Referat fra møte 7. februar 2008 med KS

06.03.2008
KMH

Referat fra møte 7. februar 2008 om utredning av betaling for bruk av areal i kystsonen

Tilstede: 

Fra KS:
direktør Kjell Torgeir Skjetne
advokat Tove Lene Mannes
Rune Bye
Henning Berby
Per Richard Johansen

Fra departementene:
statssekretær Henriette Westhrin (FIN)
statssekretær Vidar Ulriksen (FKD)
avdelingsdirektør Ingrid Rasmussen (FIN)
seniorrådgiver Olve Engebrethsen (NHD)
byråsjef Helge Aske (FAD)
seniorrådgiver Ole Todal Jenssen (FIN)
rådgiver Kari Anita Syverud (FIN)
førstekonsulent Karen Marie Heggberget (FKD)
førstekonsulent Christopher Grøvdal Rønbeck (FKD)

Møteleder: Henriette Westhrin

Referent: Karen Marie Heggberget

Westhrin (FIN) hadde invitert til møtet med KS på vegne av den interdepartementale arbeidsgruppen som utreder bl.a. spørsmålet om betaling for bruk av areal i kystsonen.

Skjetne startet med å si at de er positive til betalingsordning, og bemerket at de synes det er interessant at det kalles en betalingsordning. Han presiserte at innspill utover det som fremkommer i brevet som er sendt fra KS administrasjonen, måtte betraktes som foreløpige. KS vil komme med supplerende synspunkter på et senere tidspunkt.

Skjetne fortalte at det er økt bruk av kystsonen, både i sentrale strøk og i distriktene. Eksempler på bruk er tradisjonelt fiske, akvakultur, vindkraft og olje/gass etc. Areal i kystsonen er et knapphetsgode visse steder. Det eksiterer ifølge KS også interessekonflikter knyttet til areal, for eksempel i forbindelse med vindkraft.

KS har ikke en eksakt oversikt over antall kystsoneplaner, men mener det er et økt fokus på slike planer. Det er fortsatt relativt nytt for de fleste kommuner å planlegge i sjø.

KS trakk også frem behovet for en definisjon av ”sjøområdet” i arbeidet med utredning av en eventuell betaling for bruk av sjøareal.

KS mener at det er både behov og grunnlag for betaling av bruk av areal i kystsonen. De har ikke tatt stilling til om det bør være en frivillig avgift eller ikke, og vil komme nærmere tilbake til dette. Men generelt er det enklere for KS å gå inn for en betaling som kan bestemmes lokalt.

KS mener det er flere grunner for å innføre betaling for bruk av areal i kystsonen:

• det utnyttes knappe og verdifulle ressurser
• miljøpåvirkning
• båndlegger areal (kompensasjon til allmennheten)
• belastning på infrastruktur
• administrasjonskostnader
• avgift kan muligens bidra til mer arealintensiv produksjon

KS mente man kanskje bør se paralleller til leie av landområder når det gjelder bruk av sjøområder.

Bergby (KS) nevnte videre at man bør se på hva slags plankrav som stilles, dette bør ses i forhold til regionale planer og flere av problemstillingene må ses på tvers av kommunegrensene. Flere kommuner har liten kompetanse på planlegging i sjø.

Mannes (KS) gikk så i gjennom en del rettslige forhold som de mener må avklares:

• skal avgiften være frivillig eller obligatorisk?
• analogt til leie på land eller er det en avgift?
• hva skal omfattes?
• geografisk (kun sjø, hvor langt ut?)
• type virksomhet (næring eller også annen aktivitet, hva med fiskeri, transportvirksomhet og vindkraft?)
• stasjonære anlegg, eller også mobile? (som for eksempel taretråling)
• hva er beregningsgrunnlaget? Akvakultur påvirker for eksempel et større areal en de beslaglegger (rømming, utslipp)
• skal avgiften differensieres?
• kommunen selv fastsette hvem som skal omfattes og hvor mye?
• bør ha klare regler som er enkle å anvende

