Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fædrelandsvennen, 20. mai

Fotlenkesoning i Agder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

For å få bedre kapasitet i kriminalomsorgen, starter vi nå med hjemmesoning med elektronisk fotlenke i Agderfylkene, skriver Knut Storberget i et innlegg i Fædrelandsvennen.

Politiet oppklarer stadig flere saker, og det gjør at fengslene blir fullere. For å få bedre kapasitet i kriminalomsorgen, starter vi nå med hjemmesoning med elektronisk fotlenke i Agderfylkene.

Den rødgrønne regjeringen har satset kraftig på politiet, med økte bevilgninger og økt bemanning. Denne satsningen gir nå resultater i form av flere oppklarte saker. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser blant annet en betydelig nedgang for vinningskriminalitet i 2010.

Politiets gode resultater har imidlertid ført til nye utfordringer for kriminalomsorgen: Fengslene er fulle, og det skaper en krevende hverdag. For å øke tryggheten for innsatte og ansatte vil regjeringen nå bruke ytterligere 16 millioner kroner i kriminalomsorgen i år. Styrkingen skal gå til økt bemanning i fengslene og utvidelse av ordningen med fotlenkesoning til Agderfylkene og Akershus.

For domfelte som har sonet en lengre fengselsstraff, kan overføring til elektronisk fotlenke gi en god progresjon mot en normalisert tilværelse, med jobb, utdanning og kontakt med familie og venner. Muligheten til å sone straff med elektronisk kontroll har gitt svært gode resultater og viser at alternativ soning har god effekt. Frem til april 2011 hadde over 3900 domfelte søkt om å få sone fengselsstraffen med elektronisk fotlenke. Over 2100 har allerede gjennomført straffen på denne måten. Bare 91 har blitt overført til fengsel etter brudd på reglene. Norge har lavest tilbakefall til ny kriminalitet i Norden, i følge en undersøkelse fra 2010.

Etter utvidelsen finnes hjemmesoning nå i ti fylker. Det at flere soner hjemme, gjør naturligvis at det blir bedre plass i fengslene. Men det er mer vi kan gjøre for å få ned det høye belegget:

Akkurat nå sitter det rundt 1200 utenlandske statsborgere i norske fengsler – 30 prosent av alle innsatte. Mange av dem skulle heller ha sonet dommen sin i hjemlandet. Slik kan vi frigi flere fengselsplasser.

Soningsoverføring er dessverre en ganske møysommelig og langvarig prosess. For å gjøre den mer effektiv, ville det aller beste vært å få Norge med i et nytt europeisk samarbeid, EUs rammebeslutning om soningsoverføring, som trer i kraft i desember. Det jobber regjeringen iherdig med. I mellomtiden er det beste vi kan gjøre å få på plass individuelle avtaler med andre land. Derfor har regjeringen foreslått en lovendring som vil gjøre det lettere å inngå soningsoverføringsavtaler med andre land, og vi har nylig inngått avtaler med Romania, Litauen og Latvia.

Fremover vil også en stor del av de midlene vi bidrar med til EU – de såkalte EØS-midlene – benyttes til tiltak innen kriminalomsorg i land som Polen, Romania og Litauen. På den måten har vi noe med til bordet når vi forhandler med våre europeiske kolleger om soningsoverføring.

Vi har sørget for nærmere 800 nye fengselsplasser, og har bygget ned de lange soningskøene vi arvet fra den forrige regjeringen. Ved mer bruk av alternativ soning og soningsoverføring, skal vi løse de utfordringene kriminalomsorgen står overfor som følge av politiets gode resultater.

 

Til toppen