Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Bedre helse på 1-2-30

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad åpnet konferansen "Bedre helse på 1-2-30" i Oslo. Konferansen samlet 300 fagfolk fra hele landet.

Bedre helse på 1-2-30

Åpningsinnlegg av Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
(Video/lyd legges ut senere)

Radisson SAS Plaza Hotel 31.01.06

Sylvia Brustad

Kjære alle sammen

Det er en glede for meg å åpne ”Bedre helse på 1-2-30”, fordi:

  • Konferansen samler 300 fagfolk fra hele landet
  • Konferansen handler om et viktig tema
  • Temaet berører oss alle
  • Det kreves innsats fra enkeltmennesker, fagpersoner og politikere
  • på ulike områder og på ulike nivåer i forvaltningen

Vi står overfor store utfordringer, noen av de viktigste er:

  • Passiv livsstil i alle aldersgrupper
  • Vekten øker i alle aldersgrupper
  • Bekymringsfull sykdomsutvikling (diabetes 2, hjerte- og karlidelser)
  • Vi vet ikke om vektøkningen skyldes at vi sitter for mye eller om vi spiser for mye. Antakelig er det en kombinasjon.
  • MEN vi vet mer enn nok til å handle!
  • OG vi er på god vei til å vite hvordan vi skal handle. Så gjelder det for alle å gå fra prat til praksis. Mange gode eksempler vil komme frem her i dag.

Det er så lite som skal til:

Mer fysisk aktivitet er et stort løft som krever mye samordning for myndigheter, planleggere, fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner.

Men for hver og en av oss er det et lite løft å komme i bedre fysisk form. Det er utrolig mye helsegevinst å hente i den første halvtimen med fysisk aktivitet. - Kort sagt bedre helse på 1-2-30.

Flertallsregjeringen er opptatt av forebygging i vid forstand

  • I Soria Moria erklæringen: Behov for innsats på mange områder. Det er mange samfunnssektorer som må bidra aktivt hvis vi skal få til bedre livskvalitet og helse for folk flest.
  • Forebygging er et samfunnsansvar og dette perspektivet må komme tydelig fram for at vi skal få til et helhetlig arbeid for å fremme helse og livskvalitet for den enkelte. Helsesektoren alene kan gjøre lite, men vi skal gjøre vårt og helsetjenestene skal sjølsagt legge vekt på forebygging.
  • De overordnede målene i folkehelsepolitikken ligger fast, det vil si:
  • flere leveår med god helse i befolkningen,
  • reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og mellom kvinner og menn.
  • En rekke forhold påvirker folks helse: gener, sosiale og økonomiske faktorer, miljøfaktorer, levevaner og livsstil. Folkehelsearbeid er bevisst og systematisk arbeid - rettet mot alle disse faktorene.
  • Å møte utfordringene knyttet til helseforskjellene i ulike befolkningsgrupper. Det handler om:
  • Fordelingspolitikk og likeverdige muligheter
  • men også om folkehelsetiltak i og utenfor helsetjenesten. Tiltakene må inkludere hele befolkningen og treffe de som er vanskeligst å nå fram til – det vil si tiltak for de som ikke er aktive.
  • Det er arbeid på gang med en ny velferdsmelding og jeg tar sikte på å ferdigstille en ny strategi mot sosial ulikhet i helse i løpet av 2006.

Regjeringen vil ha økt fokus på fysisk aktivitet

Vi følger opp Soria Moria-erklæringen om å ha økt fokus på fysisk aktivitet:

  • Fordi fysisk aktivitet er et viktig bidrag til helse og livskvalitet for oss alle
  • Fordi det er lite som skal til! Den største helsegevinsten ligger for de aller fleste i den første halvtimen med daglig fysisk aktivitet.
  • Fordi vi vil følge opp og styrke Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet. Flertallsregjeringen stiller oss bak visjonen ”bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen”. Vår ambisjon er å styrke arbeidet ytterligere.

Hvorfor vil regjeringen øke oppmerksomheten på fysisk aktivitet?

