Historisk arkiv

Innledning om fiskernes sosiale rettigheter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

på Norsk Sjømannsforbunds landsmøte 2010

Dirigent, styreleder, delegater og gjester.

 

Takk for invitasjonen.

Først av alt vil jeg gratulere dere med 100-årsjubileumet!  Norsk Sjømannsforbund er en organisasjon som siden oppstarten i 1910 har gjort en formidabel jobb for å arbeide for trygge lønns- og arbeidsforhold for sjøfolk og fiskere. 

Dere har vært, og kommer fortsatt til å være en viktig premissleverandør for oss politikere. Vi trenger råd og innspill fra dere som kjenner næringa. Jeg er derfor veldig glad for å være her for å snakke om fiskernes sosiale rettigheter. Jeg ønsker også å benytte anledninga til å snakke mer generelt om næringa jeg er ansvarlig for, og som flere av dere arbeider i. Regjeringas totale fiskeripolitikk har direkte betydning for hverdagen deres. 

Regjeringa har store visjoner for norsk sjømatnæring. Vi ønsker at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Dette kan nok framstå som en svært høy ambisjon, men jeg mener at norsk sjømatnæring har gode forutsetninger for å nå målsetninga.

Et annet svært viktig innsatsområde for regjeringa – og for meg – er å fornye og forbedre velferdsstaten. Dette ligger nedfelt i regjeringas store prosjekt ”Samarbeid for arbeid”, som ble lansert av statsministeren under hans siste nyttårstale. Men, en godt fungerende velferdsstat forutsetter også et konkurransedyktig næringsliv - som grunnlag for finansiering av velferdsstatens tjenester. Det er derfor jeg har engasjert meg sterkt i regjeringas arbeid med samarbeid for arbeid. Vi vil fornye og forbedre velferdsstaten, og jeg er sikker på at sjømatnæringa skal spille en viktig rolle i dette gjennom å øke verdiskapinga og sysselsettinga i langs kysten.

Vi har i dag olje og gass som i hovedsak legger grunnlaget for velferden. Olje- og gassressursene er imidlertid forbigående ressurser, og vi må i aller høyeste grad tenke på det som skal danne grunnlaget for framtida. Da er jeg helt sikker på at sjømatnæringavil bli en viktig bidragsyter. Jeg har i høst lansert prosjektet ”Samarbeid for arbeid i sjømatnæringa”.

Organisasjonene i næringa og en rekke ressurspersoner er invitert til å delta i diskusjonene om hvordan visjonen om å bli verdens fremste sjømatnasjon kan realiseres. På neste møte i denne gruppa skal tema være omdømme og rekruttering av kunnskap. Jeg ønsker en brei debatt om dette, og alle som vil, kan gjerne komme med innspill på nettstedet Samarbeid for arbeid på regjeringas nettsider.

At det fins fisk i havet, er enkelt sagt grunnlaget for at det fins ei fiskerinæring. Min viktigste politiske oppgave er derfor å sikre at fiskeressursene er bærekraftig forvaltet. For å bidra til dette må vi utforme forsvarlige reguleringer og redusere det ulovlige, uregulerte og urapporterte fisket. Den nye havressursloven som vi fikk på plass 1. januar i 2009, er et viktig verktøy for det videre arbeidet med dette. Jeg må her få lov til å gi ros til min forgjenger Helga Pedersen som gjorde en fantastisk jobb med å redusere det ulovlige fisket i Barentshavet. I fjor ble det for første gang ikke registrert noe ulovlig fangst av fisk i Barentshavet.

I tillegg til en bærekraftig utnyttelse av fiskeriene må vi ta hensyn til miljøet og ha en politikk som legger til rette for ny teknologi og smarte reguleringer som kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser fra fiskeflåten.  Dette er også områder som er av stor betydning for omdømmet til fiskeriene og for framtida.   

Vi har et godt samarbeid med andre land om ressursforvaltning. I de årlige fiskeriforhandlingene kommer vi til enighet om totalkvoter og fordelinga av de viktigste bestandene. I tillegg arbeider vi for å få på plass langsiktige forvaltningsplaner for de artene som i dag ikke omfattes av en plan. Uenighet kan likevel oppstå. I det siste året har vi særlig sett dette for makrellen.

