Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fiskerinæringas omdømme

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Representantskapsmøte Fiskerbåtredernes forbund

Representantskapsmøte Fiskerbåtredernes forbund

Oslo, 1. februar 2012

Innledning


Kjære alle sammen, takk for invitasjonen til å komme hit i år også.

I fjor snakket jeg om temaet ”Miljøvennlig og bærekraftig drift som forutsetning for kostnadseffektivitet i fiskeflåten”.

I etterkant av årsmøtet ble det uttalt i et fiskeritidsskrift at talen min bar preg av en ”klam byråkratisk hånd”. Dere blir kanskje ikke overrasket – men flere i departementet mente at dette var en hedersbetegnelse.

I år har jeg blitt bedt om å snakke om fiskerinæringas omdømme.

Alt vi gjør, bidrar til å styrke eller til å svekke omdømmet vårt.

Omdømme, det er summen av alle handlingene som er oss. Omdømme er ansiktet vårt utad.

Bærekraftig forvaltning, robuste bestander, moderne teknologi for å redusere klimagasser, gode arbeidsforhold, kvalitet i alle ledd – ja, listen over saker som kan påvirke sjømatnæringas omdømme er lang. Noen rår vi ikke over, men de fleste kan vi gjøre noe med.

Et godt omdømme er ikke noe som en kommunikasjons- eller markedsføringsavdelingen sørger for. Har man et godt omdømme da er det samsvar mellom det vi sier vi gjør, og det vi faktisk gjør.

Omdømmebygging handler ikke minst om å være synlig. Sjømat av god kvalitet presentert på en delikat og kundevennlig måte, er med på å bygge opp omdømmet til både sjømaten og sjømatnæringa. Jeg er derfor glad for den satsinga som det omdøpte Norges sjømatråd nå har på det norske markedet. Som dere sikkert vet er jeg veldig opptatt av hjemmemarkedet, både fordi potensialet er stort og fordi det er vårt aller nærmeste marked og utstillingsvindu. Jeg forventer at også dere følger opp. 

Jeg tror det er behov for å bedre kommunikasjonen mellom sjømatnæringa og dagligvarehandelen i Norge. Derfor vil jeg invitere ledende aktører til å delta i en arbeidsgruppe for et felles løft for å øke salget her hjemme.

Eksporttallene

Eksporttallene for 2011 tyder ikke på at norsk sjømat har problemer med omdømmet. 2011 var historisk med en eksportverdi av villfanget fisk på 22 milliarder kroner.

Aldri før er det blitt eksportert mer sjømat fra den tradisjonelle fiskerinæringa. Totalt har norsk sjømatnæring i 2011 servert over 33 millioner middager - hver dag! Dette er formidabelt!

Norsk sjømatnæring står sterkt!

Budsjett og finansiell uro

Men vi er fortsatt grunnleggende avhengig av at noen faktisk kjøper fisken vår. Den økonomiske situasjonen i Norge og verden har derfor stor innvirkning på sjømatnæringa. Vi eksporterer rundt 95 % av all norsk fisk, og en høy kronekurs vil kunne sette arbeidsplasser langs hele kysten i fare. Dere ba i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 om et ansvarlig budsjett. Det fikk dere.

Vi tar hensyn til sjømatnæringa og resten av den konkurranseutsatte industrien når vi holder orden i økonomien.

Vi husker alle problemene med omsetninga våren 2009, og nå opplever vi på ny finansiell uro i Europa. Regjeringa følger nøye med på den økonomiske situasjonen, og jeg følger sjømatnæringa med argusøyne. Vi er klar til å sette inn tiltak dersom det trengs, og har tett kontakt med næringa.

Verdikjedeperspektivet

Også i en tid med finansuro må folk ha mat. Spørsmålet er derfor hvordan vi kan bidra til at konsumentene velger norsk sjømat? En ting er i alle fall sikkert: Et godt omdømme er det beste utgangspunktet for å lykkes.

Det første dere må være sikre på er at produktene dere leverer, er kvalitetsprodukter. Dere er en avgjørende lenke i verdikjeden. Kvalitetstap kan aldri hentes inn. Men verdikjeden slutter ikke på kaikanten.

Den starter når sjømaten hentes opp fra havet – og varer helt til produktet ligger på en tallerken i Portugal, i Hong Kong eller i Rio de Janeiro.
På Fiskarlagets landsmøte i fjor høst var det et punkt i saksframlegget om råstoffprisen – jeg referer: ”Fiskerne har selv kun mulighet til å påvirke kostnadssiden ved å drive rasjonelt og effektivt, inntektssiden er det andre aktører som har innflytelse på.”

Dette var jeg helt uenig i da, og jeg er like uenig i dag. Jeg mener at ansvaret for egen inntjening strekker seg ut over kostnadskontroll og volum. Det er flere faktorer som er med på å påvirke prisen, og som dere fiskere selv har kontroll over. To eksempler kan være kvalitet og jevnere leveranser.

Det er kundene i supermarkedet som betaler lønna deres!

Fiskekjøperen er bare et mellomledd, men han kan samtidig være en viktig samarbeidspartner for økt verdiskaping. Jeg mener det handler om kultur og holdninger – og ikke at dere reelt sett er uten innflytelse på prisen.

Noen har reist spørsmålet om fiskeflåten skal subsidiere arbeidsplasser i landindustrien. Andre stiller spørsmålet om hvem som er til for hvem på kysten; om fiskerne som får gratis kvoter fra staten, ikke bør ha en plikt til å bidra til livskraftige kystsamfunn?

 Jeg vil understreke at norsk sjømatnæring er avhengig av at alle ledd ser sin rolle i verdikjeden – og vi vet at en kjede ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Det forutsetter lønnsomhet i alle ledd, og industrien må selvfølgelig ta et selvstendig ansvar for å betale priser som reflekterer kvalitet og etterspørsel.

Bærekraftige ressurser

Kvalitet alene er ikke nok til å sikre omdømmet til norsk fiskerinæring. Forbrukere og matvarekjeder stiller stadig strengere krav om at fisken de kjøper, skal være lovlig fanget og bærekraftig høstet.

På dette punktet skal vi være – best i verden.

Vi må jobbe knallhardt for å opprettholde vår sterke posisjon, og være på vakt mot sjarlataner i egen bakgård.

Hvert år kastes 7 mill tonn fisk på havet. Her har verdens fiskerier en kjempeutfordring, og i kjølvannet vil også omdømmet kunne utfordres.
Jeg var oppriktig glad da jeg og mine kolleger fra Sverige og Danmark skrev under avtalen om å forby utkast av fisk i Skagerrak. Det var julaften, 17. mai og Svenska flaggans dag på en gang!

Jeg vil si det så sterkt at hvis det bare er en sak jeg skal huskes for så vil jeg ønske at det er for at jeg bidro til å få denne avtalen i havn.
EU er i gang med en stor reform av sin felles fiskeripolitikk, og vi skal hjelpe fiskerikommisær Damanaki så godt vi kan med å få på plass utkastforbud i hele EU. Da har vi virkelig fått til et stort fremskritt.

Vi har i mange år jobbet hardt for å hindre dumping i norske fiskerier, mange ganger med og noen ganger mot næringa. Dette er en viktig sak. At vi valgte å reservere oss mot et avsnitt i avtalen med Russland, illustrerer nettopp hvor viktig dette er.

Et av tiltakene vi har for å hindre utkast, er stenging av fiskefelt. Det er en sak jeg vet mange av dere er opptatt av.

Den beste måten å unngå utkast på er å unngå at uønsket fangst kommer om bord. Stenging av felt med mye småfisk bidrar til det.
I tillegg beskytter vi rekruttene som i framtida skal danne grunnlaget for rike fiskerier.

Fiskebåt har lenge vært opptatt av innblandingskriterier og langvarige stenginger i rekefisket i Barentshavet. I januar hadde jeg et møte med rekenæringa. Vi skal nå se nærmere på om vi kan få til et mer dynamisk system. Utfordringa er å finne en balanse mellom nødvendig beskyttelse av yngel, samtidig som rekenæringa får levelige rammevilkår.

Vi vurderer også et system for kortvarig stenging i de pelagiske fiskeriene. Dette skal være en sikkerhetsmekanisme som slår inn dersom det er problemer med innblanding og slipping.

Med ansvarlighet og aktsomhet på feltet bør likevel ikke behovet være stort.

I Nordsjøen har vi slitt med et håpløst, men likevel helt legalt utkastproblem i mange år. EU sitt reformarbeid gjør meg optimistisk.
Men ikke minst i lys av det som ser ut til å være en sterk 2011-årgang av torsk, er det likevel nødvendig å sette inn tiltak mens vi venter. For å beskytte yngel og småfisk, og hindre utkast, etablerer vi nå et system for stenging og åpning av felt i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak.

Basert på innblanding av undermåls torsk, hyse, sei og hvitting – mer enn 15 prosent i antall – skal det nå kunne stenges et område på 500 kvadratnautiske mil i Nordsjøen, og 250 mil i Skagerrak. Det blir 14 dager stengt, med automatisk åpning.

Kystvakta skal ha en sentral rolle med prøvetaking og tilstedeværelse på feltet. Dette er et viktig tiltak, og på litt lengre sikt er ambisjonen at vi får til et felles system med EU.

Disse eksemplene viser at vi kontinuerlig jobber for å sikre en god forvaltning, og vi lytter til råd fra næringa.

I et bærekraftperspektiv har både næringa og forvaltninga et ansvar for både resultatene og omdømmet. Men rollene vi har, er ulike.
Forvaltninga skal blant annet fastsette regelverket og følge opp med reaksjoner når regler brytes. Summen av krav og regler er en del av systemet som har gitt oss omdømme som en av verdens fremste fiskeriforvaltere. At regelbrudd blir oppdaget og sanksjonert, viser at systemet fungerer! Vårt arbeid mot ulovlig fiske og utkast av fisk, blir lagt merke til.

Brudd på regelverket kan på den andre siden svekke tilliten til næringa. Den norske sjømatnæringa består i all hovedsak av seriøse aktører, noe jeg også formidler ved enhver anledning. Gjentakende lovbrudd er ikke et stort problem i dag, men i en omdømmedebatt bør vi ha dette med oss.
Og når jeg først er inne på temaet, vil jeg si følgende: Enkeltaktører må ikke få ødelegge omdømmet for ei hel næring. Men da må det ikke være slik at næringa ser det som sin oppgave å forsvare enhver fisker og ethvert regelbrudd.

Jeg er stolt over det omdømmet vi har som fiskeriforvalter, og det håper jeg også dere er – dere har vært med på å skape det.

Bærekraftig forvaltning kommer ikke av seg selv. Det kreves ikke bare at vi setter riktige kvoter, har regler om maskevidde og minstemål, fangstdagbok og en rekke andre ting. Den krever også at disse reglene blir overholdt. Det er ikke urimelig at man må anstrenge seg litt for å møte kravene. Så skal vi fortsette dialogen for å sikre at regelverket er tilpasset hverdagen på havet, og jobbe for forenklinger der det er på sin plass.

Som en liten kuriositet kan jeg jo nevne at vi hittil i år har opphevet 18. Riktignok var noen av disse utdaterte, men vi rydder vekk det som står i veien eller er avleggs.

Så er jeg opptatt av å legge til rette for et effektivt og rettferdig sanksjonssystem når regelverket brytes. Et sanksjonssystemsom bidrar til at reaksjonen er tilpasset til hvor alvorlig overtredelsen er.

Dette innebærer at myndighetene kan benytte flere reaksjonstyper enn bare straff.

Forskrift om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Departementet har nå vedtatt forskriften om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Forskriften bestemmer hvilke overtredelser av regelverket som kan møtes med gebyr.

