Historisk arkiv

Internasjonale konvensjoner og organisasjoner

ACE - Advisory Committee on Ecosystems. Rådgivende komité for økosystemer under ICES. Komiteen ble etablert høsten 2000 for å bringe en videre økosystemtilnærming inn i ICES’ rådgivning til forskning og forvaltning. Komitéen er også ment å fungere som en brobygger mellom fiskeri- og miljøforskningen.

ACFM - Advisory Committee on Fisheries Management. Rådgivende komité for fiskeriforvaltning under ICES. ACFM henter inn vitenskapelig bakgrunnsmateriale fra medlemslandene og gir årlige råd om fangstmengden for de viktigste fiskeslagene i det nordøstlige Atlanterhavet.

ACME - Advisory Committee on Marine Environment. Rådgivende komité for marint miljø under ICES.

Agenda 21 - Vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (UNCED), og er en internasjonal handlingsplan for arbeidet med miljø og utvikling inn i det neste århundre.

ARKTISK RÅD - Arctic Council. I 1991 opprettet de arktiske stater som her er USA, Canada, Russland, Norge, Sverige, Finland, Danmark/Grønland og Island en miljøvernstrategi kalt AEPS, Arctic Environment Protection Strategy. Samarbeidet mellom de arktiske statene har i første rekke vært et miljøsamarbeid, men utviklingen har gått i retning av ønsker om et mer omfattende samarbeid om bærekraftig utvikling i den arktiske region. Opprettelsen av Arktisk Råd i 1996 kan ses som et uttrykk for dette. Urbefolkning fra de arktiske landene har status som faste observatører. En rekke andre interesseorganisasjoner som for eksempel miljøvernorganisasjoner deltar også i samarbeidet.

ASCOBANS - Agreement on the Conservation of Small Cetaceans of the Baltic and North Seas - Avtale om beskyttelse av småhvaler i Østersjøen og Nordsjøen. Innenfor rammene av Bonn-konvensjonen fra 1979 om beskyttelse av vandrende arter av ville dyr er det blitt etablert en regional avtale om beskyttelse av små hvaler i Østersjøen og Nordsjøen. Avtalen legger opp til beskyttelse av småhvaler ved forbud mot fangst samt samarbeid om vitenskapelig registrering, overvåkning og forvaltning av småhvaler, herunder modifikasjoner av fiskeredskaper med henblikk på å unngå utilsiktet bifangst. Det skal videre samarbeides med henblikk på å forebygge utslipp av stoffer i havmiljøet som kan utgjøre potensielle trusler mot dyrenes sunnhet mv. Norge er ikke medlem av ASCOBANS, men deltar i det vitenskapelige samarbeidet.

BASEL-konvensjonen - Convention on the Control of Transboundary Movements of Hazardous Waste and their Disposal - Konvensjonen om eksport av farlig avfall. Vedtatt 1989 og trådte i kraft 1992. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1990. Pr. 10. juni 2003 har 158 parter inkl. EU tiltrådt konvensjonen.

BERN-konvensjonen - Convention on the Conservation of European Wildlife and natural Habitats - Konvensjon om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Vedtatt 1979. Ratifisert av Norge i 1986.

BONN-konvensjonen - Convention on the Conservation om Migratory Species of Wild Animals (også forkortet CMS – Convention on Migratory Species) - Konvensjon om vern av trekkende arter av ville dyr, vedtatt 1979. Konvensjonen trådte i kraft 1. november 1983 og ble ratifisert av Norge 1. august 1985. Pr. 1. juni 2001 hadde 75 land sluttet seg til konvensjonen. En rekke avtaler og intensjonsavtaler er opprettet under denne konvensjonen. I 1990 ble konvensjonen utvidet til også å gjelde deler av tannhvalbestandene i Nordsjøen.

CBD - Convention on Biological Diversity - Konvensjonen om biologisk mangfold (Biodiversitetskonvensjonen) ble vedtatt under Rio-konferansen i 1992 (UNCED), og ble ratifisert av Norge samme år. I 2000 var den ratifisert av 179 land. Gjennom denne konvensjonen har landene forpliktet seg til å arbeide for vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Under konvensjonen er det opprettet en vitenskapskomite (SBSTTA), som gir råd til partsmøtene (COP). Konvensjonens sekretariat ligger i Montreal. På partsmøtet i 1998 ble det vedtatt et program for arbeidet med kyst og marint biologisk mangfold.

