Statsbudsjettet 2008 - Mer til sykehus, psykisk helse, rusfeltet og omsorg for framtida

Regjeringen satser enda mer på sykehus, psykisk helse og rusfeltet i tråd med Soria Moria-erklæringen. – Vi skal få orden på sykehusøkonomien og fornye byggene, samtidig som vi skal behandle flere, holde ventetidene nede og sikre at brukerne får god hjelp, sier statsminister Jens Stoltenberg.  

- Med dette har denne regjeringen økt bevilgningene til sykehus med 3,9 milliarder kroner for 2008, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad besøkte i dag Aker universitetssykehus. (Foto: Birgit Skjelvik)

Regjeringens viktigste satsinger på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2007:

Styrket sykehusøkonomi	1 790 millioner kroner
Fornyelse av sykehusbygg og -utstyr	1 670 millioner kroner
Opptrappingsplanen for psykisk helse	940 millioner kroner
Omsorgsplan 2015	136 millioner kroner
Opptrappingsplan for rusfeltet	100 millioner kroner
Forskning	16 millioner kroner
Legemiddelinformasjon	10 millioner kroner
Kompetanse i tannhelsetjenesten	6 millioner kroner

Styrket sykehusøkonomi med 3,9 milliarder
Regjeringen foreslår å styrke sykehusenes økonomi med 3,46 milliarder kroner, fordelt med 1,79 milliarder kroner til drift og 1,67 milliarder kroner i økt basisbevilgning til investeringer. I tillegg kommer 392 millioner fra Opptrappingsplanen for psykisk helse og 46 millioner fra Opptrappingsplanen for rusfeltet til spesialisthelsetjenesten. Til sammen styrkes sykehusene med 3,898 milliarder. Budsjettet legger til rette for at sykehusene kan øke pasientbehandlingen med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008.

Tilleggsbevilgningen som ble vedtatt i 2007 videreføres i 2008 med 700 millioner kroner. Det foreslås 190 millioner kroner for å dekke opp for antatt høyere aktivitet, knyttet til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling i 2007.

Alle de fire regionale helseforetakene skal styre mot balanse i 2007. Likevel ligger det an til et samlet underskudd på om lag 1 milliard kroner i år. 

– De regionale helseforetakene må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. Dersom de økte bevilgningene skal få tilsiktet effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på omstillingsprosesser i helseforetakene, sier Sylvia Brustad.

Fornyelse av sykehusbygg og utstyr
Regjeringen har understreket betydningen av at helseforetakene blir i stand til å opprettholde bygningsmassen og gjenskaffe og vedlikeholde nødvendig medisinsk og teknisk utstyr. I statsbudsjettet for 2007 ble det derfor varslet et betydelig løft ved å trappe opp bevilgningene til sykehusene med til sammen 1 milliard 2007-kroner over årene 2008 til 2010. I budsjettforslaget for 2008 foreslår Regjeringen å øke dette beløpet til 1,7 milliarder kroner, og at hele beløpet bevilges fra 2008. Dette er et betydelig inntektsløft som vil sikre fornying av sykehusbygg og utstyr, en desentralisert sykehusstruktur, og forhindre etterslep på investeringer i vedlikehold. Med regjeringens forslag for 2008, vil det bli tilført i underkant av 5,3 milliarder kroner til investeringer gjennom basisbevilgningen.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil føre til at de regionale helseforetakene får mindre behov for å låne penger. Det vil gi lavere rentekostnader og dermed mer penger til pasientbehandling.

Opptrappingsplanen for psykisk helse
Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 vil i 2008 være inne i sitt tiende og siste år. Det skal investeres for om lag 6,3 milliarder kroner i løpet av planperioden (tilsvarer 8,8 milliarder 2008-kroner). Driftsutgiftene skal økes gradvis til et nivå som reelt lig¬ger 4,6 milliarder kroner over utgiftsnivået i 1998, som svarer til 6,1 milliarder 2008-kroner. Det foreslås en styrking på 940 millioner kroner sammenliknet med 2007 til å gjennomføre opptrappingsplanen. Av dette går 392 millioner til behandling i spesialisthelsetjenesten. For 2008 foreslås det i tillegg en generell vekst på 1,5 prosent for spesialisthelsetjenesten, herunder psykisk helse. Opptrappingsplanen kommer i tillegg til denne økningen.