Det vil være med å sikre forutsigbarhet for aktørene. Hvert vedtak skal være basert på en individuell behandling og vurdering.
Forskriften trer i kraft 1. mars 2012, og både dere og vi ønsker det nye regelverket velkommen. Jeg vet også at næringa på noen områder ønsker at regelverket skal gå enda lengre enn det departementet har vedtatt. I første omgang får vi samle erfaringer, så får vi vurdere om det er grunnlag for å gå lenger senere.

Bruk av overtredelsesgebyr vil føre til raskere avklaringer for den enkelte og redusere bruken av straff. For de sakene hvor vi bruker overtredelsesgebyr vil den mer belastende prosessen med politianmeldelse falle bort.

I høringsrunden til forskriften foreslo departementet et øvre tak på inntil 100 000 kroner for gebyrenes størrelse. Denne grensen har vi holdt fast på. Rettspraksis viser at de aller fleste saker som skal omfattes av regelverket, har ligget under denne grensen på bøtenivå. Saker av alvorligere karakter skal fortsatt straffeforfølges.

For å sikre gode rutiner og likebehandling har forvaltninga innledet samarbeid med statsadvokater og politimyndigheter. Det skal utarbeides en offentlig tilgjengelig oversikt over hva som skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr, og hva som skal anmeldes.

Ved å ta i bruk tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som virkemiddel, håper vi dette skal medvirke til at regelverket blir fulgt på en god måte.

Verdens fremste sjømatnæring

I juni 2011 lanserte jeg at Fiskeri- og kystdepartementet skal i gang med å skrive en ny melding til Stortinget om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Jeg vil at denne meldinga skal bidra til å øke bevisstheten om sjømatnæringa og havets betydning for Norge.
Økt bevissthet og kunnskap om denne fantastiske næringa, vil bidra til positiv omdømmebygging.

Jeg har tidligere sagt at det er et mål å heve sjømatens posisjon i den nasjonale samtalen. Organisasjonene har et ansvar for å bidra til styrket kunnskap om sjømatnæringa.

Men det er ikke bare organisasjonene som kan gjøre en jobb her. Hver og en av dere kan også gjøre det. Snakker dere med lokalpolitikerne der dere bor? Er dere for eksempel flinke nok til å framsnakke deres egen næring og understreke for ei viktig næring det er?

Hver dag går dere på jobb for å skaffe sunn og god mat til folk. Det er noe å kjenne stolthet over.  Å skaffe mat til verdens befolkning blir stadig viktigere ettersom vi blir flere og flere, og allerede har vi rundet 7 milliarder mennesker.

En pekepinn på et godt omdømme, er at næringa trekker til seg unge som vil inn i den.  Men det holder ikke bare å vente på at de skal komme av seg selv. Dere må invitere med ungdommen, og ta dem godt imot. Det er ungdommen som skal utgjøre framtidas sjømatnæring, og de må kjenne seg velkommen til å være med å utvikle den sammen med dere.

Det finnes også en del enkeltpersoner og selskaper blant dere, som har gjort en god jobb helt i ut i markedene. Se på hva disse gjør, og lær av det!
Det er rom for flere velrenommerte merkenavn på sjømat der ute i verden, og her hjemme. Vi ser stadig flere og flere pølsepakker og kyllingfileter i butikken, som selges med gårdens eller slakterens navn, godt synlig.

Jeg hørte nettopp en historie fra en restaurant i England, hvor rederiets navn stod i menyen. Vær stolte av produktet deres, og vis fram hvem dere er!

Avslutning


Til slutt: En absolutt forutsetning for norsk sjømatnærings framtid er markeder som er villig til å betale for produktene. Det kommer ikke av seg selv. Det må investeres i markedsarbeid og produktutvikling, og produsentene må kjenne til - og ta hensyn til de kravene forbrukerne stiller.
Det er mange faktorer som skaper eller ødelegger et godt omdømme. Omdømmet er summen av alt vi har gjort og alt vi gjør for å bli bedre. Hvis vi tar nye utfordringer på alvor, og viser evne og vilje til å løse disse, så tror jeg et naturlig godt omdømme kommer av seg selv – uten at vi hele tiden trenger å snakke om det. Lykke til med årsmøtet.

Til toppen