En time mindre

Vi må forebygge mer og reparere mindre. Dette kan spare enkeltmennesker for skader, og spare fellesskapet for store kostnader.

Å redusere nattefylla ute med en time er beinhard politikk for forebygging. I mange norske kommuner stenges tappekranene først klokka 3 om natten. Den siste timen med alkoholservering nattestid har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Mange skades eller blir utsatt for vold. Derfor foreslår regjeringen at skjenketiden innskrenkes med én time. Ved siden av den bemanningssatsing vi nå foretar i norsk politi med rekordopptak på Politihøgskolen og 460 nye sivile stillinger i krisepakken, må vil også tenke forebygging.

Antall skjenkesteder i Norge er tredoblet siden 1980. Det er blitt stadig vanligere at kommunene tillater utvidede skjenketider i forhold til alkohollovens normaltid. I 2007 hadde ca 60 prosent av kommunene utvidede salgs- og skjenketider.

Vold og skjenketider henger sammen
Internasjonal forskning viser en sammenheng mellom skjenketider og alkoholrelaterte skader, ikke minst voldsutøvelse. Når skjenketidene øker, får man mer vold og omvendt.

En hjemlig undersøkelse fra Rosenkrantzgate i Oslo er illustrerende: 80 prosent av voldsanmeldelsene skjedde mellom midnatt og kl. 4 om morgenen. Over 60 prosent av anmeldte forhold skjedde enten i køen foran et utested, i døren inn eller inne på utestedet. Gjerningsperson og offer var nesten alltid ukjente for hverandre. 75 prosent av pågrepne gjerningspersoner var berusede. Blant fjerdedelen som ikke var beruset, var over halvparten ordensvakter på jobb. Med andre ord: Nesten alle voldsanmeldte utelivsgjester hadde drukket betydelig.

Politiet i Oslo kan vise til at en stor andel av volden skjer i ruspåvirket tilstand, og at mange av episodene skjer i sentrum nattestid i forbindelse med uteliv. I 2008 presenterte Oslo Politidistrikt en rapport om voldtekt. I en majoritet av tilfellene var både offer og gjerningspersoner ruspåvirkede, og en høy andel skjedde på nattestid i helgene. To undersøkelser av voldstilfellene som ble behandlet på legevakten i henholdsvis Oslo og Bergen i 1997, viste at om lag to tredjedeler av de voldsskadde var alkoholpåvirket.

En kostbar time
Ingen vil hindre folk i å møtes og ta et glass eller to på byen en lørdagskveld. Når vi vet at forekomsten av skader og voldsepisoder øker med hver time det skjenkes alkohol utover natten, er det likevel et spørsmål om hvor grensen bør trekkes.

For de fleste er det neppe tilgangen til alkohol mellom kl. 2 og 3 som avgjør om byturen er vellykket. Men denne siste timen er svært kostbar, både for samfunnet og for mange enkeltindivider. Nye voldsofre føyes til statistikken. Noen vil våkne i bakrus og finne seg selv som gjerningsperson, ansvarlig for handlinger de aldri ville foretatt seg under andre omstendigheter.

Samfunnet bruker store ressurser på følgene av alkoholservering i sene nattetimer. Politiet må sette inn store mannskaper for å ivareta ro og orden. Helsevesenet må behandle personer som har skadet seg eller er ofre for voldsepisoder. Dette er utgifter hele samfunnet må være med på å bære – og det båndlegger ressurser som kunne vært benyttet til andre formål.

Helse- og omsorgsdepartementet vil om kort tid sende ut en høring om mulige endringer i alkoholloven. I høringen vil det bli foreslått at alkoholloven endres slik at de maksimale skjenketidene for alkoholholdig drikk innskrenkes med én time alle dager. Et slikt forslag vil innebære at skjenking av alkoholholdig drikk vil være forbudt mellom henholdsvis kl. 2 og kl. 13 for alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, og mellom kl. 2 og kl. 6 for annen alkoholholdig drikk.

Rammer ikke bare den som drikker
Skadene forårsaket av alkoholbruk skyldes ofte beruselse blant personer som ikke har et avhengighetsproblem. Redusert alkoholforbruk vil gi færre skader og kostnader for den enkelte, for tredjepersoner og for samfunnet generelt.

Den norske alkoholpolitikken har et tydelig folkehelseperspektiv og består av virkemidler som forsterker hverandre. Vi benytter oss av virkemidler som er rettet mot befolkningen som helhet, ikke bare mot enkeltgrupper. Begrenset tilgjengelighet er, sammen med pris, de mest effektive virkemidlene for å begrense forbruket av alkohol. Regulering av maksimale skjenketider er viktig i denne sammenheng.

Fokus på forebygging
Begrensingen av skjenketiden må sees i sammenheng med regjeringens vekt på å styrke forebyggende virksomhet generelt. Mye av samfunnets innsats i dag er rettet mot å bøte på skader som har inntruffet, eller håndtere konsekvensene av uønskede hendelser. Like viktig som å helbrede, lindre og reparere, er det imidlertid å avverge, tilrettelegge og bistå før problemer oppstår. Skal vi skape et trygt og godt samfunn for alle, må vi gå til roten av problemene og forebygge at skader inntreffer. Om få uker vil regjeringen lansere en samlet strategi for forebygging på en rekke samfunnsområder.

Noen ganger kan små tiltak ha stor betydning. Med en begrensning av skjenketiden vil flere oppleve å våkne i sin egen seng på søndag formiddag, snarere enn på sykehus eller glattcelle. Politi og helsevesen får frigjort krefter til andre utfordringer. Det er god politikk og god samfunnsøkonomi. Og lørdagens fest kan framstå i hyggeligere lys for alle.