Historisk arkiv

Referat fra møte 4. februar 2008 med Energibedriftenes landsforening

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

04.03.2008
OTJ


Referat fra møte 4. februar 2008 om utredning av betaling for bruk av areal i kystsonen

Tilstede: 

Fra Energibedriftenes landsforening:
direktør Erik Skjelbred
næringspolitisk rådgiver Kristin H. Høyland,
daglig leder Heidi Juhler (Norsk Fjernvarme)

Fra departementene:
statssekretær Henriette Westhrin (FIN)
statssekretær Vidar Ulriksen (FKD)
underdirektør Egil Meisingset (OED)
rådgiver Tollef Taksdal (OED)
rådgiver Mahi Manus Pandey (OED)
avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen (FIN)
seniorrådgiver Olve Engebrethsen (NHD)
byråsjef Helge Aske (FAD)
førstekonsulent Karen Marie Heggberget (FKD)
førstekonsulent Christopher Grøvdal Rønbeck (FKD)
seniorrådgiver Ole Todal Jenssen (FIN)
rådgiver Kari Anita Syverud (FIN)

Møteleder: Henriette Westhrin

Referent: Ole Todal Jenssen

Westhrin hadde invitert til møtet med EBL på vegne av den interdepartementale arbeidsgruppen som utreder bl.a. spørsmålet om betaling for bruk av areal i kystsonen.

EBL innledet med å understreke at det var vanskelig å ta stilling til forslaget da dette foreløpig var lite konkret, og derfor usikkert i hvilken grad medlemsbedriftene ville bli berørt av en eventuell arealavgift. Det ble vist til at det både er uklart hvor langt ut i sjøområdet, og eventuelt hvor langt opp på land det vil være aktuelt med arealavgift.

Med hensyn til hvilke typer anlegg blant medlemsbedriftene som kunne bli berørt ble nevnt anlegg for infrastruktur som nettanlegg, luftspenn og sjøkabelanlegg. Videre gjaldt dette anlegg for bredbånd, fjernvarmeanlegg, vindkraftanlegg og anlegg for bølgekraft. Også småkraft-anlegg kunne bli berørt avhengig av hvor langt opp på land avgiften pålegges. Vannkraftanlegg antar man imidlertid at vil falle utenfor ettersom disse er gjenstand for omfattende beskatning.

Det ble vist til at medlemsbedriftene allerede betaler ytelser til kommunene og grunneierne for sin virksomhet. For infrastruktur og bredbånd er det tale om eiendomsskatt, erstatning til private for grunnavståelse. Videre ble det vist til at det foreligger forslag til en forskrift om refusjon til vegmyndighet for bruk av vegtraseer, samt at Oslo kommune ønsker gebyr (årlig leie) for bruk av grunn. For produksjon av ny, fornybar energi kan det være tale om eiendomsskatt og ulike individuelle tilleggsytelser. Det samme gjelder fjernvarmeanlegg, men disse betaler ikke avgifter for konsesjoner eller lignende.

Utfordringen for leverandørene av infrastruktur er at alle vil ha godene, men ikke ulempene. Videre mangler man et organ som kan samordne de ulike interessene. Med hensyn til levering av fjernvarme er det ikke forbrukerne men produsentene som vil lide ved innføringen av en avgift. For produksjonsanleggene er virksomheten ikke lønnsom pr. i dag. Virksomheten drives i et internasjonalt marked hvor det er konkurranse om arealene. En ekstra avgift vil svekke konkurranseevnen. For produksjon av vindkraft ønsker man en tildeling av blokker på tilsvarende måte som for oljevirksomheten. Også for bølgekraft-anlegg ønsker man at myndighetene skal regulere tilgangen.

Videre stilte EBL spørsmål ved grunnlaget for hvorfor kystsonen eventuelt skal belastes mer enn andre gjennom en særskilt avgift. Avslutningsvis ble det anført at en avgift kan komme til å stanse prosjekter med marginal inntjening.