I denne saken mener vi Færøyene og Island opptrer uansvarlig ved å fastsette ensidige kvoter som er langt høyere enn tidligere. Norge og EU har holdt seg til det tidligere regimet og anbefalinga fra ICES når vi har fastsatt våre lands kvoter. Norge er opptatt at vi får på plass et forsvarlig og bærekraftig regime så snart som mulig. I løpet av oktober og november skal vi delta i forhandlingene om de viktigste bestandene, inkludert makrell. Sjømannsforbundet vil delta i de norske delegasjonene på de fleste møtene, og jeg vil oppfordre dere til å delta aktivt i delegasjonene.

Vi har sett at delelinjespørsmålet i Barentshavet og Polhavet har funnet ei løsning etter mange års arbeid. Det er noen dager på jobb du husker bedre enn andre, og for meg er det særlig to dager som er spesielle som Fiskeri- og kystminister. Den første dagen er når Medvedjev var i Oslo i april og det ble offentliggjort at det var enighet om delelinja. Den andre dagen var da jeg nå nylig var i Murmansk under undertegnelsen av avgrensningsavtalen. Partene har i forhandlingene av avgrensningsavtalen vært oppmerksom på viktigheten av det tradisjonelle norske og russiske fisket i Barentshavet. Vi ser at dette er noe som også Russland og russiske fiskere er svært opptatt av.

Avgrensningsavtalens bestemmelser om fiskeri sikrer derfor ei videreføring av det mangeårige og gode norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Våre fiskeriavtaler med Russland vil videreføres i 15 år etter at avgrensningsavtalen trår i kraft. Avtalene vil deretter videreføres i seks år av gangen, med mindre de sies opp av en av partene. For den helhetlige forvaltninga i norske havområder er forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet viktige verktøy. De skal legge til rette for sameksistens mellom fiskeri-, petroleums-, skipsfarts- og miljøinteresser.

I 2007 fikk vi på plass nye seilingsleier på strekninga Vardø-Røst. Dette styrker sjøsikkerheten og reduserer risikoen for akutt forurensning. Vi arbeider nå med i løpet av 2011 å få på plass tilsvarende tiltak for å styrke sjøsikkerheten langs Vestlandet og Sørlandet.

God beredskap er også en viktig del av arbeidet med å sikre ei god miljø- og ressursforvaltning. Regjeringa har derfor etablert en statlig slepeberedskap på Sørlandet, i tillegg til beredskapen i Nord-Norge. Kystverket vil i høst få i oppdrag å gjennomføre ei utredning, en såkalt konseptvalgutredning (KVU), for en fremtidig nasjonal slepebåtberedskap. I påvente av utredninga foreslås det at den etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres.

Det foreslås videre at slepebåtberedskapen på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt. Dette vil gi en bedret tilgjengelighet av sleperessurser i regionen. Det er viktig for meg å understreke at vi i  nye anbud for slepefartøy vil legge til grunn norske lønns- og arbeidsvilkår.

Bærekraftig ressursforvaltning er imidlertid ikke nok. Det hjelper ikke at vi har så mye torsk i havet som vi aldri før har hatt, dersom ingen tjener penger på fiske. Vi må ha stabile og forutsigbare rammevilkår som legger til rette for en økonomisk robust fiskeflåte som kan tilby attraktive og trygge arbeidsplasser.  Fiskeflåten utvikler seg og blir mer effektiv.

Dette er ei utvikling som vil fortsette. Strukturordningene i fiskeflåten er utformet for å opprettholde en god lønnsomhet og å tilpasse flåten til ressursgrunnlaget. Vår strukturpolitikk i St. meld nr 21 (2006-2007) står derfor fast. Dette er likevel ikke til hinder for mindre justeringer der de kan gjøre ordningene bedre.

Jeg har lyst til å minne dere om at hvis vi går tilbake til 80-tallet, var fiskerinæringa subsidiert opp mot 40 % av førstehåndsverdien. I dag har vi derimot ei næring som er så godt som fri for tilskudd. Dette er noe dere bør være stolte av.

