Historisk arkiv

Nødnett gir bedre tunnelsikkerhet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Sunnmørsposten, 14. august

Brannen i Gudvangatunnelen reiste spørsmål om nødkommunikasjon i tunneler. Regjeringen bygger nytt nødnett for å styrke beredskapen, skriver justis- og beredskapsministeren i et innlegg i Sunnmørsposten.

Brannen i Gudvangatunnelen reiste spørsmål om nødkommunikasjon i tunneler. Regjeringen bygger nytt nødnett for å styrke beredskapen.

I dag er nytt nødnett på plass på Østlandet. Nødnettet skal sørge for at politi, brannvesen, ambulanse og andre redningsaktører kan snakke sammen effektivt og sikkert under krisesituasjoner enn i dag. Det er nytt. Nødnettet bygges i disse dager ut på Sørlandet.

Stadig nye områder bygges ut, og nødnettet skal være i bruk over hele landet innen utgangen av 2015. Det er en ambisiøs plan. Det bygges nå i ekspressfart, og det monteres i gjennomsnitt to nye master hver dag. Utbyggingen er i rute og styrker beredskapen, fylke for fylke.

Tilgang. I Norge er det i dag 1088 tunneler med en sammenhengende lengde på over 100 mil. Til sammenlikning har Sverige 41 tunneler med en samlet lengde som gjør at de alle ville fått plass inne i Lærdalstunnelen.

Det er om lag dobbelt så mange tunneler som får tilgang til nødkommunikasjon etter innføringen av Nødnett, enn det som var tilfellet før. Gudvangatunnelen som i dag har gammel analog dekning, er en av dem som vil få fast Nødnett-dekning.

Signaler. Digitalteknologien i Nødnettutstyret kan i tillegg gi dekning i områder og tunneler som ikke har fast dekning. Ved behov kan nødetatene plassere en tjenestebil med spesialradio utenfor tunnelinngangen, slik at bilens radio videreformidler radiosignalene innover i tunnelen. Likeledes kan mannskaper som befinner seg i tunneler kommunisere direkte seg mellom ved at signalene går direkte fra apparat til apparat.

Kortere tunneler kan også få såkalt tilfeldig dekning, altså at signalene fra Nødnett kommer inn i tunnelen utenfra. Nødnett blir også overvåket slik at feil oppdages raskt og blir reparert.

Gode erfaringer. Nødnettet er i bruk på Østlandet, og brukere rapporterer om at det fungerer langt bedre enn det gamle, og sågar er med å redde liv.

Det viktigste nå er å holde oppe tempoet i utbyggingen slik at hele befolkningen vil kunne dekkes av nødnettet så raskt som mulig. Når nettet er ferdig må vi imidlertid vurdere og evaluere det i sin helhet. Finner vi viktige feil og mangler, må vi rette dem, enten det nå skulle vise seg å være dårlig dekning inne i eller utenfor tunneler.