Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Ny havne- og farvannslov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Oslo Havn 27. juni 2008

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersens innlegg på møte om Havne- og farvannsloven Oslo Havn 27. juni 2008

Det er med stor glede jeg i dag har sendt forslaget til ny havne- og farvannslov til Stortinget.

Jeg vet at mange har ventet lenge, mer eller mindre tålmodig, på denne loven. Jeg kan si at det ikke har vært noen enkel oppgave å utarbeide lovforslaget som skal finne sin plass i skjæringspunktet mellom statlig og kommunalt ansvar, som skal regulere til dels svært ulike havner og ivareta sjøsikkerheten i krevende farvann.

Prosessen har tatt tid, og lovarbeidet har ligget på bordet til flere regjeringer. Jeg vil derfor fremheve den Rød-Grønne regjeringens beslutningsevne og handlekraft for å få ferdigstilt lovforslaget.

For samfunnsutviklingen har vist at vi trenger en mer moderne og dynamisk havne- og farvannslov, som et redskap for å styrke sjøsikkerheten, bedre fremkommeligheten på sjøen og for havnen til å utvikle seg som moderne og effektive logistikknutepunkt.

I sum vil dette gi økt bruk av sjøtransport som en effektiv og miljøvennlig transportform og samtidig realisere regjeringens målsetting om mer godstransport på kjøl slik det er formulert i Soria Moria erklæringen. Et godt sjøtransport- og havnetilbud er som dere alle vet helt avgjørende for bosetting, næringsutviking og vekst langs kysten og i landet for øvrig.

Lovforslaget er derfor i stor grad en rammelov, der mer detaljerte regler vil fastsettes gjennom forskrifter. Dette gir fleksibilitet til å ivareta ulike havners forskjellige behov, og er nødvendig fordi reguleringsbehovet i farvannet og i kommunenes sjøområde vil variere.
 
Jeg skal ikke gå detaljert igjennom lovforsalget, men likevel si noen ord om de viktigste elementene.

For farvannet:
• Havnedistriktene som vi kjenner de i dag avvikles.
• Det foreslås i stedet at forvaltningsansvar og myndighet deles mellom staten og kommunene. Staten beholder ansvaret for hoved- og biledene, navigasjonsveiledningen og området utenfor kommunenes sjøområde. Loven legger opp til at hoved- og bileder utpekes og fastsettes gjennom forskrift.

• Det foreslås at kommunene får det alminnelige forvaltningsansvaret for farvannet som ligger innenfor kommunens alminnelige grenser, tilsvarende virkeområdet i plan- og bygningsloven. Dette vil utvide kommunenes forvaltningsansvar på sjøen sammenliknet med dagens situasjon.

• Det foreslås tydeligere hjemler for inngrep overfor fartøy i fare- og ulykkessituasjoner. Dette vil sammen med trafikksentralene som overvåker sjøtrafikken styrke sjøsikkerheten og bidra til å redusere risikoen for ulykker. Også regler om vrakfjerning er inntatt – og jeg håper med dette at havner som har hatt problemer med å få fjernet henlagte fartøy, i fremtiden får mulighet til å rydde opp i dette.

Det foreslås å innføre et generelt forbud mot enhver bruk av fartøy som kan føre til fare, skade eller ulempe for fremkommeligheten eller ferdselen i farvannet og i havnen. Dette skjerper kravene til aktsomhet ved bruk av farvannet og vil også bidra til at sjøsikkerhet i større grad vektlegges. 
For havnene og havnevirksomheten

• Det foreslås for det første en alminnelig rett til å anløpe havn, og en plikt for havnene til å ta imot fartøy
• Det foreslås at kommunene gis større frihet til å organisere havnevirksomheten, det skilles tydeligere mellom forvaltingsoppgaver og driftsoppgaver og bestemmelser om obligatoriske havnestyrerepresentanter foreslås tatt ut
• Det foreslås at det kan utpekes havner som er særlig viktige for å fremme effektiv og sikker sjøtransport av personer og gods. I disse havnene kan det fastsettes nærmere krav til bla. organisering, krav om samarbeid med andre havner eller krav om at bestemte interesser skal være representert i havnens styrende organer.

• Det foreslås å videreføre reglene om en atskilt økonomi i havnene – heretter kalt havnekapitalen. Midlene i havnekapitalen kan som hovedregel bare benyttes til havnevirksomhet, slik som vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling. I tillegg kommer oppgaver knyttet til utøvelse av offentlig myndighet og tilretteleggelse for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder”.

Midler kan også settes av til fremtidige utviklingstiltak og investeringer, slik at  havnene kan utvikle seg som moderne logistikknutepunkt som er for havnebrukerne.

• Det foreslås likevel visse endringer og oppmykninger av reglene om havnekapitalen. Det åpnes for en begrenset adgang til utdeling og utbytte fra havnekapitalen etter forskrift fastsatt av departementet. Denne endringen må sees i sammenheng med at havnene i større grad kan velge organisasjonsform, eksempelvis aksjeselskap.

• Det foreslås en tydeligere adgang til at havnekapitalen kan benyttes til investering i havne¬selskap, også sammen med private aktører. Kommunens eierandel i slikt selskap, samt avkastning og utdeling, skal inngå i havnekapitalen.

• Det foreslås at havneavgiftene avvikles og erstattes med alminnelig prisfastsettelse for de havnetjenester som leveres. Inntekter fra disse tjenestene skal fortsatt inngå i havne¬kapitalen. Dette forslaget vil forenkle det kompliserte og detaljerte regelverket om havneavgifter.

• Alminnelig prisfastsettelse vil også bidra til likere konkurranseforhold mellom sjøtransport og vegtransport. Det forventes at avvikling av havneavgiftene vil føre til at havnene drives mer strategisk, med fokus på kostnadskontroll. Dette vil styrke sjøtransporten. Mindre havner kan likevel søke departementet om å få kreve inn havneavgifter, bl.a. fordi enkelte av disse kan ha behov for å sikre vederlag med sjøpant.

Det foreslås at det kan søkes om fritak fra reglene om havnekapitalen, og fritak kan gis etter en samlet vurdering av transport-, nærings-, samfunns-, og miljømessige konsekvenser. Dette vil særlig kunne gjelde fritidsbåthavner, småbåthavner og andre mindre kommunale havner med liten betydning for å fremme lovens formål.

Til toppen