CCAMLR - Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources - Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis. Vedtatt i 1980 og trådte i kraft 1982. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1984. Det er 22 medlemmer av kommisjonen. I tillegg kommer 10 parter som har ratifisert avtalen, men som ikke er medlemmer av kommisjonen. CCAMLR ble grunnlagt for å bevare og regulere beskatning av levende marine ressurser i Antarktis. Øverste organ for konvensjonen er Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis. Kommisjonen holder årlige møter. Norge er medlem av kommisjonen. Basert på vitenskapelige data vedtar kommisjonen bl.a. bevaringsvedtekter om adgangen til å delta i fiske, kvoter, bifangst, redskaper, fiskeområder og perioder. Norske fartøy fisker for tiden ikke i CCAMLR-området, men det står norske interesser bak noe av fisket som foregår i konvensjonsområdet.

CFP - Common Fisheries Policy. EU-landenes felles fiskeripolitikk - vedtatt av EU landenes fiskeriministre i 1983. En reform av den felles fiskeripolitikken ble vedtatt av Fiskerirådet i desember 2002. De viktigste endringene innebærer en mer langsiktig fiskeriforvaltning, en ny flåtepolitikk med sikte på å redusere overkapasiteten, bedre håndheving av reglene og større deltakelse av berørte aktører i styringen av fiskeripolitikken.

CITES - Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora - Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter. Konvensjonen ble vedtatt 3. mars 1973 og trådte i kraft 1. juli 1975. Norge ratifiserte konvensjonen 25. oktober 1976. Konvensjonen er ratifisert av 169 land. Formålet med konvensjonen er å beskytte truede planter og dyr. Dette skjer ved å regulere internasjonal handel og privat inn- og utførsel av arter som er listet. Utførsel av disse artene krever eksporttillatelse. Konvensjonen omfatter kun få, sjeldne fiskearter. Interessen for å liste marine arter er imidlertid økende. (Se Faktaark D-4 om CITES)

Code of Conduct for Responsible Fisheries (CoC) - Beskrivelse (kodeks) av prinsipper og internasjonale standarder for utøvelse av ansvarlig fiskeri, med formål å sikre effektiv bevaring, forvaltning og utvikling av levende marine ressurser. Vedtatt av FAO 31. oktober 1995. På FAOs 27. konferanse den 24. November 1993 ble den såkalte ”Compliance Agreement” (Agreement to Promote Compliance with International Conservation and Marine Measures by Fishing Vessels on the High Seas) vedtatt. Norge sluttet seg til avtalen i 1994. Avtalen trådte i kraft da 25 parter hadde tiltrådt avtalen. Pr. okt. 2005 har 31 parter tiltrådt avtalen. Denne avtalen utgjør en del av CoC.

CONSSO - Committee of North Sea Senior Officials - Nordsjøkomiteen. Komiteen møtes en gang i året for oppfølging av tidligere beslutninger i Nordsjøsamarbeidet og forberedelse av påfølgende Nordsjøkonferanse. Neste ministerkonferanse finner sted i Sverige i 2005 og skal fokusere på shipping og fiske. Sverige har formannskapet fram til 2005.

CSD - Commission on Sustainable Development - FNs kommisjon for bærekraftig utvikling. Kommisjonen ble etablert for å følge opp FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro 1992 (UNCED). Kommisjonen har årlige møter. På kommisjonens møte i 1999 (CSD 7) var hav og havmiljø, herunder fiskerier, ett av hovedtemaene. På FNs 54. generalforsamling i 1999 ble det, på henstilling fra CSD 7 og utfra behov for en bedre samordning av havspørsmål innen FN, vedtatt opprettet en ekspertgruppe som skal bidra til forberedelser av de årlige havdebattene i Generalforsamlingen (”ocean consultative process”). Innspill til, og rapportering fra CSD koordineres av UD gjennom CSD-utvalget, hvor Fiskeri- og kystdepartementet deltar.