Men, som dere kjenner bedre til enn meg er det vanskelig å styre naturen. I tillegg til naturens ressursvigninger må vi også forholde oss til svingninger i verdensøkonomien.  Begge to kan være like krevende, men vi har noen verktøy vi kan benytte for å håndtere økonomiske svingninger så langt det lar seg gjøre.  

Fiskerinæringa er eksportrettet og mesteparten av det vi fisker sendes ut av landet. Dette gjør at  det som skjer i markedene ute har direkte konsekvenser for de norske fiskeriene. Dette har vi dessverre erfart ekstra tydelig de siste par-tre år. Vi har også blitt minnet på om at vi konkurrerer i et globalt matvaremarked der det norske lønnsnivået gjør at vi må effektivisere næringa. Så parallelt med at vi har hatt økte kvoter på de fleste artene, slo finanskrisen inn. Dette har vi merket særlig for prisene på torsk de siste årene, men vi ser at utsiktene framover ser noe mer positive ut.

På lik linje med andre arbeidstakere må derfor fiskere også ha et sosialt sikkerhetsnett på plass for situasjoner der ting går galt eller er ekstra utfordrende. Fiskeryrket er et sesongpreget yrke der det høstes på fellesskapets ressurser. På bakgrunn av yrkets spesielle natur har næringa fått på plass flere særordninger til erstatning for arbeidsgiveravgift og ordningene i folketrygden. Produktavgiften finansierer ordningene a-trygd, yrkesskadetrygd og kollektiv syketrygd for fiskere. Fiskere skal i utgangspunktet betale en høy trygdeavgift på 11 prosent av inntekten, men betaler i dag 7,8 prosent.

Produktavgiften dekker derfor også dette mellomlegget. Jeg er kjent med at Sjømannsforbundet ønsker å likestille fiskere med industriarbeidere på land gjennom arbeidsgiveravgift i stedet for produktavgift. Vi må likevel erkjenne at fiskere ikke er en ensartet gruppe, og vi må forholde oss til hele næringas sammensatte ønsker og behov.

Ordninga med produktavgift bidrar til at fiskere kan arbeide med ulike former for fartøytilknytning og avlønning, samtidig som et sosialt sikkerhetsnett er på plass. Likevel er det mulig å se på nivået og vilkårene i de enkelte ordningene. I fjor kom dere og Norges Fiskarlag til oss med forslag om å gjøre dagpengesatsen i a-trygden for fiskere inntektsbasert slik som for andre arbeidstakere.

Jeg skal være ærlig på at det har tatt noe tid for oss å vurdere forslaget. Årsaken til at det har trukket ut i tid, er ikke noen uvilje mot å endre ordninga, men at vi er pålagt å gjøre ei grundig konsekvensutredning av et så vesentlig forslag til endring. Jeg opptatt av at fiskerne skal ha en a-trygdeordning som sikrer en god kompensasjon ved ledighet. Samtidig må næringa få vite hva en endring vil koste, og om noen vil få ei dårligere ordning eller miste retten til a-trygd. Vi har mottatt inntektsdata fra Skatteetaten og har kommet godt i gang med konsekvensanalysen, som er basert på de siste tilgjengelige tallene fra 2008.

Tallene viser at rundt 15 prosent av dem som mottok a-trygd i 2008, ville mistet retten til dagpenger som følge av kravet til minimumsinntekt. Videre ville om lag 4 prosent fått redusert utbetalingene av dagpenger. Det store flertallet på 81 prosent ville imidlertid fått utbetalt mer i a-trygd med ei ny ordning. Konsekvensene for produktavgiften ser ikke ut til å bli så store.

I våre beregninger ville utbetalingene av dagpenger økt fra 22 til 35 millioner kroner i 2008. Altså en økning på rundt 13 millioner kroner.  For satsen for produktavgift utgjør dette ei økning på 0,1 prosentpoeng. Det ser derfor ikke så dramatisk ut når vi ser det i prosent. Alle disse forholdene vil bli presentert nærmere i høringsnotatet som vi vil sende ut om kort tid.