Det er nødvendig med en videre sterk satsing på fore¬byggende psykososialt arbeid for voksne, barn og unge, for å styrke den psykiske helsen og for å tidlig å kunne avdekke behov for tiltak. Tilbudet til voksne som har sammensatte og langvarige behov for tjenester, og det kommunale tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser skal prioriteres. For barn og unge skal kortere ventetid til behandling fort¬satt være høyt prioritert i spesialisthelsetjenesten. Det er også nødvendig å øke kompetansen om psykisk helse og helsebredden av problemer og lidelser knyttet til dette. Innen rammen av opptrappingsplanen vil satsingen på informasjon og holdninger i skole, arbeidsliv og overfor brukere og ansatte bli intensivert. Det samme gjelder arbeid og psykisk helse.

Omsorgsplan 2015
Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, mål om 10 000 nye årsverk, avtale med KS om kvalitetsutvikling i kommunene og satsing på omsorgsforskning. I budsjettframlegget for 2008 foreslås en styrking av omsorgsfeltet med til sammen 136 millioner kroner.

Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns omsorgstjenester fra 2008. Det legges til grunn en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015, med en samlet anslått øvre ramme over statsbudsjettet på 6 milliarder kroner fram til 2015. Det gis maksimalt 600 000 kroner i tilskudd per sykehjemsplass og 400 000 kroner i tilskudd per omsorgsbolig. For 2008 vil det bli gitt tilsagn til om lag 1 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilsvarende en tilsagnsramme på 500 millioner kroner. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemming og rusproblemer.

Demensplanen er en av delplanene under Omsorgsplan 2015. Tiltakene for å bedre demensomsorgen må ses i sammenheng med regjeringens satsing på 10 000 nye årsverk i omsorgstjenesten. Demensplanen inneholder langsiktige strategier, resultatmål for perioden fram til 2015 og et fireårig handlingsprogram som skal oppdateres årlig, og ses i sammenheng med de årlige statsbudsjetter. Planen vil bli revidert i 2011. Første resultatrapportering vil foreligge i 2008.

Forskningsinnsatsen på demens foreslås styrket med 5 millioner kroner i 2008. Midlene vil i hovedsak bli kanalisert gjennom program for helse- og omsorgstjeneste under Forskningsrådet. Beløpet er en del av regjeringens samlede forslag til opptrapping av omsorgsforskning, som er på 15 millioner kroner.

Opptrappingsplan for rusfeltet
Bevilgningen til rusfeltet foreslås styrket med 100 millioner kroner sammenliknet med budsjett for 2007. Av disse går 46 millioner til behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette kommer i tillegg til en generell vekst for spesialisthelsetjenesten, herunder rusfeltet, på 1,5 prosent. Opptrappingsplanen omhandler hele rusfeltet, inkludert forebygging, behandling, oppfølging, forskning mv. Regjeringens politikk på rusfeltet har som mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det satses betydelig på rusfeltet i Norge, og det gjøres svært mye godt arbeid både i kommuner, helseforetak og av frivillige organisasjoner. Det er fortsatt utfordringer på enkelte områder både innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging.

For 2008 foreslås 7 millioner kroner til å styrke arbeidet med mer effektiv og samordnet forebygging lokalt, og for å bidra til å sikre at ansatte griper tidligere inn overfor risikoutsatte barn og unge. For å øke behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten foreslås 10 millioner kroner til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og 36 millioner kroner til akuttbehandling, avrusing og ambulante team. Det foreslås videre 10 millioner kroner til å etablere rusrådgivere hos fylkesmennene og 23 millioner kroner til et forsøk med personlige koordinatorer for rusmiddelavhengige i enkelte kommuner. Tannhelsetjenesten til personer som er under LAR foreslås styrket med 7 millioner kroner. Det er opprettet et eget rusmiddelforskningsprogram som foreslås styrket med 3 millioner kroner, og kompetanse- og utviklingstiltak foreslås styrket med 4 millioner kroner.

Forskning
For 2008 foreslås medisinsk og helse- og sosialfaglig forskning styrket med 15,6 millioner kroner. I tillegg foreslås 3 millioner kroner til rusforskningsprogrammet som ble etablert av Forskningsrådet i 2007 og 15 millioner kroner til omsorgstjenesteforskning. Samlet er dette en styrking av forskningen på 33,6 millioner kroner.

Det foreslås en styrking på 3 millioner kroner gjennom en strategisk satsing på kvinnehelse i regi av Forskningsrådet. Etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse (Kvinnehelsesenteret) i 2006 er et sentralt tiltak. Forskning, kompetansebygging og formidling av kunnskap om kvinnehelse er viktige oppgaver for senteret. Sentrale forskningsområder er reproduktiv helse, hjerte- og karlidelser hos kvinner og en framtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg.

