Forsiden

Historisk arkiv

Offentlige granskingskommisjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Et utvalg foreslår nytt regelverk for offentlige granskingskommisjoner. – Jeg ønsker et rettslig rammeverk som sikrer en effektiv klarlegging og som ivaretar rettssikkerheten for dem som blir berørt, sier justisminister Knut Storberget.


Utvalget ble oppnevnt 4. mai 2007 og har vært ledet av Arild O. Eidesen, førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett. De har gjennomgått hvordan særskilte offentlige granskingskommisjoner skal settes sammen, hvilke oppgaver de skal ha, rettslig status og saksbehandling (herunder offentlighetsspørsmål).

Utvalgets egen pressemelding:

Utvalg for å vurdere endringer i regelverket for granskingskommisjoner særskilt oppnevnt av det offentlige – granskingskommisjonsutvalget.

Lovutvalget foreslår en ny lov om offentlige undersøkelseskommisjoner.

Etter forslaget kan Kongen i statsråd oppnevne særskilte kommisjoner for å undersøke nærmere bestemte forhold av allmennviktig betydning. Forholdet må ikke nødvendigvis være av nasjonal betydning, men det foreslås at også lokale undersøkelseskommisjoner må oppnevens av Kongen i statsråd.

Lovutkastet omfatter ikke utredninger iverksatt av private eller undersøkelser som gjennomføres av private aktører eller av faste forvaltningsorganer som utfører kontroll- og tilsynsoppgaver. Reglene om offentlige undersøkelseskommisjoner kan imidlertid ha overføringsverdi til andre utredningsformer.

Lovutvalgets utgangspunkt er at særskilte undersøkelseskommisjoner bare bør oppnevnes når denne utredningsformen fremstår som den klart mest hensiktsmessige. Eksisterende organer og andre undersøkelsesformer vil ofte være bedre egnet til å foreta undersøkelser enn kommisjoner som oppnevnes bare for å undersøke ett saksforhold.

Undersøkelsens formål er utredning og klargjøring, ikke endelig avklaring. En undersøkelse munner ikke ut i dom eller vedtak. Verken domstolsprosessens eller forvaltningsprosessens regler kan derfor anvendes fullt ut, men det må legges til rette for en mest mulig rettssikker prosess, som også sikrer nødvendig fremdrift i undersøkelsen.

Av konkrete forslag nevnes:

  • Den som får sitt forhold undersøkt av kommisjonen gis rett til bistand, innsyn i kommisjonens dokumenter, rett til kontradiksjon og informasjon om undersøkelsens utfall. Avslag på begjæringer om dokumentinnsyn kan påklages.
  • Ingen har plikt til å forklare seg for kommisjonen, men den som forklarer seg skal forklare seg sant. Kommisjonen kan kreve bevisopptak for domstolene etter reglene i tvisteloven kapittel 27.
  • Offentlighet og allmennhetens rett til innsyns foreslås regulert som for Sivilombudsmannen. Kommisjonens møter er lukkede hvis ikke kommisjonen bestemmer noe annet.
  • Innen rammen av lovens regler og kommisjonens mandat bestemmer undersøkelseskommisjonen hvordan undersøkelsen skal gjennomføres.
  • Kommisjonene skal tidlig i prosessen holde møte med eventuelle pårørende og etterlatte for å gi og motta informasjon og svare på spørsmål.
  • Utpekt ansvarlig fagmyndighet skal så snart som mulig ta stilling til undersøkelseskommisjonens vurderinger og avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes.

Kontaktperson: Utvalgsleder Arild O. Eidesen, tlf 40 40 71 49

Mer informasjon: NOU 2009:9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner