Forsiden

Historisk arkiv

Tiårsjubileet til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystministerens tale i anledning tiårsjubileet til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond 28. november 2011.

Sjekk mot framføring

Kjære venner av marin forskning og FHF - Gratulerer med dagen!

Hver dag hele året serveres det 38 millioner måltider norsk sjømat på bord verden over. Ikke hvert år, ikke hver måned, men 38 millioner måltider hver dag!  Dette middagsbordet har FHF vært med å dekke, og bidratt til å gjøre Norge til verdens nest største sjømateksportør.

Et tiårsjubileum er en fin anledning til å stoppe opp og feire. Å feire at FHF fins og all den kunnskapen som FHF har vært med på å få fram.  

Det er ikke selvsagt at ei næring blir enig med myndighetene om at alle skal betale en avgift på eksportverdien som skal gå til et felles forskningsfond. Det er faktisk unikt. Ordninga høster også anerkjennelse og aldri så lite misunnelse i andre næringer.

Vi har mye å være stolte over i sjømatnæringa. Næringa vår har fått til mye. Det burde flere kjenne til. Når jeg snakker i ulike forsamlinger, legger jeg vekt på å skryte av denne flotte næringa.  

FHF ti år – ti gullår for sjømatnæringa (figur)

Sjømatnæringa har vært en av de store vekstnæringene i norske økonomi de siste ti gullårene må jeg få lov å si.  Jeg har lånt en figur av professorene ved Universitetet i Stavanger.  Den viser at målt i verdiskaping (bruttoprodukt) som har skjedd mellom 1970 og 2009 har sjømatnæringa mer enn seksdoblet seg, mens den totale verdiskapinga i Norge i samme periode har økt tre og en halv gang, som vist i figuren.

Hvis vi så ser på den siste tiårsperioden fram til 2009, var den årlige økinga i verdiskapinga for næringa 5,5 prosent, mens den totale verdiøkinga i Norge økte med i underkant av to prosent. Industrien økte sin verdiskaping med 1,5 prosent.

Det må være lov å anta at FHF har bidratt til denne imponerende kurven.

Ett jubileum er også en anledning til å tenke framover. For vi skal videre. Særlig når jubilanten bare er 10 år gammel.

Å ha ei sterk sjømatnæring har mange viktige og fundamentale virkninger for landet vårt. Den er viktig som matprodusent, den gir arbeidsplasser, bidrar til bosetting langs kysten og den gir oss eksportinntekter. Den er med andre ord en viktig bidragsyter til velferdsstaten. Sjømat er selvsagt også en viktig del av nasjonal kultur, og ikke minst – en viktig årsak til at Norge er kjent internasjonalt. 

  • Vi i regjeringa har høye ambisjoner for norsk sjømatnæring: Sjømatens betydning skal bli enda viktigere. Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.
  • Hva betyr det? Jo, det betyr at vi vil at sjømatnæringa skal skape enda større verdier. Nøkkelen til verdiskaping sitter dere med – nemlig forskning! Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag, og vi kommer heller ikke videre, uten kloke hoder som tenker nye tanker. Forskning gir oss de ideene og den kunnskapen vi ikke har i dag, men som vi vil trenge i morgen.

Sjømatnæringa er spesiell i den forstand at det er ei av de få næringene hvor Norge har globalt ledende kunnskapsmiljøer. Forskningsrådet har nylig fått levert en stor evalueringsrapport av norske fagmiljøer. Rapporten fremhever spesielt havbruksnæringa som et område der Norge har sterke forskningsmiljøer, ekspertise og lang erfaring. Rapporten peker på at her kan Norge ta en tydelig lederrolle i internasjonal sammenheng og demonstrere en kunnskapsbasert og bærekraftig ‘beste praksis’ i sjømatnæringa.

I mange andre næringer adopterer vi i hovedsak innovasjoner fra andre land og innoverer lite selv, mens i denne næringa er vi på noen områder verdensledende på kompetansemiljøer og innovasjoner. Vi er de som går foran.

Globalt ledende forskningsmiljø gir næringa fortrinn. Ja, det er nesten avgjørende for å at vi skal fortsatt være en ledende sjømatnasjon. Jeg er opptatt av at vi må huske på hvilken nøkkelfaktor forskerne våre og våre forskningsinstitutter er for næringa si utvikling. De er næringas venner – ja, mer enn venner, for de gir næring til utvikling og framgang, og sorte tall i regnskapet.

Uten vaksinene ville oppdrettsnæringa sannsynligvis ”knekt ryggen” på grunn av bakteriesykdommene.  Utvikling av vaksiner mot vibriose og kaldtvannsvibriose var et arbeid som ble påbegynt av Emmy Egidius (Havforskningsinstituttet) og Jan Raa (Universitetet i Tromsø) i 1972. Arbeidet kuliminerte med en effektiv vaksine mot kaldtvannsvibriose i 1986.

Næringa bidrar til at våre forskningsmiljø fortsatt skal være i verdensklasse med å være krevende kunder, men også strategiske og tålmodige kunder. Forskning er langsiktig arbeid, og det er ikke alltid at resultatene synes på kort sikt.