FAO - Food and Agricultural Organization - FNs matvareorganisasjon. FAO ble etablert i 1945 og arbeider aktivt bl.a med å utvikle internasjonale regler innen alle deler av fiskerinæringen. FAOs råd besluttet i 1992 at det skulle utarbeides en handlingsplan for forsvarlig fiskeri med henblikk på å sikre en bærekraftig utnyttelse og utvikling av havets levende ressurser. Handlingsplanene omfatter retningslinjer for fiskeriforvaltning, akvakultur, integrert forvaltning av kystnære områder, bearbeiding og handel med fisk og fiskeriforskning. Den internasjonale ansvarskodeksen for ansvarlig fiskeri (Code of Conduct for Responsible Fisheries) ble vedtatt i oktober 1995. Fiskerispørsmål drøftes av FAOs medlemsland i Fiskerikomiteen (COFI) som møter annet hvert år. Neste møte er i 2007. Den norske FAO-komitéen koordinerer norske innspill og rapportering til besluttende møter i FAO. Fiskeri- og kystdepartementet deltar i FAO-komitéen som koordineres av Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

HNA - High North Alliance - Høge Nord Alliansen. Organisasjonen ble stiftet i 1991 og har sitt sete i Reine i Lofoten. Organisasjonen ble etablert som følge av kampanjene for total forbud mot kommersiell fangst av hval og sel. Organisasjonens formål er, på et vitenskapelig grunnlag, å fremme kystsamfunns rett til bærekraftig beskatning av hval og sel. Organisasjonens arbeid støttes av Fiskeri- og kystdepartementet.

ICCAT - International Convention for the Conservation of Atlantic Tunas - Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk. Konvensjonen ble vedtatt i 1966 og trådte i kraft i 1969. 41 parter inkl. EU har sluttet seg til konvensjonen. Norge ble medlem i 2003 og møtte første gang som fullt medlem på årsmøtet i 2004. Norge har deltatt som observatør på kommisjonsmøtene siden 1998.

ICES - International Council for the Exploration of the Sea - Det internasjonale havforskningsrådet. ICES er en uavhengig, vitenskapelig organisasjon som gir regionale fiskeriorganisasjoner, EU og nasjonalstatene langs Nord-Atlanteren råd om forvaltningen av det marine miljøet og de marine ressursene. ICES har en rådgivende komité for fiskeriforvaltning, ACFM - Advisory Committee on Fisheries Management, for havmiljø, ACME – Advisory Committee on Marine Environment og en nyopprettet for økosystemer, ACE - Advisory Committee on Ecosystems. For å bedre rådgivningen til forvaltningen ble det i 2000 opprettet en paraplykomité MCAP – Management Committee on the Advisory Process hvor lederne av de rådgivende komitéene deltar. ICES gir myndighetene råd om størrelsen på fiskebestandene, totalkvoter og andre reguleringsmekanismer. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøfter og fastsetter Norge de årlige kvotene og andre reguleringer for de enkelte fiskebestandene med de aktuelle partene. ICES gir også vurderinger og råd om det marine miljø.

ICRW - International Convention for the Regulation of Whaling – Den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst. Konvensjonen ble vedtatt i 1946 og trådte i kraft 10. november 1948. Ratifisert av Norge samme dag som ikrafttredelsen. ICRW er ratifisert av 66 parter. Formålet med konvensjonen er å sikre en bærekraftig utnyttelse og utvikling av hvalbestanden. Den internasjonale hvalfangstkommisjon, IWC, skal ivareta konvensjonens oppgaver.

IMO - International Maritime Organization - FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon. I 1948 ble det avholdt en internasjonal konferanse i Genev hvor IMO ble etablert (det opprinnelige navnet var ”Inter-Governmental Maritime Consultative Organization”, eller IMCO, men navnet ble endret i 1982 til IMO). IMO konvensjonen trådte i kraft i 1958 og den nye organisasjonen møttes for første gang året etter. Norge ble medlem i 1958 og organisasjonen har nå 166 medlemsland. IMO administrerer flere konvensjoner og komiteer.

IUCN - International Union for Conservation of Nature (The World Conservation Union) - Verdens naturvernunion. IUCN er en sammenslutning av stater (75 pr oktober 2003), statlige institusjoner eller styrer (108) og frivillige organisasjoner (772). I tillegg deltar ca. 10 000 forskere og eksperter fra i alt 181 land. Organisasjonen ble grunnlagt i 1948 og har til formål å bevare naturens integritet samt fremme en bærekraftig utnyttelse og bevaring av naturressursene. IUCN er den eneste internasjonale organisasjon som har naturbeskyttelse som eneste formål. På de treårlige møtene i Generalforsamlingen vedtas en lang rekke resolusjoner om naturbeskyttelse, inklusive de levende marine ressurser, som videreformidles til FN-organisasjonene. Resolusjonene er ikke juridisk bindende for de enkelte medlemmer, men de vil ofte virke moralsk forpliktende. IUCN bidrar også med vitenskapelige opplysninger både regionalt og globalt. Norge er en av de største bidragsyterne til IUCN. IUCN-Nasjonalkomite for Norge ble opprettet i 1998. MD koordinerer arbeidet i komiteen som er åpen for alle norske IUCN-medlemmer. Fiskeri- og kystdepartementet deltar i komiteen.

