet med ulik geografisk lokalisering eller innen ulike næringer. Når disse virksomhetene er registrerte som egne underenheter, vil hver virksomhet/underenhet kunne anses som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, slik at satsen som skal betales følger sonen der underenheten er registrert.


--------------------------------------------------------------------------------

Er det noen tidsbegrensning på differensiert arbeidsgiveravgift?

ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte gjelder for perioden 2007 til og med 2013. ESA vil derfor bare kunne godkjenne ordningen fram til utløpet 2013, deretter må ordningen vurderes på nytt etter de EØS-retningslinjene som vil gjelde etter 2013.


--------------------------------------------------------------------------------

Hva er ESA?

EØS-avtalen setter grenser for hvorvidt norske myndigheter kan tildele støtte til næringsvirksomhet. Offentlig støtte som truer med å vri konkurransen og påvirker samhandelen mellom avtalepartene er i utgangspunktet forbudt. Unntak er likevel gitt, blant annet for regionalstøtte herunder driftsstøtte som differensiert arbeidsgiveravgift, for å fremme utviklingen i visse områder.

Det er EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sin rolle å sørge for at Norge og de andre EFTA-landene overholder de felles reglene for offentlig støtte som gjelder i hele EØS-området. ESA har et tett samarbeid med EU-kommisjonen for å sikre at den samme praksis føres overfor henholdsvis EFTA- og EU-land.


--------------------------------------------------------------------------------

Hva skjer med de kommunene som ikke har fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?

De avgiftsinntekter som tilfaller staten som følge av at ikke alle områder og bransjer får tilbake redusert sats eller den satsen de hadde per. 31.12.2003, skal tilbakeføres til disse områdene i form av alternative, kompenserende tiltak. Pengene skal, med andre ord, føres tilbake til de berørte områdene på andre måter.


--------------------------------------------------------------------------------

Hva slags kompensasjon får de kommunene som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?

For disse områdene legger Regjeringen opp til å videreføre hoveddelen av de ordningene som gjelder i dag som alternativ til differensiert arbeidsgiveravgift. Disse er:

kompensasjon til kommunal sektor gjennom skjønnstilskuddet
kompensasjon av statlig sektor
en fribeløpsordning hvor lavere avgiftssats videreføres innenfor grensen for bagatellmessig støtte
en ordning med næringsrettede midler til regional utvikling (inkl. transportstøtte)
reduserte satser for de deler av fiskeri- og landbruksvirksomhet som ikke er omfattet av EØS-avtalen
Omleggingen skal gjennomføres på en provenynøytral måte slik at avgiftsøkningen, sammenliknet med 2003-ordningen, tilbakeføres til de områdene som ikke får gjeninnført ordningen. Endelig avklaring av hvilke kommuner som skal kompenseres, skjer når ESA fatter vedtak i saken, trolig i midten av juli.

Regjeringen legger opp til at de alternative, kompenserende tiltakene skal ligge fast til og med 2013, inntil nytt regelverk for regionalstøtte vedtas av Kommisjonen og ESA.


--------------------------------------------------------------------------------

Hvor lenge vil områdene bli kompensert?

Regjeringen legger opp til at de alternative, kompenserende tiltakene skal ligge fast til og med 2013, inntil nytt regelverk for regionalstøtte vedtas av Kommisjonen og ESA.


--------------------------------------------------------------------------------

Vil transportstøtteordningen bli videreført etter gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift?

Størsteparten av virkeområdet for transportstøtte får trolig gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringen legger derfor ikke opp til å videreføre den nasjonale transportstøtteordningen som ble etablert i 2004 som en del av kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift. I stedet øker vi de næringsrettede midlene til regional utvikling, slik at det blir opp til fylkene å avgjøre om de ønsker å prioritere midler til transportstøtte innenfor de rammer ESAs retningslinjer setter.

Eventuelle regionale transportstøtteordninger må godkjennes av ESA. Kommunal- og regionaldepartementet vil forsøke å bistå de fylkene som eventuelt ønsker en transportstøtteordning, med sikte på eventuelt å sende en samlet notifikasjon. Det vil bli tatt nærmere kontakt med fylkeskommunene om dette over sommeren.


--------------------------------------------------------------------------------

Hvilke fiskeri- og landbruksvirksomheter vil fortsatt kunne betale ”gammel sats” selv om de ligger i kommuner som ikke har fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift?

I hovedsak videreføres den gjeldende ordningen for fiskeri- og landbrukssektoren for foretak i de kommuner som ikke får gjeninnført 2003-satsen. Nytt er imidlertid at foretak med blandet virksomhet og som har et klart regnskapsmessig skille mellom fiskeri/landbruksvirksomhet og annen virksomhet, vil kunne betale avgift med lav sats for de lønnskostnader som er knyttet til fiskeri-/landbruksvirksomheten uansett hvor stor den delen av den samlede virksomheten som ikke er knyttet til landbruk og fiskeri er. For den delen som ikke utgjør landbruk-/fiskerivirksomhet, betales den høyere satsen.

