Historisk arkiv

Åpning av Havdag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Litteraturhuset, 11. oktober 2011

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen åpnet seminaret på Litteraturhuset i dag 11. oktober 2011 - en kunnskapsdag om havet.

Kjære alle sammen,

Velkommen til del 2 av denne kunnskapsdagen, som skal handle om havet.

Dette har vi gleda oss til.

Vi har gleda oss til å vise fram bredden i havforskninga vår. Vi har gleda oss til å vise fram våre mange dyktige forskere og til rett og slett å feire den rollen forskninga har når fiskeri- og havbruksnæringa skal utvikles videre.  I dag er den blant Norges største eksportnæringer. 

Jeg er spesielt glad for at vi kan markere havet og hvor viktig det er for oss på et arrangement her i Oslo og her på Litteraturhuset. Det er viktig at folk også i hovedstaden blir minnet om at vi er en stor sjømatnasjon.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at en kunnskapsdag om havet er lagt til i dag 11.oktober. I går var dagen for en storstilt markering av Nansens 150-årsjubileum. Nansen var som mange av dere vet, en av våre første havforskere, og hans liv og virke skulle få betydning for det marine forskningsfeltet og dermed for havnasjonen Norge.

Programmet for seminaret vårt i dag er satt sammen for å vise kunnskapen om havet i hele sin bredde. Det er lenge siden havforskning bare handlet om å finne ut hvor mye sild eller torsk det var i havet.

Hav21

Jeg er opptatt av å synliggjøre at Norge er en stor havnasjon.

  • Hvis vi tar med havområdene våre, er Norge den 13. største nasjonen i verden.
  • Vår velstand er i stor grad bygget på næringer med tilknytning til havet,
  • Vi har råderett over et havområde som er sju ganger så stort som det norske fastlandet
  • Våre havområder er også blant de mest produktive havområdene i verden
  • Fra disse havområdene går det hver dag om lag 37 millioner måltider norsk sjømat til middagsbord verden over –hele året.
  • Sjømaten selges til nesten 150 land verden over.
  • Fisken vår er kanskje noe av det mest internasjonale vi har. Samtidig som den er noe av det mest norske vi har.
  •  Sjømatnæringa er viktig som matprodusent, men den gir også arbeidsplasser, bidrar til bosetting langs kysten og den gir oss store eksportinntekter. Vi bygger med andre ord norsk velferd og utvikling på det havområdene våre kan gi oss.
  •  Vi i regjeringa har høye ambisjoner for norsk sjømatnæring: Sjømat skal bli enda viktigere. Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. 
  • Hva betyr det? Jo, det betyr at vi vil at sjømatnæringa skal skape enda større verdier. Nøkkelen til verdiskaping er forskning! Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag, og vi kommer heller ikke videre, uten kloke hoder som tenker nye tanker.

Forskning gir oss de ideene og den kunnskapen vi ikke har i dag, men som vi vil trenge i morgen.

Jeg er opptatt av at vi skal legge til rette for å utnytte de fantastiske ressursene havområdene våre gir oss. Jeg tror vi bare er i begynnelsen av å bruke de mulighetene som ligger i havet. Havet er en skattekiste for Norge.

Samtidig må vi sikre at vi forvalter ressursene i havet i et langsiktig perspektiv og på en slik måte at også kommende generasjoner skal kunne høste fra havet. Miljø og klimaendringer påvirker de biologiske ressursene i havet. Dette vil flere av foredragene senere i dag belyse.

Ressursinnsatsen til marin forsking er nesten tredobla i de siste ti åra. Vi forsker nå for nærmere 3 mrd kr årlig. Det er bra at vi både gjennom en økt forskningsinnsats i næringa og i offentlig regi har klart å styrke den totale marine forskningsinnsatsen.

Jeg er opptatt av at vi ikke skal hvile på laurbærene men se inn i krystallkula. Bruker vi de pengene vi har riktig? Trenger vi å styrke innsatsen? Dette er spørsmål som er nødvendig å stille seg.  Jeg er særlig opptatt av å styrke næringas engasjement i forskning, og jeg er opptatt av at vi må tenke langs de store linjene framover. Det er nå vi bygger den kompetansen vi trenger om 10 – 20 år.

Om kunnskap har vært viktig for at vi har kommet dit vi er i dag, så er det ikke noen grunn til å tro at den blir mindre viktig framover.

Jeg vil derfor invitere representanter fra næringa, forvaltninga og kunnskapsmiljøene til å bidra i arbeidet med en forskningsstrategi, som skal hete Hav21.

Strategien skal tegne opp hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen.

Som jeg sa så har vi en stor nasjonal marin forskningsinnsats i Norge i dag. Vi er blant verdens ledende.

Målet med Hav21 er at vi skal bli enda bedre, og slik at vi kan:

  • legge til rette for framtidig verdiskaping med utgangspunkt i bærekraftig bruk av ressursene i havet.
  • for at Norge skal bidra i den internasjonale kunnskapsutviklinga om havene og ikke minst for å bidra til å løse globale utfordringer, og 
  • for å støtte ambisjonen om at Norge skal ha en globalt ledende posisjon når det gjelder kunnskapsutvikling knytta til hav og havforvaltning.

Hav21 vil få ei ekstern styringsgruppe der representanter fra næring, forvaltning og kunnskapsmiljø skal delta. Styringsgruppa får i oppgave å utarbeide en rapport med anbefalinger til departementene. Gruppa vil bli ledet av Liv Monica Stubholt.

Strategigruppa skal utarbeide forslag til en bred og samla strategi for marin forskning.

I tillegg skal strategien peke på nye behov for kunnskaps- og teknologiutvikling. Fullstendig mandat for arbeidet vil bli lagt ut på nettsidene våre.

Jeg har arbeidet med mandatet for dette arbeidet sammen med flere andre involverte departement. Forskningsrådet skal være sekretariat for arbeidet.

Startskuddet for arbeidet går i dag. Jeg har store forventninger til dette!

Kjære alle sammen. Vårt fremste virkemiddel i havforvaltninga vår er kunnskap. Til slutt vil jeg derfor få påpeke en ting:

Jeg har jobbet med tilknytning til havet i mange år, og jeg må si at jeg er både fornøyd og imponert, når jeg ser hvilke tema som skal tas opp her i dag, og at det har kommet så mange dyktige folk for å snakke til oss. Dette blir spennende!

Lykke til!