Ofrene

«Jeg kan ikke tilgi ham. Jeg vil ikke heller. Aldri. Han drepte sønnen min, det beste jeg hadde.»

«Da vi kom hjem fra ferie, slo et gufs imot oss. Gardinene blafret i det knuste vinduet. Absolutt alle skuffer og skap var tømt og innholdet lå strødd utover. Til og med fryseskapet hadde de tømt så alt lå i en slags sørpe på kjøkkengulvet. Merkelig nok hadde de ikke tatt verdisaker. Ikke en gang vinflaskene som lå i stativet. Det de tok var identifikasjonspapirer, dåpsattestene våre og vielsesattesten. Det har vi gjort oss noen tanker om. På stereoanlegget sto det igjen en halvtom rusbrus. Verken ungene eller vi glemmer den hjemkomsten.»

	Fra mediene får man et inntrykk av at mange mennesker utsettes for grove voldsforbrytelser. Det er riktig at voldskriminaliteten rammer mange, og at den kan ødelegge svært mye for ofrene. Det er likevel annen kriminalitet som berører flest mennesker. Vinningsforbrytelser er den klart største typen lovbrudd:

I kriminalpolitikken er det viktig å forebygge ny kriminalitet ved å støtte lovbrytere med vilje til å leve lovlydig. Samtidig må ofrene for kriminalitet få den oppmerksomhet og støtte som gjør at de kommer videre i sitt liv på best mulig måte. Noe er gjort for å endre ofrenes stilling, og mye kan fortsatt gjøres. Det fjortende Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre er åpnet i Tønsberg. De skal være et tilbud for alle som ønsker informasjon og oppfølging etter å ha vært utsatt for en kriminell handling, og til dem som skal vitne i en rettssak.

Redusert tilbakefall til ny kriminalitet gir færre framtidige ofre. Likevel kan det virke både skremmende og støtende for ofrene at den straffedømte, som del av rehabiliteringsopplegget, får økt grad av frihet i form av frigang, permisjoner og soning i åpne fengsler. Straffegjennomføringsloven har derfor regler om at pårørende og etterlatte i alvorlige saker skal varsles når innsatte for eksempel skal på permisjon.

Moren som ble sitert ovenfor, var en av dem som likevel kom inn i et opplegg med Restorative justice. Hun hadde først ikke til hensikt å la seg forsone, men bare få sagt hvordan hun følte og opplevde det hele. Etter en tid løsnet det, og hun fikk faktisk en god relasjon til gjerningsmannen. På frivillig basis besøkte hun ham i fengselet i mange år etterpå.

	Loven om voldsoffererstatning er endret for å styrke ofrenes rettigheter. Det gjelder også barn som har opplevd vold mot foreldre eller en annen nærstående person. Den øvre grensen for voldsoffererstatning heves. Arbeidet med å informere ofrene om deres rettigheter styrkes. Hjelpeapparatet skal styrkes ytterligere. Målet er at alle fylker skal ha rådgivningskontor for kriminalitetsofre. Soningskøen skal avvikles helt. Ofrene skal se at lovbryteren må ta sin straff.

 

« Forrige

Neste »