Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Stortingsmelding om barn på flukt er snart klar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringens stortingsmelding om barn på flukt er snart klar. Meldingen behandler utfordringene som har oppstått for barn som har bodd lenge i Norge uten at verken de eller familiene deres har fått oppholdstillatelse.

Regjeringen innførte i 2007 en bestemmelse om at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av når oppholdstillatelse bør gis på grunnlag av sterke menneskelige hensyn.

Senere tids praksis i UNE tyder på at det i en del saker legges mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ble vedtatt, samtidig som praksis fremstår som lite entydig.

For å bidra til at færre barn blir lenge i en situasjon som oppleves uavklart, og for å bedre disse barnas livssituasjon, vil regjeringen bygge på følgende punkter:

  1. Bidra til enhetlig praksis gjennom å klargjøre utlendingsforskriften § 8-5.
  2. Kortere saksbehandlingstid.
  3. Vurdere situasjonen til barn i mottak.
  4. Rask retur til hjemlandet etter endelig avslag.
  5. Raskere bosetting.
  6. Sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen.
  7. Initiere en ekstern evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE.

Rask retur til hjemlandet etter endelig avslag

Rask retur til hjemlandet etter endelig avslag er viktig for å hindre at barn blir lengeværende. Det er et mål at alle som har fått avslag returnerer frivillig og raskt.

Regjeringen vil be UDI målrette dialogen med foreldre om retur. For å motivere barnefamilier til å returnere frivillig er det besluttet å øke returstøtten med kr. 10 000 per barn.

Dersom tvangsmessig retur er nødvendig, skal dette gjennomføres så skånsomt som mulig. Justis- og beredskapsdepartementet vil ytterligere styrke arbeidet med nye returavtaler. Politiets budsjett styrkes med 16 millioner kroner i 2012 for å legge til rette for flere tvangsreturer.

Bidra til enhetlig praksis gjennom å klargjøre utlendingsforskriften § 8-5

Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle vedtak som berører barn.

Regjeringen mener det er behov for å tydeliggjøre hvordan bestemmelsen skal forstås. Formålet er å sikre likebehandling og en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers hensikt.

I alle sakene må det foretas en individuell vurdering, hvor barnets alder og samlet oppholdstid i landet står sentralt.

Det må legges til grunn at et barn i skolepliktig alder lettere vil opparbeide tilknytning til Norge enn et barn som har bodd her i sine aller første leveår.

Videre må det ses hen til om barnet har gått i barnehage/skole, om barnet snakker norsk, om barnet deltar i fritidsaktiviteter og om situasjonen for øvrig tilsier at barnet er særlig knyttet til det norske samfunnet.

Både oppholdstid som asylsøker og oppholdstid etter endelig avslag teller med.

Tilknytning gjennom fritidsaktiviteter, språk og venner er også relevant.

Innvandringsregulerende hensyn kan få avgjørende betydning, også i saker som gjelder barn. På et tidspunkt vil likevel hensynet til barnets beste måtte gå foran andre hensyn.

Regjeringen mener at ulovlig opphold og oversittet utreisefrist i seg selv skal tillegges mindre vekt enn aktiv motarbeidelse av retur, når barnet har en tilknytning til Norge som tilsier at oppholdstillatelse bør innvilges. Oversittet utreisefrist og ulovlig opphold er i denne sammenheng å betrakte som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.

Ulovlig opphold bør følgelig tillegges mindre vekt, dersom familien for eksempel hele tiden har vært “tilgjengelig” for hjemsendelse i politiets regi og har sannsynliggjort sin identitet.

Bruk av falsk identitet for å skjule identitet i Norge eller villede norske myndigheter, er et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, som taler mot at tillatelse gis. Det er som hovedregel et vilkår for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag at utlendingen framskaffer dokumentasjon på sin identitet. Regelverket åpner imidlertid for at det, selv om identiteten ikke er dokumentert, kan gis en tillatelse, for eksempel av hensyn til barn. Selv om identiteten ikke er dokumentert kan den likevel anses sannsynliggjort.

Det anses videre som et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, dersom utlendingen aktivt unndrar seg tvangsmessig retur eller har hatt opphold i skjul for norske myndigheter.  En utlending som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse plikter å melde fra til politiet om skifte av bopel frem til utreise. Ved ikke å overholde denne plikten vanskeliggjøres gjennomføringen av tvangsmessig retur, selv om utlendingens bosted kan være kjent for skole, barnehage mv. Dette er et forhold som etter regjeringens syn kan tale mot å innvilge en tillatelse, men i mindre grad enn der familien har gått i skjul.

Videre vil eventuelle brudd på straffeloven fra foreldrenes side være å regne som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, men dette er også avhengig av forholdets karakter.

Kortere saksbehandlingstid

Rask og rettssikker saksbehandling er viktig. UDI og UNE styrkes i revidert nasjonalbudsjett for 2012, med sikte på raskere behandling av sakene til barnefamilier.

For å tydeliggjøre ansvaret for å behandle saker som omfatter barn raskt, vil regjeringen innføre en bestemmelse om at asylsøkere med barn som ikke har fått sin klagesak avgjort av UNE innen 15 måneder etter at UNE mottok saken, kan innvilges oppholdstillatelse. 

Vurdere situasjonen til barn i mottak

Regjeringen vil ta initiativ til at situasjonen til barn i mottak kartlegges og evalueres med jevne mellomrom.

Raskere bosetting

Regjeringen vil vurdere tiltak som kan sikre raskere bosetting av de som får opphold.

Sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen

Regjeringen har nå fått på plass et bedre regelverk for høring av barn.

I saker hvor det har gått lang tid siden saken ble utredet i UDI eller hvor vurderingstemaet er et annet enn ved forrige behandling, er det særlig viktig å vurdere behovet for ytterligere opplysninger og høring av barn, herunder vurdere behovet for muntlig høring. Dette kan særlig gjøre seg gjeldende ved behandling av anmodninger om omgjøring begrunnet i barns tilknytning til Norge.

Regjeringen vil sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen, herunder stille som krav at det tas hensyn til forvaltningsorganets barnefaglige kompetanse ved ansettelser. Landinfo skal fremskaffe en bred dokumentasjon om barns livssituasjon i konfliktland.

Initiere en ekstern evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE

Regjeringen vil initiere en ekstern evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE. Prosjektet skal også vurdere bruken av og behovet for muntlig høring av barn.

Til toppen