  1. Fysisk aktivitet er en kilde til helse, trivsel og glede!
    • Vi vet at det er store helsegevinster å hente fysisk, psykisk og sosialt ved regelmessig fysisk aktivitet, og aktivitet beskytter mot en rekke sykdommer som hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer.
    • Så er det barna våre. Arlarmklokkene bør ringe når barn og unge må få behandling hos fysioterapeut mot stiv nakke og vond rygg. Variert og utfordrende lek og fysisk utfoldelse er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge.
    • Kroppen er skapt for bevegelse og den må brukes for å stimulere og styrke muskler, ledd og skjelett. Grunnlaget legges i barne- og ungdomsårene.
    • I tillegg – og ikke minst viktig gir fysisk aktivitet glede og avkobling, muligheter for sosialt samvær, naturopplevelser – dette gir overskudd og trivsel og er god avkobling i hverdagen!
  1. Mange sykdommer er relatert til livsstil og for lite fysisk aktivitet

Det gjelder blant annet diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer

  1. Vi øker i vekt

Det er uttrykk for en samfunnsutvikling og en livsstil som innebærer for lite fysisk aktivitet og et uheldig kosthold. Her er noen skremmende tall:

  • Blant 9-15 åringer er vekten økt med 3 kilo de siste 25 år
  • 40-årige menn er blitt over 9 kg tyngre siden 1960-årene
  • Hver femte 8- og 12-åring i Oslo er overvektig.

Vi har ikke gode nok data til å kunne slå fast om det er at vi spiser for mye eller at vi sitter for mye som har forårsaket vektøkningen. Trolig er det en kombinasjon av begge forhold. Dette må vi ta på alvor!

  1. Vi behøver ikke å bevege oss for å klare hverdagen. Med dagens teknologi er det mulig å gjennomføre hverdagen med minimal fysisk anstrengelse! Vi kan sitte stille hele dagen og likevel få gjort mye.

Det er også bekymringsfullt at graden av fysisk aktivitet følger sosiale og økonomiske skiller. Vi trener ikke mindre og vi driver ikke mindre fritidsaktivitet enn tidligere (SSBs levekårsundersøkelse 2004). 7 av 10 oppgir å trene eller mosjonere minst en gang hver uke.

Daglig aktivitet er redusert:

  • 11-16 åringer sitter stille 40 timer i uka utenom skoletid, ved PC-skjermen foran TV eller andre passive aktiviteter. Lekselesing er inkludert i disse 40 timene.
  • 4 av 10 barn blir kjørt til skolen
  • Vi bruker bil til halvparten av alle reiser under 1 kilometer
  • Vi ser en markant nedgang i fysisk aktivitet i arbeidslivet
  • Følgen er en dramatisk vektøkning blant barn, unge og voksne
  1. Det er lite som skal til for å oppnå helsegevinst – en halv time er nok!

Kunnskapen vi har å støtte oss til på dette området vil bli belyst og utdypet nærmere av flere innlegg på konferansen.

  • Satt på spissen: Dagens barn kan være den første generasjonen i moderne tid som kan komme til å leve kortere enn sine foreldre. Barna våre er de første ofre for det moderne tids behagelige livsstil. Det kan vi ikke godta!
  • Som helseminister har jeg ansvar for at kunnskap, både om helsegevinster og hvordan vi skal fremme fysisk aktivitet, kan tas i bruk i praktisk arbeid i helsetjenesten og i andre sektorer når vi skal prøve å nå målene. Jeg føler et særlig ansvar for at vi når fram med informasjon til alle om helsegevinster av moderat mosjon og om konsekvensene av fysisk inaktivitet.

Jeg vil gå nærmere inn på handlingsplanen. Vi vet mer enn nok til å handle – men hvordan?

  • Dere som er her i dag kommer fra ulike steder i landet og kjenner betydningen av å handle lokalt. Handlingsplanen er kjent for denne forsamlingen, og jeg vet at den er tatt i bruk som et redskap i arbeidet med overordnet planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Dette er bra – for det er jo i kommuner og lokalsamfunn vi ønsker handling. Det er her mulighetene for et aktivt liv må legges bedre til rette!
  • Handlingsplanen omfatter virkemidler og tiltak på åtte departementers ansvarsområder – dvs. åtte politikkområder. Det sier ikke lite om spennvidden i dette feltet. Gjennom et bredt anlagt samarbeid på alle forvaltningsnivåer vil vi bidra til:
  • Flere lavterskelaktiviteter på lokalplanet og gode muligheter for fysisk aktivitet i fritiden. Viktige arenaer er barnehage, skole og arbeidsplass. Målet med slike aktiviteter er å nå frem til de vi ikke greier å nå på andre måter. For eksempel har man i Søndre Nordstrand satt i gang gågrupper for landsmenn fra andre kulturer og de har lyktes godt med det. Eksemplet viser at det er så lite som skal til for å oppnå resultater. Et annet eksempel er naturbarnehagene – der barna er ute hele året. Jeg vil også nevne naturskolene der elevene har undervisning ute et visst antall timer i uken. Dette er tiltak som koster lite men som betyr mye for helsa.
  • Bo- og nærmiljøer som stimulerer til fysisk aktivitet og tar hensyn til at alle skal kunne bruke tilbudene. Det må tas bedre hensyn til tilgjengelighet når man skal planlegge og tilrettelegge våre fysiske omgivelser.
  • Motivere til en aktiv livsstil – veiledning og oppfølging i helsetjenesten – og ikke minst å gjøre folk oppmerksomme på betydningen av fysisk aktivitet og ikke minst hvor lite som skal til.
  • Handlingsplanen er et godt grunnlag som vi vil bygge videre på. MEN – dette forhindrer ikke at jeg ser behov for å styrke innsatsen ytterligere på noen områder i løpet av handlingsplanperioden, og gjerne også spisse noen virkemidler og tiltak. Jeg vil gjerne ha forslag til gode tiltak fra dere som sitter i salen i dag.

