Bedre lærerkompetanse i Kunnskapsløftet

Regjeringen har bevilget til sammen mer enn én milliard kroner til kommunene fra 2005 til 2007 for å styrke kompetansen til de ansatte i opplæringen. Nå foreligger en ny rapport om bruk av midlene i fjor.  - Vi har skjerpet inn kravene til kommunene om at de må involvere lærerne bedre i hvordan pengene skal brukes, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Kompetansesatsingen er en del av Kunnskapsløftet og gjennomføres etter en egen strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen, Kompetanse for utvikling. Kunnskapsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene står samlet bak strategien, som blir løpende evaluert av Fafo. - Skolen er avhengig av lærere, instruktører og ledere som kan sitt fag og vet hvordan de skal undervise. Utvikling av kompetanse er nødvendig for å bedre kvaliteten i opplæringen og sikre en god innføring av Kunnskapsløftet, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Det har tidligere vært reist kritikk mot at lærerne ikke er nok involvert i kompetanseutviklingen, og rapporten tyder på at dette fremdeles er en hovedutfordring. På bakgrunn av kritikken møttes partene i strategien før jul.

– Vi har nå skjerpet inn kravene til kommunene om at de må involvere lærerne bedre. Denne rapporten har imidlertid ikke rukket å få med seg om de nye kravene virker. Jeg har allerede invitert partene til et nytt møte før sommeren for å drøfte om vi må sette i verk flere tiltak som bidrar til at lærerne blir mer involvert, sier Djupedal.

Rapporten peker også på at det noen steder er så stor aktivitet at lærernes fravær blir et problem. Enkelte skoler har problemer med å finne gode vikarløsninger. Dette kan både skyldes økonomi, men også at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer.

– Jeg vil presisere at kompetansemidlene også kan brukes til å dekke vikarutgifter. Det må ikke bli slik at satsing på kompetanseutvikling skal gå ut over den totale kvaliteten på undervisningen, sier kunnskapsministeren.

Den felles kompetansesatsingen har blant annet ført til stor lokal aktivitet. Foreløpige tall fra årsrapporten viser at skoleeierne har økt sin økonomiske andel til kompetanseheving, samtidig med at den statlige satsingen er større enn noen gang. Det er store lokale variasjoner mellom kommunene i bruk av midler, alt fra 3200 kroner per årsverk til 27 400 kroner per årsverk. Økningen har vært størst i Nordland og Oslo, mens nedgangen er sterkest i Aust-Agder.

Skolene har gjennomført tiltak på de fleste sentrale områdene i strategien. Innenfor områdene ”fag”, ”læreplananalyse”, ”skoleledelse” og ”tilpasset opplæring” har eksempelvis ni av ti grunnskoler gjennomført tiltak. Rapporten viser at det i gjennomsnitt er ti deltakere per skole, og et snitt på ca 4,2 tiltak per lærer.

Det er flest som har tatt etter- og videreutdanning i matematikk og norsk. Deretter følger naturfag og engelsk. I alt har om lag halvparten av lærerne deltatt i etterutdanning i fag, men bare sju prosent har deltatt i videreutdanning, dvs. utdanning som gir studiepoeng.

Klikk under for å lese mer om:

Skoleeiers rapportering

Evalueringsrapporten