Forsiden

Historisk arkiv

Samhandlingsreformen fører ikke til sykehusnedleggelser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Lokalsykehus kommer ikke til å bli lagt ned som en følge av samhandlingsreformen. Tvert imot utgjør lokalsykehusene en hjørnestein i reformen. Det betyr ikke at disse sykehusene vil bestå i nøyaktig samme form som i dag.

I en rapport laget av Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet på oppdrag fra Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus, blir det hevdet at samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å legge ned lokalsykehus.

- Det stemmer ikke. Løftet fra Soria Moria I og II om at ingen lokalsykehus skal legges ned står ved lag. Men utfordringene i helsevesenet er ikke de samme i dag som for 20 år siden. Det er en virkelighet både små og store sykehus må tilpasse seg, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Medisinen, behandlingsoppleggene og kunnskapen endrer seg, og krever større grad av spesialisering. Dette gjelder blant annet behandling av hjerteinfarkt, slag og kreft. På samme tid trenger vi gode desentraliserte tilbud.

- Selve kjernen i samhandlingsreformen er å bygge opp et godt helsetilbud der folk bor. Lokalsykehusene vil blant annet være viktige arenaer for samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste om pasienter med kroniske sykdommer, sier Ingebrigtsen.

I rapporten hevdes det at seks lokalsykehus er vedtatt lagt ned etter 2007. Dette stemmer ikke. To av de nevnte institusjonene er ikke lokalsykehus slik rapporten definerer det. For andre institusjoner som nevnes i rapporten dreier det seg om funksjonsendringer eller nedleggelse fordi man bygger opp nye store institusjoner. Det omhandler ikke tilbud som forsvinner – men tilbud som blir forbedret.

I rapporten blir det også hevdet at samhandlingsreformen er bygget på feil tallgrunnlag fordi den legger til grunn at Norge har høye utgifter til helse. Rapporten ”Health at a Glance 2009” viser at Norge bruker nest mest ressurser på helse per person av OECD-landene. Vi har en stor ressursinnsats i pleie og omsorg i forhold til de andre landene, mens innsatsen til helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten) er nærmere gjennomsnittet i OECD.

Rapporten som er laget av Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet er en sammenstilling av og fortolkning av allerede kjente data. Det må oppfattes som et partsinnlegg i debatten om fremtidig organisering av helsetjenesten i Norge.

Følg Helse- og omsorgsdepartementet på: Facebook | Twitter | Flickr | Youtube