IWC - International Whaling Commission - Den internasjonale Hvalfangstkommisjonen. IWC skal ivareta oppgavene til Konvensjonen for regulering av hvalfangst, ICRW (s.d.), og består av medlemmer fra de kontraherende parter til konvensjonen.

KLIMA-konvensjonen - FNs rammekonvensjon om klimaendringer ble vedtatt i mai 1992. Konvensjonen trådte i kraft 21. mars 1994 og er til nå ratifisert av 189 land. I samsvar med føre-var-prinsippet er det i klimakonvensjonen etablert et langsiktig mål om å hindre en uønsket menneskeskapt klimautvikling. Konvensjonens endelige mål er en stabilisering i konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. En milepel i dette arbeidet var ministermøtet i Kyoto desember 1997, hvor det ble inngått forpliktende avtaler om reduksjon av utslipp av klimagasser. Kyotoprotokollen trådde i kraft 16. februar 2005. Under klimakonvensjonen vil det være krav knyttet til CO 2> utslipp som vil være relevant for fiskeflåten. MD koordinerer det norske engasjementet innenfor klima.

LONDON-konvensjonen - Convention on the Prevention of Marine Pollution by Dumping of Wastes and Other Matter - Konvensjon inngått i 1972 om bekjempelse av havforurensninger ved dumping av avfall og annet materiale fra skip og fly. Konvensjonen trådte i kraft i 1975.

LRTAP - Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution - Konvensjonen om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning ble undertegnet av 32 land 13. november 1979. 49 land har nå ratifisert konvensjonen, som er åpen for alle europeiske land. I tillegg er USA, Canada og EU medlemmer.

Gøteborgprotokollen som ligger under denne konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1999, og trådde i kraft 17. mai 2005. Norge har ved ratifikasjon av protokollen bl.a. forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til 156 000 tonn innen 2010. Dette vil antakelig ha betydning for fiskerisektoren da skip og fiskebåter står for ca 40% av de nasjonale utslippene av NOx

MARPOL-konvensjonen - Konvensjon om hindring av forurensning fra skip. Under FNs skipsfartorganisasjon (IMO) er det vedtatt en egen konvensjon om hindring av forurensning fra skip. Norge ratifiserte konvensjonen i 1980.

MCAP - Management Committee on Advisory Processes. Paraplykomité under byrået i ICES. Opprettet 2000.

MR-Fisk, jordbruk, skogbruk og matvarer (MR-FJSL) - under Nordisk Ministerråd (NMR) er et samarbeid mellom de nordiske lands fiskeri-, landbruks- skogbruks og fødevareministre. Ministerrådet fastlegger de overordnede rammer for det nordiske samarbeidet på matområdet "fra fjord og jord til bord". Inntil 26. juni 2001 var MR-Fisk og MR-Jord og skog separate ministerråd, men ble da formelt slått sammen til ett felles ministerråd. Ministrene utveksler fast informasjon om viktige nasjonale saker som også har nordisk relevans. Det foretas ellers også normalt utveksling av informasjon om aktuelle EU/EØS saker.

NAC – North Atlantic Conference. Den nordatlantiske konferansen ble avholdt første gang i 2001 på Færøyene. Formålet er et diskusjonsforum om fiskeri- og miljøspørsmål i Nord-Atlanteren mellom ministre, statsforvaltningen og samfunnene fra landene rundt det nordlige Atlanterhavet. Disse har i stor grad felles interesser i bærekraftig bruk av havets ressurser og at havområdene holdes rene og produktive. Den andre konferansen ble holdt på Shetland i 2003. Norge vil være vertskap for den 3. konferansen i 2005.

NAF - Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning (NAF) ble etablert i 1989 for å gi råd til NEF og fiskeriministrene om forsknings- og utviklingsrelaterte emner på fiskerisiden, og skal foreta vitenskapelig vurdering av prosjektsøknader. Arbeidsgruppen kan også foreslå egne prosjekter for NEF. NAF har også til formål å medvirke til et bedre samarbeid innen fiskeriforskningen i Norden.