Forskning på stamceller, herunder etablering av et nasjonalt stamcelleforskningssenter, foreslås styrket med 5,6 millioner kroner. Det foreslås en styrking på 4 millioner kroner til etablering og drift av fire allmennmedisinske forskningsenheter ved universitetene. Bevilgningen til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt 3) foreslås styrket med 2 millioner kroner. Det foreslås 1 million kroner til satsingen på innovasjon i helsesektoren i Innomed.

Det foreslås å videreføre satsingen på kreftforskning i tråd med føringene i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2009). Av denne bevilgningen foreslås 2,8 millioner kroner til en forskningsbasert evaluering av mammografiprogrammet.

For 2008 er det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene på vel 426 millioner kroner. De regionale helseforetakene har valgt å prioritere forskning ut over den statlige øremerkede finansieringen.

Kompetanse i tannhelsetjenesten
Økt kompetanse i tannhelsetjenesten er ett av satsingsområdene i St.meld. nr. 35 (2006–2007) om framtidas tannhelsetjeneste. Det foreslås å øke bevilgningen til kompetansesentre og spesialistutdanning med 6 millioner kroner. Midlene skal benyttes til prosjektering og etablering av nye kompetansesentre, desentralisert spesialistutdanning og til å øke antall tannleger med dobbelkompetanse (forsker og spesialist).

Egenbetaling
De samlede egenandeler holdes reelt på samme nivå. Beløpsgrensen på egenandelstak 1 heves fra 1 660 kroner i 2007 til 1 740 kroner i 2008. Beløpsgrensen på egenandelstak 2 foreslås ikke endret i 2008. (Egenandelstak 1 omfatter egenandeler for legehjelp, psykologhjelp, legemidler mv. på blå resept og pasienttransport. Egenandelstak 2 omfatter egenandeler for blant annet fysioterapi, visse former for tannbehandling, behandlingsreiser til utlandet (klimareiser) og rehabiliteringsopphold.)

Legemiddelinformasjon
Legemiddelindustrien stopper som regel markedsføringen av legemidler som har fått konkurranse når patentperioden går ut. Uten tiltak vil bruken av disse legemidlene gå ned, og nye, dyre legemidler får unødvendig stor markedsandel – uten at helsegevinsten står i rimelig forhold til de økte kostnadene. Det er innført en rekke tiltak på legemiddelområdet de senere årene som svar på dette, for eksempel ordningen med foretrukket legemiddel og trinnprissystemet (redusert pris på legemidler som er utsatt for konkurranse etter patenttiden). For å få bedre gjennomslag for denne type tiltak, foreslås det 10 millioner kroner til en ny informasjonsenhet i Statens legemiddelverk. Målsettingen for denne enheten skal være å sikre en trygg medisinsk og en riktig økonomisk forskriving av legemidler gjennom effektiv informasjon til leger og pasienter.

Strukturtiltak på legemiddelområdet
Ny blåreseptforskrift er vedtatt og vil tre i kraft 1. mars 2008. Rettighetene til pasientene er ikke forandret, men refusjonsvilkårene er vesentlig presisert. Listen over legemidler med refusjon vil bli tilgjengelig for legene i elektronisk form. Målet er bedre etterlevelse av regelverket. Dette vil gi en innsparing på omkring 15 millioner kroner.

Foretrukket legemiddel innebærer at myndighetene, ut fra kunnskap om legemidlenes effekt, bivirkninger og kostnad angir det legemiddelet som skal være førstevalg ved en gitt behandling. Ordningen med foretrukket legemiddel er allerede innført for flere sykdomsområder. For behandling av spiserørsbetennelse ble ordningen innført fra februar 2007. Dette antas å gi en innsparing på folketrygden på 20 millioner kroner i 2008. På allergiområdet er det fortsatt for mange pasienter som ikke har byttet til de foretrukne legemidlene. Statens legemiddelverk har derfor startet en prosess med henblikk på oppdatering og omgjøring av refusjonsstatus for disse legemidlene. Det er anslått at en slik omgjøring vil kunne gi en innsparing for folketrygden på anslagsvis 16 millioner kroner i 2008.

Forslag til trinnprismodellen har vært på høring. De foreslåtte endringene er beregnet å gi en innsparing for folketrygden på 80 millioner kroner. I tillegg vil pasientenes egenbetaling bli redusert med 33 millioner kroner.