FHF har her en viktig rolle med å være et bindeledd mellom næring og forskningsmiljøene.

Ressursinnsatsen til marin forsking er nesten tredobla i de siste ti åra. Vi forsker nå årlig for nærmere 3 mrd kr.  Det er bra at vi både gjennom en økt forskningsinnsats i næringa og i offentlig regi har klart å styrke den totale marine forskningsinnsatsen. Her har FHF bidratt.

Den neste figuren jeg har lyst til å vise dere, viser at marin forskning utgjør knappe 7 prosent av den samlede forskningsinnsatsen i Norge. Denne andelen mener jeg bør øke. Det andre poenget jeg vil trekke fram er at 64 prosent av forskninga finansieres av det offentlige, mens næringa finansieres 36 prosent.  Bildet ser litt annerledes ut hvis vi ser kun på havbruksnæringa, men også innenfor havbruk finansierer det offentlige nesten halvparten av forskninga. Det offentlige skal fortsatt prioritere marin forskning, men jeg mener at også næringa må styrke sitt engasjement for kunnskapsutvikling.

Hav21

Vi må også tenke grundig gjennom spørsmål som: Bruker vi de pengene vi har til forskning, riktig? Trenger vi å styrke innsatsen? Likeledes er jeg opptatt av at vi framover må tenke langs de store linjene. Det er nå vi bygger den kompetansen vi trenger om 10 – 20 år. Om kunnskap har vært viktig for at vi har kommet dit vi er i dag, så er det ingen grunn til å tro at den blir mindre viktig framover.

Jeg har derfor invitert representanter fra næringa, forvaltninga og kunnskapsmiljøene til å bidra i arbeidet med en forskningsstrategi, som skal hete Hav21. Strategien skal tegne opp hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen. Som jeg sa, så har vi allerede en stor nasjonal marin forskningsinnsats i Norge. Vi er blant de verdensledende. Målet med Hav21 er at vi skal bli enda bedre, og slik at vi kan:

  • legge til rette for framtidig verdiskaping med utgangspunkt i bærekraftig bruk av ressursene i havet.
  • for at Norge skal bidra i den internasjonale kunnskapsutviklinga om havene,
  • og ikke minst for å bidra til å løse globale utfordringer,
  • og for å støtte ambisjonen om at Norge skal ha en globalt ledende posisjon når det gjelder kunnskapsutvikling knytta til hav og havforvaltning.

Gruppa hadde oppstartmøte i forrige uke, og jeg ser fram til å lese rapporten de skal levere neste høst.

Vi har alle muligheter til å lykkes, men vi må fortsatt investere i kunnskap, og vi må stadig etterspørre de kloke hodene. Derfor er jeg glad for at dere har invitert yngre representanter for næringa til å si hva de tenker blir viktig framover.

Jeg vil avslutte med det aller viktigste for å lykkes. De kloke hodene. Ungdommen vår. Hvis ikke sjømatnæringa kjenner sin besøkelsestid og inviterer med ungdommen vår til å utvikle framtidas sjømatnæring, hjelper ingen ting. Vi trenger brei kunnskap. Vi trenger kunnskap om biologi, teknologi, økologi, økonomi, språk og kulturer i andre land. Derfor må vi ta godt imot de unge som ønsker seg inn i næringa; velkommen til å være med å utvikle framtidas næring – sjømatnæringa.

Den siste grafen jeg skal vise dere i dag, viser at næringa har en lav andel ansatte med høyere utdanning. Vi trenger å få flere også med høyere utdanning til å arbeide i sjømatnæringa. Ikke minst hvis næringa skal få til et økt forskningsengasjement.

Vi arbeider nå med ei stortingsmelding om hav og sjømat; Norge, verdens fremste sjømatnasjon.

Den nye meldinga om hav og sjømat skal legge kursen for hvordan vi skal få opp, og ut potensialet i sjøen. Det legges opp til en brei og helhetlig melding, hvor hovedmålet skal være å utvikle en framtidsrettet politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten.

Vi må ta med oss hvor viktig og avgjørende kunnskap og kompetanse er for den videre utviklinga av norsk sjømatnæring og forvaltning.  Potensialet er stort.

Vi har, bokstavelig talt, et hav av muligheter. Våre kalde, klare farvann og godt forvaltede fiskebestander gir muligheter for den ypperste råvarekvalitet, både for vill fisk og oppdrettede arter. Kombinasjonen av dette og internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer i tett samarbeid med all den erfaringsbaserte kompetansen som denne næringa eier, gir oss et godt utgangspunkt.

Jeg startet med å vise hvilken fantastisk vekst vi har hatt i norsk sjømatnæring de siste 30 årene. Vi er en stor makt på sjømat. Dette utgangspunktet må vi utnytte til å ville mer.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond vil ha en viktig rolle for å å bidra til at vi lykkes. Jeg inviterer dere til å bli med på veien videre.