Den gjeldende ordningen innebærer at kun landbruksvirksomhet som har en ubetydelig andel av annen virksomhet (5 pst. av totalomsetningen) kan beregne avgift med lav sats for alle lønnskostnadene. Denne ordningen vil da bortfalle.


--------------------------------------------------------------------------------

Hva er virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene?

EØS-avtalen setter grenser for hvorvidt norske myndigheter kan tildele støtte til næringsvirksomhet. Offentlig støtte som truer med å vri konkurransen og påvirker samhandelen mellom avtalepartene er i utgangspunktet forbudt. Unntak fra forbudet er likevel gitt, og fortolkningen av unntakets innhold fremgår av ESAs retningslinjer. Det er blant annet gitt retningslinjer for regionalstøtte for å fremme utviklingen i visse områder. Områdene definert i retningslinjene utgjør virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene.

Virkeområdet må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. ESAs rolle er å sørge for at Norge og de andre EFTA-landene overholder de felles reglene for offentlig støtte som gjelder i hele EØS-området, herunder retningslinjene for regionalpolitisk begrunnet støtte. ESA har et tett samarbeid med EU-kommisjonen for å sikre at den samme praksis føres overfor henholdsvis EFTA- og EU-land.

Det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene avgrenser blant annet bruken av distriktspolitisk bedriftsrettet støtte (lån og tilskudd) gjennom Innovasjon Norge. Indirekte tilretteleggende virkemidler gjennom kommuner, fylkeskommuner og Kommunal- og regionaldepartementet trenger ikke godkjenning fra ESA og avgjøres fullt ut nasjonalt.


--------------------------------------------------------------------------------

Ligger min kommune innenfor det distriktspolitiske virkeområdet?

Her finner du en oversikt over sonene, fylker og kommuner.


--------------------------------------------------------------------------------

Er det noen kommuner som har falt ut av det distriktspolitiske virkeområdet?

Nei, alle kommunene i virkeområdet, eller det såkalte A-B-C-området 2Dagens virkeområde er delt i fire prioriteringsområder; A, B, C og D. Område A skal ha høyest prioritet ved bruk av distriktspolitiske virkemidler. I områdene A, B og C er det mulighet til å gi bedriftsrettet støtte, lån og tilskudd, samt indirekte tilretteleggende støtte og kommunale næringsfond. I område D, som ikke skal godkjennes av ESA, kan det bare gis indirekte, tilretteleggende støtte og tilskudd til kommunale næringsfond., i perioden 1999 – 2006 er fortsatt med.

I tillegg har Norge utvidet virkeområdet med 24 kommuner. Det gjør at Norge kan føre en aktiv distriktspolitikk i et større område enn tidligere. Norge får, som det eneste landet i Europa, utvidet sitt virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene.


--------------------------------------------------------------------------------

I ESAs retningslinjer står det at Norge kan ha en befolkningsdekning på 29,1 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområde. Norge har notifisert et virkeområdet med en befolkningsdekning på 27,6 pst. Hvorfor har ikke Norge utnyttet hele handlingsrommet i regelverket?

Regjeringen har utnyttet handlingsrommet maksimalt i forhold til hva EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som håndhever regelverket for EFTA-landene, vil kunne akseptere.

I 1999 godkjente ESA et norsk virkeområde med en befolkningsdekning på 25,8 pst. Den faktiske befolkningsandelen innenfor dagens virkeområde er på ca. 24,5 pst. av den norske befolkningen.

De nye retningslinjene angir et maksimalt befolkningstak for det distriktspolitiske virkeområdet på 29,1 pst. Dette tilsvarer befolkningsandelen i de ni fylkene som tilfredsstiller regelverkets kriterium om 12,5 innbyggere per kvadratkilometer eller færre på fylkesnivå (NUTS III). Innenfor et maksimalt tak på 29,1 pst kan Norge også bytte ut sterke regioner i fylker som oppfyller befolkningstetthetskriteriet, men svake områder i fylker som ikke oppfyller dette kriteriet (også kalt ”swapping”).

Retningslinjene angir de ytre rammene for ESAs behandling og godkjenning av det norske virkeområdet. ESA har overfor Norge understreket at et befolkningstak på 29,1 pst. er et ”teoretisk tak”, og at det faktiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler må være mindre for at ESA skal kunne godkjenne det. Bakgrunnen for dette er blant annet at en utvidelse av virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene i Norge vil stå i motsetning til utviklingen i EU og EØS-området ellers, der de nasjonale virkeområdene reduseres fra 2007.

