Enkelt, hurtig og billig

Rettssikkerhet. Einar Kr. Holtet hevder at forliksrådene er et tegn på at det er noe “alvorlig galt” med rettsikkerheten i Norge (Aftenposten, 15. april). Jeg vil tvert imot påstå at forliksrådene er en folkelig og desentralisert tvisteløsningsmekanisme som sikrer nettopp rettssikkerheten til den enkelte.

Enkelt. Formålet med ordningen er å gi folk mulighet til å løse tvistene sine på en enkel, hurtig og billig måte. Forliksrådene har kompetanse til å behandle en rekke ulike sivile tvistesaker. Tvisteloven fastsetter en grense for hvor mye sakskostnader som kan kreves, i dag tilsvarer denne beløpsgrensen 4300 kroner. Dette gir forutsigbarhet for den enkelte når man bringer saken sin inn for rettssystemet.

Det er ingen hemmelighet at det kan medføre store utgifter å få behandlet en sak i høyere rettsinstanser. Det at folk flest har anledning til å få prøvd saken sin uten risiko for å pådra seg høye kostnader, er en rettsikkerhetsgaranti i seg selv.

Kan avsi dom. Når en sak tas til behandling i forliksrådet, skal rådet først forsøke å løse tvisten ved å mekle mellom partene. Lar det seg ikke gjøre å løse tvisten gjennom mekling kan forliksrådene, gitt at visse vilkår er oppfylt, avsi dom. For eksempel kan det avsies dom der tvistesummen er mindre enn 125 000,- kroner og den ene parten ber om det, eller i saker med større verdier hvis begge parter er enige om det.

Er man uenig i resultatet, har man mulighet til å bringe forliksrådets avgjørelse inn for tingretten og få en ny prøving av alle sakens sider. Dette er en viktig rettsikkerhetsgaranti.

Ballast. Når det gjelder valg av forliksrådsmedlemmer er det flere vilkår som må være oppfylt. At man har vært kommunepolitiker er ikke et av vilkårene, slik Holtet later til å tro. De samme strenge krav til habilitet gjelder for medlemmer av forliksrådene som for dommere. Som regel er medlemmene ikke utdannet jurister. Jeg tror det kan være en stor verdi at de man møter på dette nivå i rettssystemet har lokal kunnskap og livserfaring som sin viktigste ballast.

Hvert år kommer det inn i underkant av 130 000 saker til landets forliksråd. Til sammenligning behandler tingrettene hvert år omtrent 15 000 sivile tvistesaker. Dette tyder på at forliksrådene er et lavterskeltilbud som mange har nytte av.

Jeg tror likevel det er grunner til å se nærmere på forliksrådsordningen og organiseringen av den, også i et rettsikkerhetsperspektiv. Justisdepartementet arbeider nå med å evaluere tvisteloven, for å se på om loven har hatt den ønskede effekt, også for forliksrådene.