 Vi er innstilt på å endre a-trygdeordninga for fiskere dersom dette er det noe hele næringa ønsker. Samtidig må hele næringa være forberedt på å bære kostnadene gjennom ei økt produktavgift. Jeg er opptatt av at vi skal få dette på plass så snart som mulig. Men den kommende høringa må gjennomføres, og Garantikassen for fiskere må ha noe tid til å få på plass et nytt system. Jeg kan derfor ikke garantere at vi har på plass en ny ordning fra 1.januar 2011. Men siden det ser ut til at ei endring innebærer relativt små konsekvenser for produktavgiften, vil trolig en ny ordning kunne tre i kraft uavhengig av tidspunkt på året.  

Vi vil derfor arbeide for å få på plass ei ny ordning så snart som mulig. Fiskerfradraget ble økt i 2008 og 2009, og er i dag på inntil 150 000 kr. Skattemessig kommer det den enkelte fisker til gode. Om fisker- eller sjømannspensjonen vil jeg ikke si så mye. Det pågår fortsatt et arbeid med pensjonsreformen, men ny fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år vil tre i kraft fra nyttår. Regjeringa vil tilpasse tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere til en ny fleksibel alderspensjon i folketrygden.

Jeg vet at dere også er opptatt den økende bruken av utenlandsk arbeidskraft i fiskerinæringa. Dette er noe jeg har diskutert med flere, og jeg tror at problemet kanskje er større på landssida enn i fiskeflåten.

Jeg og Arbeidsministeren, Hanne Bjurstrøm,vil derfor invitere representanter fra sjømatnæringa og fagbevegelsen til et møte den 12. november for å drøfte utfordringer ved innleid arbeidskraft på sjø og land. Jeg tror at bruken av innleid arbeidskraft varierer, og selv om vi hører om tilfeller av sosial dumping, tror jeg vi skal være forsiktige med å generalisere for hele næringa.

Det er likevel viktig at vi tar tak i dette før det kan bli et problem, og det er derfor vi skal sette oss ned og drøftet utfordringene sammen. Samtidig er dette også et tema som angår næringas omdømme.

Som jeg nevnte innledningsvis, har regjeringa høye ambisjoner for fiskeri- og havbruksnæringa. Vi ønsker å bli verdens fremste sjømatnasjon. Jeg erkjenner at vi har en jobb å gjøre for å komme dit, men den oppgaven er vi godt i gang med.

 

For å nå målsetninga legger vi til grunn følgende hovedprinsipper i fiskeripolitikken vår:

  • Vi skal ha bærekraftige fiskebestander

Dette står øverst på blokka. En bærekraftig forvaltning gir grunnlaget for at vi har ei fiskerinæring.

  • Vi skal ha ei fiskerinæring som er lønnsom og gir langsiktig verdiskaping

Dette er ikke ei næringa for kortsiktig profitt.

  •  Vi skal ha ei rettferdig fordeling av ressursene som gir grunnlag for en variert flåte

Jeg er her opptatt av at vi legger til rette for ei flåte som kan gi industrien kontinuerlig tilførsel av råstoff hele året.

  • Vi skal ha ei næring som er del av en helhetlig ressursforvaltning og en helhetlig miljøpolitikk.

 

Dette er et område som vil bli mer og mer viktig for næringa. Her vil jeg legge til at sjømatnæringa kommer godt ut i forhold til mye annen matproduksjon på utslipp, eller det vi også kaller karbonavtrykk og klimaspor. Dette kan sjømatnæringa kan være fornøyd med.

I tillegg må vi sørge for at gode sosiale ordninger for fiskere er på plass. 

For å nå disse målsetningene må også næringa selv bidra. Her kommer også næringas omdømme inn som en viktig faktor for rekrutteringen.  Jeg vil derfor oppfordre dere til å skape et positivt bilde av det å være fisker og mannskap på fiskefartøy. Næringa har i tillegg et ansvar for å satse på rekrutteringsarbeid og legge til rette for et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår om bord på fartøyene.

Ellers får vi gjennom fortsatt dialog og samarbeid finne ut hvordan vi møter framtidas utfordringer sammen. Derfor er det viktig for meg å få delta på møter som dette. Og det er også viktig for meg å reise rundt langs kysten for å treffe folk og aktører i lokalsamfunn.    

 

Takk for meg, og lykke til med feiringa og nye 100 år!