Viktige hverdagsarenaer for fysisk aktivitet er skolen og arbeidsplassene

Fysisk aktivitet i skolen

Gode helsevaner etableres i barne- og ungdomsårene og tas med inn i voksenlivet. Vi vet også at gode oppvekstvilkår legger grunnlaget for helse gjennom hele livsløpet. I et slikt perspektiv er skolen en viktig arena fordi den favner alle barn i alle sosiale lag av befolkningen.

Tiltak for å få mer fysisk aktivitet i skolen

  • Lærerne skal få økt kompetanse om fysisk aktivitet: I oppfølgingen av stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring er det iverksatt tiltak for å heve kompetansen om fysisk aktivitet blant lærere. Vi ser en positiv utvikling for kroppsøvingsfaget i grunnskolen med virkning fra skoleåret 2006-2007.
  • MEN – det er enda mer behov for økt satsing på fysisk aktivitet i skolen. Jeg møter unger som har gym en gang i uka – til og med noen hver 14. dag. Det holder ikke. Regjeringen vil følge opp Soria Moria erklæringen om å styrke opplæringen med flere undervisningstimer i grunnskolen. Målet er å gi rom for fysisk aktivitet hver dag med mer uteaktivitet og muligheter for bruke naturen som leke- og læringsarena.
  • Erfaringene vi får fra prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” blir nyttig. Prosjektet involverer om lag 350 skoler over hele landet. Vi merker oss stort engasjement og stor kreativitet ved den enkelte skole. Vi ser at mange kommuner og myndigheter støtter godt opp. Vi ser at flere høgskoler har et sterkt faglig engasjement både om behovet for og effekter av daglig fysisk aktivitet i skolen – som for eksempel Høgskolen i Agder og Høgskolen i Sogn og Fjordane for å nevne noen blant flere.

Fysisk aktivitet på arbeidsplassen

Det viktigste arbeidet skjer på den enkelte arbeidsplass. Det er viktig å understreke at ledelsen ved arbeidsplassene har et viktig ansvar, selvfølgelig i samarbeid med de ansatte.

Mye tyder på at god fysisk form har gunstig effekt på arbeidsmiljø og produktivitet. Medarbeidere som er i god fysisk form er også i god psykisk form – de er mer robuste og bedre i stand til å takle utfordringer, påkjenninger og belastninger i arbeidssituasjonen.

Det er svak dokumentasjon for at fysisk aktivitet i arbeidstiden reduserer sykefravær, men det er påvist at det har positiv innvirkningen på arbeidsmiljøet.

Tiltak for mer fysisk aktivitet ved arbeidsplassene

  • Med hjemmel i den nye arbeidsmiljøloven som trådte i kraft i år skal arbeidsgiver vurdere fysisk aktivitet som ledd i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
  • Vurderingen skal gjøres i samarbeid med representanter for de ansatte.
  • Hva som vil være egnede tiltak vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.
  • I den nye intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) fra desember 2005, er partene enige om at det skal legges større vekt på forebygging og systematisk HMS-arbeid i det videre IA samarbeidet
  • Som helseminister vil jeg følge nøye med i hva som skjer på arbeidslivsarenaen. Jeg tror bestemt at det er klokt av arbeidsgiver å legge forholdene godt til rette for at de ansatte kan velge en aktiv livsstil. Men vi skal samtidig være klar over at tiltakene ofte virker best på de som allerede er aktive. Utfordringen er her - som på mange andre områder - å få med de som virkelig trenger det og som ikke er så fysisk aktive.

Et eksempel jeg vil nevne er at fra og med i år kan de ansatte i departementene benytte inntil en time per uke av arbeidstiden til trening (fra kl 0800-1700). Fra mitt eget departement kan nevnes at en gjeng ansatte i Folkehelseavdelingen samles til innebandy hver torsdag morgen. Et godt lavterskeltilbud – alle kan delta og alle har det gøy!)