ESA har likevel godtatt at Norge utvider virkeområdet noe i forhold til dagens virkeområde. Dette er et meget godt resultat for Norge og gjør at vi har fått økt nasjonal handlefrihet til å drive en mer aktiv distriktspolitikk i et større område.


--------------------------------------------------------------------------------

Hvordan har Regjeringen kommet frem til det foreslåtte virkeområdet og hvilke kriterier er lagt til grunn for å inkludere kommuner i virkeområdet?

I utgangspunktet er det fylker med 12,5 innbyggere per km 2> eller færre på fylkesnivå (NUTS III) som kvalifiserer for å kunne inkluderes i det generelle distriktspolitiske virkeområdet. Innenfor befolkningstaket åpner regelverket for en fleksibilitet i den konkrete geografiske avgrensingen av investeringsstøttekartet, såkalt ”swapping”. En slik fleksibilitet er helt avgjørende for at Norge skal kunne likebehandle områder som har de samme utfordringene Norge utnytter denne fleksibiliteten. Det vil si at vi har byttet sterke områder i fylker som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet mot svake områder i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet.

I tillegg til regelverkets formelle kriterier har Kommunal- og regionaldepartementet lagt vekt på en rekke faglige kriterier i vurderingen av hvilke områder som skulle inkluderes i virkeområdet. Som et innspill i dette arbeidet, laget TØI/NIBR på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet en rapport om hvordan det distriktspolitiske virkeområdet kan avgrenses.

I rapporten har TØI/NIBR gått gjennom og vurdert et bredt sett av kriterier og statistiske data knyttet til geografi, befolkning, næring, sysselsetting, utdanning og inntekt og på bakgrunn av dette laget en kommuneindeks, kalt distriktsindeksen. Indeksen kan sees som et kvantitativt uttrykk for behovet for regionalstøtte.

En modifisert versjon av TØI/NIBRs distriktsindeks har vært en del av grunnlaget for avgrensingen av virkeområdet. Kommunal- og regionaldepartementet har ført videre prinsippet om å vurdere kommuner i forhold til større regioner de er en naturlig del av. Revisjonen er således basert dels på kvantitative vurderinger, dels på skjønn.

Ser vi nærmere på situasjonen i de enkelte kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet som er notifisert, står de overfor en rekke av de samme utfordringene knyttet til befolkningsutvikling, næringsstruktur, sysselsetting, økonomisk utvikling, lange avstander mv.


--------------------------------------------------------------------------------

Det tidligere virkeområdet var delt inn i fire såkalte prioriteringsområder: sone A, B, C og D. Har det nye virkeområdet også en slik soneinndeling?

Det er i denne omgang kun virkeområdet for distriktspolitisk investeringsstøtte, det vil si selve kartet med ytre grenser, som skal notifiseres og godkjennes av ESA. Det nye regelverket krever ikke at virkeområdet er differensiert i forhold til tillatt støtteintensitet. Norge har derfor ikke notifisert et virkeområde inndelt i prioriteringsområder.

Regjeringen vil i forbindelse med notifikasjon av de enkelte distriktsrettede ordningene komme tilbake til spørsmålet om en eventuell geografisk differensiering. Dette kan først skje når kartet, som er det ytre rammeverket, er på plass. En viss geografisk differensiering er fortsatt aktuell når det gjelder for eksempel distriktspolitiske lån og tilskudd gjennom Innovasjon Norge, samt fordelingen av distriktsrettede budsjettmidler over Kommunal og regionaldepartementets budsjett. Regjeringen vil avklare dette i god tid før årsskiftet.


--------------------------------------------------------------------------------

Hvor stor er den samlede avgiftslettelsen i den nye ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift sammenliknet med ordningen som gjaldt før omleggingen i 2004?

Omfanget av avgiftslettelsen knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift som gjaldt i 2003, anslås samlet sett til i størrelsesorden 9,9 mrd. kroner i 2007-kroner. Av dette var anslagsvis 6 mrd. kroner knyttet til privat sektor og 3,9 mrd. til offentlig sektor.

Ordningen som Regjeringen har notifisert til ESA, og videreføring av fribeløpsordningen, innebærer til sammen at om lag 90 pst. av avgiftsfordelen i 2003 i privat sektor blir omfattet at den nye avgiftsordningen, dvs. anslagsvis 5,4 mrd. kroner. I tillegg kommer avgiftslettelsen i offentlig sektor. Offentlig sektor vil i likhet med tidligere, likebehandles med privat sektor, dvs. betale de samme avgiftssatser som virksomheter i privatsektor.

Til toppen