Referat fra møte 4. februar 2008 med Oljeindustriens landsforening

04.03.2008
OTJ

Referat fra møte 4. februar 2008 om utredning av betaling for bruk av areal i kystsonen

Tilstede: 

Fra Oljeindustriens landsforening:
fagsjef Frode Bøhm (OLF)
Torunn Våge (StatoilHydro)
Arne Messmer (AS Norske Shell)
Sigmund Frøyland (Gassco)

Fra departementene:
statssekretær Henriette Westhrin (FIN)
statssekretær Vidar Ulriksen (FKD)
avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen (FIN)
underdirektør Egil Meisingset (OED)
seniorrådgiver Olve Engebrethsen (NHD)
førstekonsulent Karen Marie Heggberget (FKD)
førstekonsulent Christopher Grøvdal Rønbeck (FKD)
seniorrådgiver Ole Todal Jenssen (FIN)
rådgiver Kari Anita Syverud (FIN)

Møteleder: Henriette Westhrin

Referent: Ole Todal Jenssen

Westhrin hadde invitert til møtet med OLF på vegne av den interdepartementale arbeidsgruppen som utreder bl.a. spørsmålet om betaling for bruk av areal i kystsonen.

OLF innledet med å vise til at de i 2004 rettet henvendelse til Finansdepartementet vedrørende eiendomsskatt på installasjoner i sjøområdet. Uklart for foreningen om forslaget om en arealavgift hadde sammenheng med dette. OLF hadde ikke spesielle merknader til et forslag om arealavgift, men ønsket å vise de avgiftene som oljeselskapene har allerede i dag.

Forslaget fra OLF i 2004 hadde sammenheng med ulik praktisering i kommunene mht. eiendomsskatten. Rørledningene blir beskattet. Disse blir taksert i henhold til verdien på investeringene med visse modifikasjoner. Investert beløp blir delt på løpemeter rørledning.

Eigedomsskattelovas geografiske virkeområde er ikke definert i loven, og heller ikke omtalt i forarbeidene. I høyesterettsdom fra 2002 er det lagt til grunn at beskatningsretten strekker seg ut til grunnlinjen.

Fra 2003 er territorialgrensen utvidet fra 4 til 12 nautiske mil. Konsekvensene ved dette for adgangen til utskriving av eiendomsskatt ble ikke vurdert. OLF foreslår at grensen for eiendomsskatten trekkes ved grunnlinjen. Det vises til at rørledningene ligger på havbunnen og ikke begrenser bruken av sjøarealet. Kommunene har ingen oppgaver knyttet til legging av rørledninger, og dette har heller ingen økonomiske eller infrastrukturelle konsekvenser for kommunene. Eiendomsskatt bør heller ikke være et moment ved valg av rørtraseer.

Pr. i dag benytter de fleste av kommunene med eiendomsskatt på rørledninger lovens høyeste sats på 0,7 prosent. Dette høres ikke mye ut men utgjør betydelige beløp. Av 23 kommuner som har rørledninger utenfor 4-mils grensen er det 4 kommuner som ikke ilegger skatt utenfor denne grensen. Omkring 10 kommuner har rørledning som passerer kommunens territorium uten at det ilegges eiendomsskatt. Det er en tendens til at stadig flere kommuner skriver ut eiendomsskatt på rørledninger.

OLF stiller spørsmål med ved som eventuelt skal defineres som kystsonen. Det understrekes at rørledninger ikke båndlegger sjøareal eller påvirker andres bruk av kystsonen. Man ønsker videre en klar hjemmel for hva som kan ilegges eiendomsskatt. Videre er det behov for en avgrensning mellom eiendomsskatten og en eventuell arealavgift, slik at man unngår dobbeltbeskatning.

Avslutningsvis ble det stilt spørsmål om hvorfor OLF ikke hadde fått prøvd adgangen til utskriving av eiendomsskatt på rørledninger rettslig. Det ble her vist til den gradvise utviklingen det har vært både med hensyn til utbygging av rørledninger og kommunenes praksis med hensyn på skattlegging av rør. Den økonomiske betydning for selskapene har også vært et element i en samlet vurdering ved at det innrømmes fradrag for eiendomsskatt ved inntektsligningen.