Historisk arkiv

Samfunnsløft mot voldtekt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

– Vi trenger et samfunnsløft mot voldtekt. Overfallsvoldtekter er svært alvorlig kriminalitet og skaper frykt og utrygghet. Vi skal straffe strengere, bevise bedre, oppklare mer og gi bedre hjelp og oppfølging til ofrene, sier justisminister Knut Storberget.

Alle gode krefter må mobiliseres for å bekjempe voldtekt – dette kan ikke løses av politiet alene, men er et stort og viktig samfunnsansvar. Det finnes få enkle løsninger i kampen mot voldtekt.

– Situasjonen med flere grove voldtekter er uakseptabel. Vi finner oss ikke i at voldtektsmenn med et kvinnesyn fra oldtiden skal skape utrygghet i byene våre, sier justisminister Knut Storberget.

Politiet har lagt frem sine halvårstall. Oppklaringsprosenten er høyere enn på ti år, mens kriminaliteten går ned. Antall anmeldelser er de siste ti årene redusert med 17 prosent. Tyveri fra bolig har hatt en særlig markant nedgang på nærmere 40 prosent. Dette viser at det går an slå tilbake kriminalitet.

– Vi må ta lærdom av Stavanger, der man gikk fra 23 anmeldte overfallsvoldtekter i 2009 til null i 2010, sier Storberget.
Oslo politidistrikt la nylig frem en strategisk plan for å forebygge voldtekt, inspirert av Stavanger, basert på kompetanseutvikling, kunnskapsutvikling, holdningsskapende arbeid og samhandling på tvers mellom offentlige etater og frivillig sektor.


Seks tiltak mot voldtekt

Oppklare mer – bevise bedre
Vi må øke oppdagelsesrisikoen for voldtektsforbrytelser
• spesialenhet opprettet på Kripos
• egne team i politidistriktene
• DNA-reform – flere registrerte straffedømte i DNA-registeret
• doblet straffenivå for voldtekt – økt minstestraff

Bedre hjelp og oppfølging for ofre
Vi må legge til rette for bedre oppfølging av overgrepsutsatte:
• bidra til at flere søker hjelp og anmelder umiddelbart etter et overgrep
• overgrepsmottak i alle fylker – sikrer bevis og oppfølging, og bidrar til at politi og helsevesen møter ofre med nødvendig kunnskap og forståelse
• iverksette tiltak for å møte utsatte med særskilte behov (for eksempel språk, funksjonsnedsettelser e.l)

Bedre samarbeid
Vi må samarbeide bedre:
• utarbeide lokale handlingsplaner for å strukturere samarbeidet mellom politiet, kommunen, taxinæring, utelivsnæringen
• involvere frivillige organisasjoner/foreninger for å mobilisere bredt – særlig menn
• holdningsarbeid for å gi kunnskap om risikosituasjoner og grensetting – et ansvar for alle som møter ungdom og unge voksne

Trygg by
• kriminalitetsforebygging må inn som et selvstendig hensyn i planprosessen fra 1. juli 2009 (Plan og bygningsloven)
• belysning
• mobilisere menn
• alle må “bry” seg

Rus og risiko
Vi må skape økt bevissthet om betydningen av rus:
• Flere ”trygge lysløyper hjem”
• informere bedre om skadepotensiale
• informere bedre om økt sårbarhet

Bedre kunnskap
Vi må vite mer – systematisere kunnskap om:
• hvor det skjer
• når det skjer
• hvem som gjør det
• hvem som utsettes
• hva de utsettes for

Fem erfaringer fra Stavanger

Samarbeid med kommunale etater
Det kommunale engasjementet har vært en viktig faktor for å få stoppet bølgen av overfallsvoldtekter i Stavanger.  Tiltaket, hvor også mange frivillige organisasjoner engasjerte seg, førte til en stemning blant innbyggerne i Stavanger der alle ville bidra til en tryggere by. At dette ble gjennomført flere helger på rad, var viktig.

Informasjon i innvandrermiljøer
Politiets samarbeid med innvandrerrådet der det ble informert om norske regler og norsk kvinnesyn antas å ha hatt en god effekt. At informasjonen ble formidlet på forskjellige språk er viktig hvis man ønsker informasjon tilbake.

Utstrakt bruk av trafikkdata og DNA
Bruken av trafikkdata fra de involvertes mobiltelefon var av avgjørende betydning rent etterforskningsmessig. Dette gav en god oversikt over det miljøet som var potensielle mistenkte i forbindelse med overfallsvoldtektene. Dette gav oss også muligheten til å innhente DNA-profiler fra mange. Dette hadde den signaleffekt at når politiet dukket opp på mottakssentrene, visste beboerne hvorfor vi kom. Mange holdt seg derfor borte fra sentrum på de aktuelle tidspunktene, for ikke å havne i politiets søkelys. Samarbeidet med mottakssentrene avdekket en del sviktende rutiner når det gjelder mottakssentrenes mulighet/evne til å ha oversikt over hvor beboere befinner seg, og om de er reist bort for lengre tidsrom og hvor de har reist.

Sivil spaning i sentrum
Den sivile spaningen, der alle potensielle overgripere ble kontaktet og identifisert hadde en god effekt. En gjerningsperson ble pågrepet på fersk gjerning. En annen person ble kontrollert for identitet. Han ble senere pågrepet i forbindelse med andre forhold hvor han lett kunne identifiseres på bakgrunn av den spaningen som var gjennomført.

Bruk av media
Den offensive bruken av media og medias engasjement hadde åpenbart en god effekt. Det kom inn mange viktige opplysninger til politiet, og medias fokus på det arbeidet politiet og kommunen gjorde, førte til at lokalbefolkningen engasjerte seg i å få en tryggere by.