Historisk arkiv

Trygghet for au pairer i Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Formålet med aupairordningen er kulturveksling. Dessverre er det enkelte vertsfamilier som misbruker ordningen. Derfor vil Justis- og beredskapsdepartementet opprette en karanteneordning for familier som utnytter au pairene.

Aupairordningen gir en ung voksen mulighet til å lære et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Som gjenytelse skal au pairen gjøre lettere husarbeid og hjelpe til med barnepass. Dessverre utnytter enkelte ordningen. Noen presser au pairene til å jobbe mer enn de skal. Andre begår grovere, til og med kriminelle forhold.

Justis- og beredskapsdepartementet har derfor nylig endret regelverket og praksis. Departementet vil styrke kulturaspektet og forhindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft. For å gjøre hverdagen til au pairer i Norge tryggere og enklere har regjeringen satt i gang en rekke tiltak det siste året.

Karantene

I tillegg til disse tiltakene vil regjeringen opprette en karanteneordning for vertsfamilier som misbruker ordningen, enten fordi au pairen jobber for mye eller utfører oppgaver som ikke er tillatt. Da vil vertsfamilien kunne ilegges en karantene på ett, to eller fem år, slik at ingen kan jobbe som au pair hos den aktuelle vertsfamilien i karantenetiden.

Departementet vil også at det skal ilegges karantene dersom vertsfamilien er dømt for overgrep eller andre forhold mot en au pair, som for eksempel menneskehandel, og foreslår at vertsfamilien i slike tilfeller kan ilegges karantene på opptil 10 år.

I tillegg vil departementet gjøre det mulig for Utlendingsdirektoratet (UDI) å avvente behandlingen av aupairsøknaden inntil det er avklart om det vil ilegges karantene, for eksempel til det foreligger en rettskraftig dom i straffesaken. En karanteneordning vil ramme vertsfamilien og ikke au pairen. Ordningen skal verne om au pairers rettigheter og vil ha en preventiv effekt overfor andre vertsfamilier.

 

Tiltakene:

 

  • Tilrettelegging for raskere overgang mellom tillatelser: Au pairer som ønsker å bytte vertsfamilie raskt på grunn av brudd på kontrakten fra vertsfamiliens side, kunne tidligere ikke flytte til en ny vertsfamilie før ny kontrakt var undertegnet og ny søknad om oppholdstillatelse var innvilget. I mellomtiden kunne au pairen være i en sårbar situasjon sosialt og økonomisk. Departementet har lagt til rette for at au pairen kan flytte til sin nye vertsfamilie så snart kontrakt med ny vertsfamilie er undertegnet og fullstendig søknad om oppholdstillatelse er innlevert. Regelendringen trådte i kraft 1.7.2012.

 

  • Styrket informasjonsarbeid: UDI er bedt om å gjennomgå sine rutiner for informasjonsarbeid knyttet til au pairer, med det formål å sikre at vertsfamilier og au pairer får god og tydelig informasjon om hvilke rettigheter og plikter som til enhver tid gjelder.

 

  • Vertsfamilien skal dekke au pairens hjemreise: Hensikten med denne endringen er at au pairen til enhver tid skal ha praktisk mulighet til å kunne reise hjem, slik at man unngår at au pairen må bli hos en vertsfamilie som misbruker ordningen fordi au pairen ikke har penger til å betale hjemreisen. Tiltaket ble iverksatt (ved endring av UDIs rundskriv) 1.7.2012.

 

  • Justert beløp for lommepenger og språkkurs, jevnlig justering: Minimumssatsen for lommepenger økes til kr 5 000 pr. måned og språkkurs til kr 7 500 pr. år. Vertsfamilien skal dessuten dekke au pairens reiseutgifter i forbindelse med gjennomføringen av norskkurs. Tiltaket ble iverksatt (ved endring av UDIs rundskriv) 1.7.2012

 

  • Bidra til bedre etterlevelse av skattereglene: Det hersker en del forvirring blant brukerne knyttet til regelverket om skatt, og det rapporteres om ulik praksis. UDI og Skatteetaten skal sammen se på behovet for å utarbeide informasjonsmateriell som også kan bidra til en mer samordnet praksis. Tiltaket er iverksatt.

 

  • Begrensning av personkretsen som kan bli au pair: Personkretsen som kan bli au pair i Norge begrenses slik at det som hovedregel ikke gis tillatelse til personer som har barn. Bakgrunnen for dette er at en person som har barn i hjemlandet antas å ha forsørgelsesforpliktelser og derfor sannsynligvis har arbeid, ikke kulturutveksling, som viktigste formål med aupairoppholdet. Tiltaket ble iverksatt (ved endring av UDIs rundskriv) 1.7.2012.

 

  • Informasjon/rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier: Au pairer kan være i en sårbar situasjon dersom det oppstår problemer i forholdet til vertsfamilien eller myndighetene. Det har vært påpekt at de ikke har et naturlig sted å henvende seg. Man har derfor sett behov for at det opprettes et uavhengig kontaktpunkt hvor både au pairer og vertsfamilier kan henvende seg for veiledning og bistand. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet fikk oppdraget med å etablere en slik tjeneste og de åpnet i januar i år Au pair Center.  Senteret skal være et samlingsted for au pairer og vertsfamilier og de skal blant annet bistå med juridisk hjelp og rådgivning.

 

  • Karanteneordning for vertsfamilier: JD vil innføre en ordning med karantene for vertsfamilier som misbruker aupairordningen.  Dersom det er fattet vedtak om karantene, vil det ikke kunne innvilges oppholdstillatelse til au pair hos vedkommende vertsfamilie i en nærmere bestemt periode. Forslag om lovendring om karanteneordning har vært på høring og regjeringen vil oversende lovproposisjon om dette til Stortinget før sommeren.