Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Håp i Havet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens tale under konferansen Håp i Havet i Tromsø 4. februar 2010.

Kjære alle fremmøtte og kjære dere studenter,

Takk for invitasjonen! Jeg setter stor pris på å få anledning til å komme hit i dag.

Håp i havet har utviklet seg til å bli en god og årlig markering av rekrutteringa til fiskerinæringa, og det er jeg som fiskeri- og kystminister beæret over å kunne ta del i. Derfor: gratulerer med et arrangement som viser alle tegn til å bli vellykket.

Dette er første gangen jeg som statsråd møter på en konferanse som i sin helhet er arrangert av studenter, og jeg må si jeg er imponert!
 
Jeg er ekstra glad for å få muligheten til å se så mange ungdommer samlet. Ungdommer som har tatt et valg til fordel for ei næring som jeg har fulgt i mange år og som ligger mitt hjerte nært.

Arrangementet heter Håp i Havet, men det virkelige håpet er ungdommen. Så heter årets Håp i Havet-arrangement ”Veien videre”. Det har jeg mange tanker om, men jeg vil i dag snakke om rekruttering.
Som vel de fleste av dere vet, kommer også jeg fra den samme ”bransjen”. Med hele 25 år i næringa har jeg vært så heldig å få være del av ei utvikling som få, den gangen på 80-tallet, hadde trodd kunne være mulig.

Gjennom årene har jeg fått erfare hvor mange utfordringer og interessante arbeidsoppgaver som de ulike marine næringsretningene både har hatt behov for å få løst, og som vi stadig trenger å ha oppmerksomhet på. 

Den gangen jeg tok fatt, hadde vi arbeidsoppgaver hvor satsinga kanskje skiller seg fra dagens oppgaver. Men, en ting lærte jeg: behovet for kunnskap og tilgang på kompetente medarbeidere er alltid til stede - uansett.

At unge mennesker tar et valg til fordel for næringa, gir meg trygghet om at vi også i framtida skal kunne få tak i folk til stillinger som er nødvendige for at vi skal kunne utnytte ressursene våre på en god og bærekraftig måte.

 
Jeg håper at dere som nå er studenter, vil velge å bruke denne utdanninga til fordel for marin sektor når dere går ut i arbeidslivet. Konferanser som denne er et viktig forum for å synliggjøre det behovet næringa har for å ta i bruk den enkeltes kunnskap og kompetanse, og for å vise hvilke spennende og interessante arbeidsoppgaver næringa kan by på.

Jevn og god rekruttering til næringa er avgjørende for at vi også i framtida skal ha ei fiskeri- og havbruksnæring. Her er tilgang på kunnskap og kompetanse kritiske nøkkelfaktorer for næringas konkurranseevne.

Våren 2009 ble det registret mer enn 530 elever som hadde valgt å satse på marine utdanningsveier  ved våre høyskoler og universitet. De mest populære fagområdene ser ut til å være fiskehelse, biologiske fag og akvakultur. Men det er gledelig at ungdom ser den betydninga som også andre fagområder kan ha for næringa.
 
Mange av dere er nok i den gruppa som forstår det behovet næringa har for god kunnskap i økonomi og ledelse. Det er ett av mange fagområder som er viktige i ei eksportorientert næring.

Men hva med andre fagområder som i utgangspunktet ligger langt fra fiskerifag? For eksempel gir kunnskap om andre kulturer et fortrinn i en salgssituasjon. Og hva med språk? Muligheten til å kunne kommunisere over språkgrensene ved faktisk å kjenne de riktige ordene, er viktig både for omdømmet vårt som matnasjon så vel som for hvilke marginer den enkelte bedriften sitter igjen med på bunnlinja.

Når det gjelder søkninga til de videregående skolene, så ser det ut som at pilen er i ferd med å snu oppover fra tidligere tiders synkende elevtall til marine fag. Dette er gledelig.

Hvorfor er fiskeri- og havbruk et av de viktigste satsingsområdene for regjeringa? Jo, det er fordi det er her vi ser mulighetene for en omfattende framtidig næringsvirksomhet. Kanskje muligheter vi her og nå ennå ikke vet om?

I Soria-Moria erklæringa er det fastslått at vi har som mål å bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i verden. Marin sektor er et av de områdene som regjeringa mener skal bidra til å gjøre det mulig. Forutsetninga er at vi har dere som er unge, med oss.


Hver eneste dag bidrar norsk sjømatindustri til at det spises 35 millioner måltider med næringsrik sjømat over hele verden. Det er mye fisk! Stadig opplever vi at det settes nye eksportrekorder. Vi leverer mat som er trygg og har god kvalitet.  Det gode resultatet er ikke en tilfeldighet. Bak disse rekordresultatene ligger det mye hardt arbeid i kombinasjon med kunnskap og erfaring. Og det ligger mye godt regelverk knyttet til mattrygghet.

