Mareanos brukerkonferanse 2. november 2011

Mareano er et ekte eventyr! Historien om Mareano begynner med at Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk Sjø i et felles satsingsforslag til Statsbudsjettet 2003 fremmet forslag om, slik det da ble formulert, ”å etablere en marin arealdatabase”. 

Det var et paradoks at overflaten på Mars var mer undersøkt enn havbunnen i våre egne farvann. Formålet med forslaget var å bidra til en mer helhetlig, kunnskapsbasert forvaltning av Norges kyst- og havområder. På Havforskningsinstituttet var det på denne tiden en endring fra å studere den enkelte fiskebestand til å studere havområdene og økosystemene. Dette økte behovet for kunnskap om hva som egentlig fantes på havbunnen.

På grunn av oljeleting visste vi en del om hva som var under havbunnen. Men fortsatt visste vi lite om hva som fantes oppå bunnen. Hvordan så det ut? Hvilke arter levde der? Hvilke spor hadde menneskelig aktivitet satt?

Fiskeridepartementet hadde også gått fra forvaltning av den enkelte fiskebestand til en forsøksvis mer helhetlig havforvaltning. Fiskeriets påvirkning på annet enn fiskebestandene, på leveområdene og særlig påvirkning og eventuelle skader på havbunnen var blitt elementer som departementet i sin forvaltning av fisket også måtte ta hensyn til. Det krevde mer kunnskap.

Med bredere kunnskap, både fra den tradisjonelle bestandsforskningen og ressursrådgivingen, og gradvis økte kunnskaper om det marine økosystemet, som bl.a Mareano har kunnet gi, har norsk ressursforvaltning blitt mye mer helhetlig og bedre de siste ti årene.  Det tilligger jo også Fiskeri- og kystdepartementet å ivareta Regjeringens overordnede miljømål innenfor våre  forvaltnings- og ansvarsområder.

Mareano gir innsikt i en ganske forunderlig verden. Det er funnet arter vi ikke ante fantes i norske farvann og vi har sett bilder av fantastiske landskap. På tross av storm og kuling i det siste, har dere fått til mye!

Mareano er også godt kjent utenfor Norges grenser. 

Mareano er det første bredt anlagte kartleggingsprogrammet som skal dekke en stor økonomisk sone, som den norske. Mareano er bredt presentert gjennom internasjonale forskerfora og publisering. Mareanos fagfolk har gjort en flott jobb i å dele metodisk kunnskap om Mareano til internasjonale forskningskollegaer. Dette gir inspirasjon til videre kartlegging andre steder i verden. Jeg mener vi skal være så ubeskjedne og påstå at Mareano har satt en standard for hvordan en havnasjon skal bygge opp sin kunnskapsbase.

Også i Fiskeri- og kystdepartementet er vi ambassadører for Mareano. Gjester får for eksempel praktboka ”Til bunns i Barentshavet”, som gave når de kommer til oss. Vi har også lagt merke til at de fantastiske og unike bildene fra Mareano som bl.a brukes i denne boken også brukes i mange andre sammenhenger. Eksempler er i presentasjoner ved Framsenteret her i Tromsø og i Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten.

Mareano er en budsjettvinner! Kurven for bevilgninger til Mareano viser hvordan Regjeringen siden 2005 har prioritert og tilført Mareano betydelige midler. Veksten har vært bratt.

Det er ikke mange prosjekter som har økt i samme takt: fra 5 millioner i 2005 til samlet 88 millioner i 2012!  Denne prioriteringen av Mareano, innenfor begrensede budsjettrammer, har vært mulig å få til fordi vi er fire departementer som alle har sett hvilken viktig kunnskap Mareano gir. Kunnskap som er helt sentral for forvaltningen av viktige norske havområder med store nasjonale naturressurser.  

Også i årets budsjett fant vi rom for å videreføre den ordinære bevilgningen til Mareano på et meget høyt nivå. I tillegg kommer en stor satsing på kartleggingen av tidligere omstridt område i Barentshavet etter at Norge og Russland i fjor ble enig om delelinjen.

For å kunne dekke etterspørselen etter data fra Mareano fra store områder og med ønsket fremdrift planlegges det nå å utruste forskningsskipet ”Johan Hjort” med ekstra utstyr. Dette gjøres for at fartøyet skal kunne være egnet for Mareano-kartlegging i tillegg til den dekningen forskningsskipet ”G.O. Sars” kan gi.

Norge er en havnasjon. Våre havområder er sju ganger større enn vårt landområde. Utenriksministeren sa nylig at Norge ikke liker å se på seg selv som en stormakt, men vi er en stor makt på sjøen. Derfor må vi vite hvilke verdier vi forvalter. Mareano gir oss et viktig grunnlag for å treffe gode beslutninger.