NAFO - Northwest Atlantic Fisheries Organization - Den nordvest-atlantiske fiskeriorganisasjonen.

Norge, Island, Færøyene, Grønland, Japan, Korea, Russland, Canada, USA og EU mfl. deltar. NAFO har egen vitenskapelig komite som gir råd vedrørende fiskeressursene innen området ved Vest-Grønland og sørover. NAFO fastsetter kvoter for vandrende bestander i internasjonalt område mellom Grønland, Canada og USA, i samråd med nasjonalstatene.

NAFMC - The North Atlantic Fisheries Ministers Conference - Den nord-atlantiske fiskeriministerkonferanse hadde sitt første møte i 1995. Ministrene møtes årlig. Konferansen tar sikte på å diskutere tema av felles interesse innen fiskeriforvaltning. Deltakende parter er Canada, Grønland, Island, Færøyene, EU, Norge og Russland.

NAMMCO - North Atlantic Marine Mammal Commission - Den nord-atlantiske sjøpattedyrkommisjonen.

Avtalen om samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr i Nordatlanteren ble inngått av Færøyene, Grønland , Island og Norge i 1992. Avtalen ivaretas av en kommisjon, NAMMCO. Formålet er å sikre forskning og en bærekraftig utnyttelse og utvikling av arter og bestander av sjøpattedyr (hval, sel, hvalross) i Nord-Atlanteren.

NASCO - North Atlantic Salmon Conservation Organization - Den internasjonale organisasjonen for bevaring av nord-atlantisk laks. Organisasjonen skal følge opp Konvensjonen om bevaring av nord-atlantisk laks, som ble vedtatt 2. mars 1987. Norge er representert ved Miljøverndepartementet.

NEAFC - Northeast Atlantic Fisheries Commission - Kommisjonen for fiske i Det nordøstlige Atlanterhavet.

NEAFCs myndighetsområde er avgrenset til området utenfor 200- milssonene. Når det gjelder reguleringer av fisket på bestander som vandrer både innenfor og utenfor 200 n. mil, har kommisjonen i første rekke en samordnende funksjon. NEAFC drøfter tekniske reguleringstiltak for bestander i Nordøst-Atlanteren.

NEF legges ned fra 1.1.2006 og erstattes av

EK-FJSL - embetsmannskomiteen for fiskeri, jordbruk, skogbruk og matvarer under ministerråd av samme navn. Fiskerisakene behandels i egen avdeling for fisk og havbruk under embetsmannskomiteen. Avdelingen vil ha møter 2-3 ganger i året. På vegne av ministerrådet tar avdelingen de nødvendige beslutninger for gjennomføring av det nordiske fiskerisamarbeidet, på møter og/eller i skriftlig prosedyre, blant annet om hvilke aktiviteter som skal støttes via fiskerisektorens disposisjonsbevilgning.

NKO - Nordiske Kontaktorgan for Fiskerispørsmål ble etablert i 1962 som samarbeidsorgan mellom de nordiske lands fiskeriorganisasjoner og forvaltning. NKO drøfter konfliktområder samt løsningsmodeller i forholdet mellom fiskeriene i de nordiske landene og i forholdet mellom forvaltning og næringsutøvere innenfor de nordiske landene. NKO utveksler gjensidig informasjon om fiskeriets utvikling i de nordiske landene. Møtene har siden 2000 blitt avholdt i forbindelse med det felles sommermøtet for de nordiske fiskeri-, landbruks- og fødevareministrene.

NORDSJØKONFERANSEN - The North Sea Conferences. Betegner et miljøsamarbeid som ble etablert mellom statene rundt Nordsjøen på en konferanse i Bremen i 1984. Nordsjølandene er Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Belgia, Nederland, Sveits, Luxemburg, Tyskland og Storbritannia. Irland, Portugal, Spania, Finland og Island har mulighet til å delta, i tillegg til en rekke observatører fra ulike organisasjoner. Siden 1984 har det vært avholdt fire internasjonale konferanser hvor man har blitt enige om tiltak for å bevare miljøet i Nordsjøen gjennom politiske erklæringer. Disse erklæringene har også hatt innflytelsen på rettslig bindende beslutninger om forvaltning av miljøet både nasjonalt og internasjonalt. Neste ministerkonferanse finner sted i Sverige i 2005 og skal fokusere på shipping og fiske. Sverige har formannskapet fram til 2005.