Samtidig stilles næringa stadig oftere overfor nye spørsmål rundt tema som bærekraft, helse og miljø. Internasjonalt, så vel som nasjonalt, er tendensen at forbrukerne blir mer oppmerksom på, og stiller økte krav til dokumentasjon om den maten de spiser. Bevisste forbrukere gjør at det stilles krav til økt kompetanse i alle ledd: fra fisken er i havet og til den ligger ferdig tilberedt på matbordet.

Tidligere har erfaringsbasert kompetanse dominert næringa, og den er vi selvsagt avhengig av også i framtida. Men i tillegg trenger vi også kunnskap gjennom relevant utdanning. I denne sammenhengen er det viktig å tenke på at framtidas behov for løsninger kan komme raskt. Mange av spørsmålene trenger vi svar på nå. Slike momenter må det tas høyde for i rekrutteringsarbeidet fordi – utdanning tar tid. Det betyr at det er nå vi må løse de problemene, som i dag legger hindringer for løsninger i tider som kommer.


Her jeg står foran dere, føler jeg meg trygg på at vi forstår hverandre når det er snakk om rekruttering. Dere har allerede tatt et valg, men hva med dem som enda ikke har gjort det? Hvordan skal vi nå dem?

De siste årene har vi sett at stadig flere unge mennesker velger å fortsette skolegangen utover 10. klasse. Og fordi vi lever i et samfunn som blir stadig mer kompetansekrevende, er det veldig gledelig å registrere at unge mennesker velger å utdanne seg videre.
Det er bra, men jeg skulle ønske at enda flere ville velge høyere marine utdanningsveier. Selv om vi får positive tilbakemeldinger,  så har vi fortsatt en vei å gå før vi er i mål.

Ulike undersøkelse forteller oss at unge menneskers valg av utdanning påvirkes av andre verdier enn tidligere. Ønske om materiell trygghet er ikke lenger et motiv for å velge en tradisjonell utdanningsvei, fordi det moderne velferdssamfunnet gjennom å gi materiell trygghet har gitt ungdom personlig frihet og rom for egenutvikling. En konsekvens av denne utviklinga er at færre unge velger utdanningsveier som er marine, og hvor følgelig fiskeri- og havbruksnæringa ikke blir en naturlig arbeidsplass etter endt utdanning.

Her kan dere alle være med på å bidra til å vise andre ungdommer mulighetene dere vet fins. Som studenter ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi er dere alle gode ambassadører for næringa.

 

Regjeringa ønsker å bidra til rekrutteringa, og i 2008 ble et treårig prosjekt opprettet som skal arbeide for å rekruttere flere til å arbeide i marin sektor. Prosjektet har ungdom som en stor målgruppe, men det skal også arbeides for at de som uansett alder arbeider i bransjen, skal få tilbud om øke kompetansen sin.  Og jeg har stor tro på at arbeidet som gjøres i prosjektet Sett Sjøbein vil gjøre at flere velger marin sektor.


Det er mitt inderlige ønske og politiske drivkraft at det skal være liv laga langs kysten. Derfor er det ikke bare for selve næringa at manglende rekruttering er et problem. Spørsmålet om rekruttering er også et spørsmål om framtidas bosettingsmønstre.

I et samfunn hvor stadig flere unge velger en videregående og høyere utdanning, vil det å velge bort marine fag få ringvirkninger for blant annet bosettinga. Jeg vil tro at flere av dere som er unge, på et tidspunkt har følt at valg av utdanning også har vært et valg om framtidig bosted.

I mange av kystkommunene dominerer arbeid knyttet til marin sektor. Hvis færre velger marin utdanning, fører det til at flere unge mennesker flytter vekk fra mange av småsamfunnene på kysten. Ikke alle velger å komme tilbake. 


I Norge har vi ofte sett at det er en sammenheng mellom trangere økonomiske tider, og det at flere mennesker velger å gjennomføre en utdanning. Kanskje finanskrisa er muligheten vi har til å øke tilstrømninga av dem som ønsker en marin utdanning? 

I denne sammenhengen er evnen og muligheten til omstilling et viktig begrep. Hvis man slipper den tradisjonelle tankegangen og tør å være innovativ, så er sjømatnæringa mulighetenes næring.

Ny verdiskaping kan baseres på de fruktbare åpningene som ligger i skjæringsfeltet mellom marin næringsvirksomhet og andre næringsvirksomheter – som for eksempel reiseliv.
Et tettere samarbeid mellom disse næringene vil kunne bidra til at kystsamfunn som har vært ensidig avhengig av tradisjonell fiskeri- og havbruksaktivitet, får flere bein å stå på.


Marin sektor er både nåtidas og framtidas næringsområde. Gjennom et tilrettelagt rekrutteringsarbeid skal vi knytte næringa sammen med de gode hodene og flinke hendene, slik at vi også i framtida skal kunne beholde den bredden av kompetanse som vi har i dag. Lykke til videre og sats på næringa!


Jeg ønsker dere lykke til med konferansen Håp i havet 2010.

Takk for meg

Til toppen