Historisk arkiv

Bruk av stormøte i drapssak

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

En historie om MOT, tverrfaglig samarbeid og tro på seg selv og andre – restorative justice i sin beste form.

Politiet tar kontakt med konfliktrådet tidlig på våren med ønsker og håp om å få gjennomført et stormøte mellom en drapsmann og flere av de pårørende i saken. Drapsmannen sitter for tiden i varetekt. Drapet skjedde for noen uker siden. Politiets motivasjon er først og fremst at spesielt en av de pårørende er veldig redd, og bærer på selvpålagt skyld for det som skjedde. Alle de involverte har nære relasjoner til hverandre og er selvfølgelig preget av drapet. Konfliktrådet avtaler et møte med politiet for å gå gjennom hvem, hva, hvorfor, hvordan og eventuelt hvorfor ikke. Statsadvokaten blir kontaktet.

Drapsmannen blir satt fri fra varetekt og det haster plutselig å arrangere et møte mellom de involverte. De pårørende er redde for å møte drapsmannen på «gata». I tillegg går det mange rykter om hevn fra begge sider. Konfliktrådet bestemmer seg for å motivere alle parter til dette stormøtet umiddelbart. Det avtales dato for formøter, og to meglere fra konfliktrådet møter alle de involverte i løpet av en og samme dag. Målet er rett og slett å skape mest mulig forutsigbarhet ved å informere om hvem som kommer, hva det skal snakkes om, hvilke spørsmål som vil bli stilt, i hvilken rekkefølge de stilles, hvordan alle vil sitte og hva som er den enkeltes ansvar.

Stormøtet

Siden stormøtet skal gjennomføres før rettsaken, er det avtalt at deltakerne i møtet kun skal snakke om tanker, reaksjoner, følelser og relasjoner etter drapet, det vil si om konsekvensene av handlingen i ettertid. Stormøtet avholdes på politistasjonen to dager etter formøtene.

I stormøtet deltar gjerningspersonen, hans forsvarer, aktor, ansvarlig politimann i saken, tre berørte ungdommer, tre berørte voksne og meglerne fra konfliktrådet. Tolv mennesker er samlet i et rom i fire timer.

Både forsvarer og aktor i saken uttalte i begynnelsen av møtet at de verken ville eller kunne bruke noe av det som ble sagt i møtet i den kommende rettssaken. De så på dette møtet som partenes møte, hvor det handlet om deres første møte med hverandre etter hendelsen, deres relasjoner og deres tanker. Forsvarer utdypet i tillegg at han kun deltok som støtteperson, ikke som advokat til drapsmannen.

Resultat

Etter møtet sier alle de involverte at det var godt å ha sett hverandre før rettssaken begynner. Alle sa de var tryggere nå da de skulle gå ut av møtet enn da de gikk inn. I et stormøte handler det om å la mennesker få møtes, gi dem en anledning til å få sagt det de har på hjertet og la dem få uttrykke hva som skal til for at de skal kunne ta et steg videre i sin egen prosess og sitt eget liv.

Ansvarlig politimann er svært entusiastisk og sier at restorative justice er veien å gå. Han ser at dette er en flott metode i politiets arbeid. Aktor i saken uttaler følgende etter møtet: «En alvorlig forbrytelse vil nesten alltid berøre flere mennesker og straffesaken isolert behandler langt fra alle de spørsmålene som dukker opp. Konfliktrådet er et nyttig supplement i forhold til å møte de andre utfordringene slike saker gir, eksempelvis slik som redsel for å møte gjerningsmannen igjen på gata eller i rettssalen. Konfliktrådet gjør det enklere for de impliserte å gå videre i livet sitt.» Gjerningsmannens advokat er udelt positiv og sier at: «Dette var et konstruktivt møte. Jeg skulle gjerne sett dette i flere saker. Slike møter er viktig for pårørende, men også for den som er siktet. Før dette møtet var alle utrygge, men de ble trygge underveis.»

Kilde: Konfliktrådet i Oslo og Akershus

 

« Forrige

Neste »