Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Mulighetene for grønn energi fra havet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens innledning på seminar "Tare - grønn energi fra havet?"

25.10. 2011, i Fiskeri- og kystdepartementet, Grubbegata 1, Oslo

Velkommen til en dag som skal handle om tare, bioenergi og nye næringsmuligheter.

Først noen fakta:

  • Jordens befolkning forventets å øke til ni milliarder innen 2050.
  • Vanligvis pleier jeg i denne sammenheng å poengtere at matbehovet er forventet å øke med 70 prosent i samme periode
  • Men i dag vil jeg legge vekt på at energibehovet er ventet å øke med 100 prosent

Forankring 1 ansvarsområde
Siden råvarekilden vi skal snakke om i dag er tare –og som ligger under mitt ansvarsområde, er det noe jeg naturligvis er opptatt av. På den andre siden ligger energi til et annet departement.
Derfor har jeg også med meg Olje- og energidepartementet i dag. Som ansvarlig for forskning på ren energi og energipolitikken vil de snakke etter meg.

Forankring 2 forskningsmidler
Gjennom klimaforliket ble Fiskeri- og kystdepartementet tildelt 2 millioner kroner til forskning på bruk av marine råvarer til bioenergi. Flere prosjekter er finansiert med disse midlene gjennom Forskningsrådet. Videre er jeg kjent med at mange av aktørene har en betydelig finansiering fra EUs rammeprogram.

Selv om området fra marine råvarer til bioenergi har store kunnskapshull, så er resultatene såpass interessante at det gir mening å løfte en diskusjon om dette tema.

Relevans og kunnskapsgrunnlag

Et annet moment er det som skjer internasjonalt på dette området. FNs klimapanel IPCC har nylig kommet med en rapport som påpeker potensialet som er knyttet til bioenergi. Rapporten er klar på at bioenergi vil være en viktig del av framtidas energibilde. Den omhandler også på hvilke områder bioenergi kan vokse. Jeg merker meg at rapporten IKKE har konkrete anbefalinger til det å skape bioenergi fra marine kilder.

Grunnen til dette er, slik jeg har fått forklart det, todelt. Det ene er at studier som er gjennomført med marine råvarer viser at en slik produksjon er dyr – sammenlignet med andre energikilder.

Den andre grunnen er at kunnskapsgrunnlaget om marine kilder og marin bioenergi er så begrenset– at det ikke var mulig for ekspertpanelet å komme med klare anbefalinger. De anbefaler imidlertid fortsatt forskning på området.

Det er nettopp denne siste begrunnelsen som jeg ser som viktig å ta tak i! Fordi dette manglende kunnskapsgrunnlaget er et område hvor Norge kan gi store bidrag.

Vi er gode på å utnytte råvarer i dette landet, og for meg er det et mål å øke verdiskapinga fra de marine ressursene som vi i dag kun utnytter i mindre grad. Motivet er selvsagt at jeg er opptatt av at vi skal opprettholde velferdsstaten vår.

Det vil koste.

Jeg er derfor opptatt av hva vi framover skal leve av i Norge.

Det er den viktigste beveggrunnen for mitt engasjement for å øke verdiskapinga fra sjømat- og marin næring. Mine spørsmål i dag er derfor:

  1. Vil tare kunne bli en viktig framtidig kilde for bærekraftig energi?
  2. Finnes det gode begrunnelser for at Norge bør sette dette tema høyere på dagsorden?
  3. Hva bør i så fall være Norges rolle fremover?

Jeg kan mye om sjømat og marine ressurser og mindre om bioenergi. Så svaret på spørsmålet om tare kan bli en viktig kilde til bioenergi, overlater jeg til andre. Det jeg imidlertid vet er følgende: 

Norge og tare

Norge har Europas største bestander av tare. Et anslag er 50 millioner tonn. Det er ikke lite!

De store tarebestandene skyldes at tare er glimrende tilpasset vekst langs vår kalde kyst. Jeg har også blitt fortalt at tare binder karbon mer effektivt enn tropisk regnskog og intensivt landbruk. Det er interessant i et bærekraft- og klimaperspektiv.