Så til noen områder som også må ha høy prioritet framover:

Fysisk aktivitet i bo og nærmiljøer: Betydningen av tilrettelegging og tilgjengelighet

  • Kvaliteter i det fysiske miljøet har mye å si for om det skjer lek og fysisk aktivitet i området. Målet må være å gjøre det lettere for alle å velge et aktivt liv – terskelen må bli lavere. Barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er spesielt avhengig av nærhet til natur og lett tilgjengelighet til rekreasjonsområder.
  • Handlingsplanen legger vekt på at omgivelsene må planlegges og tilrettelegges slik at det stimulerer og innbyr til aktivitet. Senere i dag vil miljøvernministeren redegjøre for hvordan mulighetene for fysisk aktivitet skal ivaretas i areal- og samfunnsplanleggingen og hvilke regelverk som styrer prosesser i fylker og kommuner.
  • Flertallsregjeringen vil øke satsingen på gang- og sykkelveier for å bedre trafikksituasjonen og sikkerheten for syklistene. Målet er at flere skal sykle til jobben, spesielt i byene. Dette må også ivaretas i fylker og kommuner! Gang- og sykkelveier betyr også tryggere skoleveier!
  • Som helse- og omsorgsminister vil jeg understreke betydningen av at vi fra et helseståsted må bry oss og delta aktivt i planlegging, tilrettelegging og utforming av omgivelser og samfunn. Det pågår arbeid for å utvikle planleggingsverktøy – kommunehelseprofiler og helsekonsekvensutredninger og for å styrke kompetansen på feltet.

Eksempel:

Bønder i Rogaland skal få folk på tur. Drøye 3 millioner kroner gis i tilskudd til bønder som rydder og merker turstier. De regionale miljøtilskuddene ble innført i 2005 og skal bl.a. gå til kulturlandskaps- og forurensningsutfordringene i det enkelte fylket. I Rogaland skal det fordeles nesten 20 mill kroner, hvorav 3 millioner går til merking av turstier.

Sammen for fysisk aktivitet

Flere innlegg på konferansen vil belyse hvordan frivillige organisasjoner kan bidra til å legge til rette for at folk skal bli mer fysisk aktive. Det finnes mange gode eksempler på hvordan det kan legges opp til samarbeid for å støtte opp om lokalbaserte tiltak som gir mulighet for alle til å være fysisk aktive.

Hvordan legge til rette for samarbeid:

  • Jeg vil understreke at det kreves innsats fra mange og at det er snakk om systematisk arbeid over tid på alle nivåer. Den viktigste jobben skjer i kommuner og lokalsamfunn. Helse skapes der folk bor, lever og virker.
  • Partnerskap for folkehelse har vist seg å være en vei å gå for å få til et mer forpliktende samarbeid mellom mange byggende krefter i fylker og kommuner, herunder også samarbeid med frivillige organisasjoner. Satsingen inngår i en langsiktig strategi hvor målet er å bidra til folkehelsearbeid som er varig godt forankret:
  • Ti fylker omfattes så langt av ordningen
  • I partnerskapsfylkene er det inngått samarbeid med mange kommuner om et mer systematisk folkehelsearbeid
  • I løpet av 2006 vil seks nye fylker få anerkjennelse som partnerskapsfylker. Dette betyr at 16 fylker er involvert i løpet av året.
  • Fra 2007 tar vi sikte på å få til en landsomfattende ordning som også vil omfatte så mange kommuner som det er mulig å få med. Fysisk aktivitet skal sjølsagt være en prioritert satsing i dette samarbeidet framover.
  • Det er viktig å bygge allianser og involvere alle relevante aktører som på fylkesnivå vil være mange av dere som er representert her i dag.
  • Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør – med ansvar for regional utvikling og planlegging – har tatt utfordringen som pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid
  • Fylkesmannen og øvrige regionale statsetater – har ansvar for å formidle og samordne statlig politikk og føre tilsyn – men i dette tilfellet bidra med faglig støtte og rådgivning
  • Frivillige organisasjoner – faglig og utøvende funksjon med et godt utbygd lokalt nettverk
  • Høgskolemiljøer – står for kompetanse- og kunnskapsutvikling
  • Helseforetakene – har en funksjon bl.a. i overvåking av helsetilstand og risikofaktorer og for mer forebygging i spesialisthelsetjenesten, veiledning og opplæring av pasienter og pårørende
  • Frivillige organisasjoner (herunder både idretten og friluftslivet) gjør en stor innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet – særlig blant barn og unge. Men organisasjonene må også bidra til å gi muligheter for de som er minst aktive. Jeg vil oppfordre og utfordre til å skape enda flere lavterskelaktiviteter på lokalplanet!
Til toppen