KS gikk så over til å diskutere eiendomsskatt, som de uttrykte at de er sterkt opptatt av. Eiendomsskatteforumet i KS er av den oppfatning at eiendomsskatten strekker seg helt ut til territorialgrensen. De mener at beskatningsretten ikke må begrenses. Det er i dag eiendomsskatt på verk og bruk, som er stedbundne. KS mener det ikke skal skilles mellom land og sjø, og at derfor må avklares hvorvidt også akvakulturanlegg omfattes av eiendomsskatten. Dette har vært et ”problem” pga. Gulen-dommen. KS mener det bør avklares i retning av at akvakulturanlegg kan beskattes.

Etter at KS hadde holdt sitt innlegg ble det åpnet for spørsmål fra arbeidsgruppen.

Westhrin (FIN) åpnet fra arbeidsgruppen med å spørre KS hvorvidt arealkonflikt er et reelt problem.

Skjetne svarte at det er et potensielt problem, men ikke et vanlig problem. Dette varierer imidlertid geografisk.

Ulriksen (FKD) spurte hva KS ønsker av avklaringer når det gjelder Gulen-dommen og mulighetene for skattlegging av oppdrettsanlegg.

Mannes svarte at dommerne i Gulen-dommen var delt i synet på hvorvidt akvakulturanlegg var å anse som verk eller bruk. KS mener at slike anlegg kan underlegges eiendomsbeskatning. Mange kommuner unnlater å innføre eiendomsskatt på akvakulturanlegg fordi det er stor sannsynlighet for tvister.

Rasmussen (FIN) spurte hva KS mente skatteberegningsgrunnlaget på akvakulturanlegg i så fall burde være.

Mannes mente dette bør være det fysiske anleggets verdi.

Engebrethsen (NHD) spurte om det er noen som skattlegger akvakulturanlegg nå.

Mannes svarte at de ikke visste om noen, men at de får stadige henvendelser fra kommunene om dette.

Ulriksen bemerket at KS hadde nevnt at de ønsket klare regler, og ba dem om å uttype hvilke regler dette er.

KS svarte at dette ikke var avklart ennå, men at de ønsket ikke overadministrasjon, men en mer ubyråkratisk ordning. En slik ordning mener de er enklere å bruke. Det bør brukes ”sunt, kommunalt skjønn”.

Rasmussen ba KS utdype hvorvidt kommunen har svakere kompetanse på planlegging i sjø, og hvordan en allmenn ordning tenkes å fungere sammenlignet med en lokal ordning.

KS svarte at de ikke vil si at kommunene er dårlige på visse områder, men at kunnskapen er varierende. KS svarte videre at en allmenn ordning vil kunne fungere. Enkelte ting er også lettere med en allmenn ordning. Men det vil blant annet redusere den lokale påvirkningen. KS mener mer lokal styring/frihet er å foretrekke.

Westhrin spurte videre hvordan KS tror en eventuell avgift vil påvirke nye næringer (svake næringer/marginale selskaper). Noen mener en ny avgift representerer en negativ påvirkning på disse selskapene, mens andre mener en avgift vil fremme næringsutvikling i kommunen.

KS svarte at kommunene er veldig opptatt av næringsvirksomhet. Kommunene legger til rette for næringsvirksomhet uavhengig av en avgift, men stimulans (incentiver for kommunen) er viktig. Hvis ordingen innrettes slik at kommunen kan ta hensyn til marginale bedrifter vil man unngå en uheldig virkning på disse. De mente derfor avgiften bør være frivillig og lokalt styrt. KS tilføyde så at ordningen kan være allmenn, men med slingringsmonn, slik som eiendomsskatten.

Westhrin takket for et godt møte og inviterte KS til å komme tilbake med nærmere vurderinger og/eller delta i en eventuell høring.

KS bemerket til slutt at de ønsket å delta videre i eventuelle høringer, og presiserte at de er prinsipielt for en betaling for bruk av areal i kystsonen.