På den andre siden utgjør tare en helt sentral nøkkelart i vårt marine økosystem. Av den grunn ser jeg ikke for meg at vi skal høste betydelig mer av våre ville ressurser. Det betyr at tare til bioenergi må være industrielt dyrket.

Også her tror jeg Norge bør ha spesielle forutsetninger fordi vi allerede har sterke kompetanse- og teknologimiljøer på oppdrett og offshore virksomhet.

Etter min forståelse betyr det at hvis tare kan gi opphav til bærekraftig bioenergi, så bør Norge kunne ha gode forutsetninger for å være vertsland for en slik industri. Deler av denne industrien vil være kompetanse- og teknologikrevende. Gitt at vi har slike muligheter, ser jeg for meg at Norge bør kunne bli et nav for denne typen produksjon, kompetanse og teknologi.

Veien videre

Nå lurer dere kanskje på om jeg skal offentliggjøre en ny satsing på området? Et slikt budskap har jeg ikke i dag.

Min hensikt er å bidra til synliggjøring og økt kunnskap slik at vi bedre kan vurdere om dette er et aktuelt område å utvikle videre. Jeg vil gjøre mitt for at det skal skje.

Som sjømatnasjon står vi nå overfor store og spennende endringer som utfordrer oss, og som vi skal ta tak i. Jeg har satt i gang et arbeid med en stortingsmelding om hvordan realisere Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Det skal handle om framtidas sjømatnæring, og hvordan vi ytterligere kan styrke industri som baserer seg på våre fornybare ressurser, og som kan gi økt inntekter til Norge i tillegg til oljen og gassen. Hva er vel mer naturlig for havlandet Norge å leve av enn den marine sektoren?

Utgangspunktet vi har, er godt:

Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi har, helt bokstavelig talt, et hav av muligheter.

Muligheter som kan gjøre oss enda bedre og la oss høste og produsere enda større verdier opp fra havet.
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                Jeg ønsker også å vie oppmerksomhet til områder hvor vi har nye muligheter. Vi må ha med oss hvor viktig og avgjørende kunnskap og kompetanse er for den videre utviklinga av marine næringer og forvaltning. Utnyttelse av tare kan være ett eksempel der vi ser muligheter. Vi må også erkjenne at dette er et område med betydelige kunnskapshull og stor usikkerhet.

All erfaring viser at det er krevende å utvikle nye produkter og markeder. Senere i dag vil vi få en presentasjon fra FMC Biopolymer. De utvinner alginat fra tare. Alginat ble første gang patentert på slutten av 1800-tallet.

Derfra tok det over 50 år før man klarte å fremstille rent nok alginat industrielt. Jeg skal ikke si at det videre utviklingsløpet på bioenergi blir like krevende. Poenget mitt er snarere å påpeke betydningen av tålmodighet på veien fra oppdagelser og muligheter over til industri.

Avslutningsvis vil jeg nevne tre momenter jeg er opptatt av:

  1. Det ene er en bærekraftig totalutnyttelse av tare. For meg er det en målsetting at hele ressursen utnyttes – til så høyverdige produkter som mulig.
  2. I dag er areal i kystsonen en begrenset ressurs, og som alle begrensede ressurser er derfor kystsonearealene verdifulle.
    Det kan innebære at arealtilgang kan bli en utfordring – og noe det må tas hensyn til når dyrkingsteknologi skal utformes.
  3. Det siste momentet er et kjerneområde for meg. Nettopp å sikre en bærekraftig forvaltning – og hva som er viktig å ivareta i forvaltninga vår.

Tare er som sagt en nøkkelart i det marine økosystemet. Som et eksempel har vi vært varsomme med å åpne for høsting av viltvoksende tare i nye områder, selv om tareforekomstene isolert sett skulle tåle å høstes.

Det ble tidligere i år gitt en midlertidig tillatelse til begrenset høsting av stortare i et område i Nord-Trøndelag. Et vilkår var at høstingen skjer i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet, slik at vi får styrket kunnskap om hvilke effekter høstingen har.
 
Takk for oppmerksomheten.

Jeg ser frem til et spennende seminar.