Forskning og innovasjon utgjør en tredjedel av det totale budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet, det vil si en netto statlig bevilgning på ca en milliard. FKD er avhengig av forskning som underlag for daglige beslutninger. Mareano er helt åpenbart en vesentlig bidragsyter til forvaltningsplanene for norske havområder.

Ofte hevdes det at byråkratiet er tregt og motvillig til å endre seg. Det ligger i sakens natur at i et departement som forvalter store samfunnsverdier må de beslutninger som fattes være veloverveide. Men det betyr ikke at vi ikke kan handle raskt.

Koraller er et yndet tilholdssted for fisk, og derfor hender det at fiskeredskaper kan komme borti koraller.

Bellona henvendte seg til Fiskeridepartementet i juni 1998. De ønsket å verne Sula-revet mot fortsatt skadelig fiskeriaktivitet. Bakgrunnen var undervanns videoobservasjoner foretatt av Havforskningsinstituttet, som påviste betydelige skader på grunn av tråling.

Departementet fikk da meget raskt utarbeidet kart for området og startet forskriftsarbeidet to uker etter. Høringsrunder ble gjennomført. Så ble forskriften om å beskytte korallrevet vedtatt allerede i mars 1999. Dette la grunnlaget for en prosess der vi gradvis har beskyttet flere kjente undervanns korallrev mot skadelig fiskeriaktivitet.

Kunnskap om havbunnen har også ført til enda mer omfattende vedtak om skjerming av havbunn utover korallrevene mot skadelig fiskeriaktivitet. I september i år ble havbunnen i 38 % av norske havområder beskyttet mot fiske med bunnredskap, gjennom en ny nasjonal forskrift. Dette vernet er vår nasjonale iverksetting av FNs fiskeriresolusjon, som oppfordrer stater til å beskytte særlig sårbare bunnhabitater.

Norge har på dette området også jobbet aktiv gjennom de regionale fiskeriorganisasjonene. På bakgrunn av et faglig underlagsmateriale utarbeidet av Havforskningsinstituttet og et forslag fremmet av Norge har Den Nordøst-Atlantiske fiskerikommisjonen lukket over 330 000 kvadratkilometer mot bunnfiske, blant annet for å beskytte sårbare habitater på den Midt-Atlantiske rygg.

Norge har også jobbet veldig aktivt gjennom FNs fiskeriresolusjon og havrettsresolusjon, der vi konsekvent har arbeidet for at vern for det første må ha et klart formål, for det andre at vernetiltakene må være i tråd med formålet, og for det tredje at tiltakene må være bygget på kunnskap. Og kunnskap krever i denne sammenhengen at det trengs mer kartlegging av havbunnen å basere forvaltningen på.  Mer Mareano.

Det ble skrevet historie da delinjeavtalen ble undertegnet i fjor. Gjennom den ble det enighet om grenselinjen mellom Norge og Russland i det østlige Barentshavet etter femti årsuenighet. Allerede i år startet Mareano arbeidet med å utforske de nye norske områdene. Takket være at Mareano-verktøyet og kompetente fagfolk var på plass, kunne kartleggingen her starte så raskt. Det kom i tillegg til allerede planlagte tokt. Dette er imponerende!

Det er satt av til sammen 66 millioner kroner i år og neste år for kartlegging av det nye norske havområdet. Ettersom det i dette området vil være store utfordringer knyttet til petroleumsutvinning og samarbeidet med russiske selskaper, vil det kunnskapsgrunnlaget Mareano vil gi være veldig sentralt for oss.

Siden 2005 har Mareano kartlagt område for område. Målet er å kartlegge alle norske havområder. Vi ser at det ville være nyttig å få kartlagt kystområdene også, slik Arealutvalget er inne på i sin rapport.

MAREANO er en kunnskapsdatabase både for oss og for fremtidige generasjoner. MAREANO-data skal dekke fremtidige kunnskapsbehov, og må derfor være robuste og kunne brukes innen mange forskningsfelt og kunne anvendes for å gi svar på nye problemstillinger som måtte oppstå. Mareano kan også bli nyttig for nye næringer, for eksempel bioprospektering.

Data fra MAREANO utgjør en solid baseline, som gjør oss i stand til å følge endringer på havbunnen over tid. Mareano er et viktig verktøy i vår havforvaltning. På samme måte som vi trenger vanntemperaturmålinger og miljøstudier, trenger vi data om havbunnen. Vi ser

Mareano som en viktig del av den løpende kunnskapsutviklingen. Det blir ikke mindre bruk for data fra Mareano i framtida.

Jeg håper dere får en spennende dag og ønsker lykke til med konferansen.