OECD - Organisation for Economic Co-operation and Development - Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, er et forum der industriland fra hele verden drøfter saker av felles interesse, med vekt på økonomiske og handelsmessige aspekter. Medlemslandene forplikter seg til stor grad av økonomisk og politisk åpenhet. I OECD er det en egen fiskerikomité med halvårlige møtesesjoner, hvor ressursavdelingen deltar på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet.

OSPAR - The Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic - Konvensjonen om beskyttelse av havmiljøet i Det Nordøstlige Atlanterhavsområdet. Konvensjonen ble åpnet for signatur den 22. september 1992. Konvensjonen har blitt signert og ratifisert av alle parter til de to forutgående konvensjonene, Oslo- og Paris-konvensjonene, dvs. Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyskland, samt EU-kommisjonen. OSPAR konvensjonen trådte i kraft 25. mars 1998.

OSPARCOM - Oslo and Paris Commissions - Kommisjon for overvåkning av OSPAR skal ivareta konvensjonens oppgaver og består av representanter fra alle kontraherende parter. Kommisjonens vedtakelser er bindende. Under OSPARCOM er det nedsatt to underkomiteer, en komite for ”programs and measures”, PRAM og en komite for ”assessment and monitoring”, ASMO.

RAMSAR-konvensjonen - Convention on Wetlands of International Importance - Internasjonal konvensjon om vern av våtmarker. Vedtatt i Ramsar, Iran, den 2. februar 1971. Norge ratifiserte i 1974. Pr. 22. juni 2001 er 124 parter tilsluttet konvensjonen.

SEAFO - South East Atlantic Fisheries Organization - Den sør-øst atlantiske fiskeriorganisasjon er en regional fiskeriorganisasjon som ble etablert 20. april 2001. Norge ble medlem i 2004. De øvrige medlemslandene i organisasjonen er Angola, Sør-Afrika, Namibia, Storbritannia (på vegne av St.Helena), EU, Sør-Korea og USA.

UNCED - UN Conference on Environment and Development - FN-konferansen om miljø og utvikling som ble avholdt i Rio de Janeiro i 1992. Under konferansen ble bl.a. Biodiversitetskonvensjonen (CBD) og Agenda 21 vedtatt.

UNICPOLOS (ICP) - UN Open-ended Informal Consultative Prosess on Oceans and the Law of the Sea - enuformell konsultasjonsprosess for å tilrettelegge den årlige havrettsdebatten i Generalforsamlingen i FN. Denne prosessen skal munne ut i forslag om konkrete saker som bør behandles under havrettsdebatten i Generalforsamlingen med vekt på å identifisere områder der økt koordinering og samarbeid både på det mellomstatlige nivå og mellom de ulike institusjoner og organisasjoner, bør bedres.

UNCLOS - UN Convention on the Law of the Sea. FN’s havrettskonvensjon ble vedtatt den 30. april 1982 og åpnet for undertegning den 10. desember 1982. Norge undertegnet samme dag, men ratifiserte først den 24. juni 1996. Konvensjonen trådte i kraft den 16. november 1994. Pr. 20. september 2005 har 149 parter, inkl. EU, ratifisert konvensjonen. Konvensjonen bekrefter bl.a. prinsippet om kyststatenes rettigheter til naturressursene i havet ut til 200 nautiske mil. Den inneholder også bestemmelser om bevaring og forvaltning av vandrende fiskebestander og langtmigrerende fiskebestander. Avtale om gjennomføring av sistnevnte bestemmelser ble vedtatt 4. august 1995 på FN-konferansen om fiske på det åpne hav Avtalen ble ratifisert av Norge den 30. desember 1996. Pr. 20. september 2005 har 56 parter ratifisert avtalen. Det var nødvendig med tilslutning av 30 stater før avtalen trådte i kraft, og den 11. november 2001 var det et faktum. Avtalen er nå folkerettslig bindende for de stater som har undertegnet avtalen.

WTO - World Trade Organisation -Verdens handelsorganisation arbeider for et åpent og ikke-diskriminerende handelssystem samtidig som miljøhensyn skal ivaretas. Norge arbeider for at rammebetingelsene for handel og miljø innenfor WTO bidrar til en bærekraftig utvikling. Dette arbeidet fremmes gjennom arbeidet innen CTE (Committee on Trade and Environment) - WTOs komite for handel og miljø og CTD (Committee on Trade and Development) - WTOs komite for handel og utvikling.