Hvordan endre de tradisjonelle utdannings- og yrkesvalgene?

Norske kvinners yrkes- og samfunnsdeltakelse har de siste 30-35 årene gjennomgått store endringer, men yrkesstrukturen er langt på vei uendret. Dette bildet gjenspeiles også i valg av utdanning.

 

Av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Norske kvinners yrkes- og samfunnsdeltakelse har de siste 30-35 årene gjennomgått store endringer. Likevel er yrkesstrukturen langt på vei uendret. Menn er dag i overvekt i primærnæringer, olje- og gassindustri, kraftproduksjon, bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Kvinner er i overvekt i undervisning, helse- og sosialtjenester og personlige tjenester. Den tradisjonelle kjønnsdelingen i arbeidslivet samsvarer dårlig med etterspørselen etter arbeidskraft.
Dette bildet gjenspeiles også i valg av utdanning. Det er en utfordring for regjeringen å få kvinner og menn til å fordele seg mer likt mellom ulike bransjer og sektorer.

Skal vi rette opp det skjeve arbeidsmarkedet vi har i Norge, må vi begynne med utdanningssystemet.  Ungdom må stimuleres til å ta bevisste og utradisjonelle yrkesvalg. Samfunnet som helhet mister mye verdifull kompetanse dersom bare det ene kjønn dominerer et yrkesområde. Derfor blir arbeidet med å sikre mindre kjønnsstereotype utdanningsvalg et viktig mål framover.

Men hvor starter vi dette arbeidet? Når bestemmes de kjønnsstereotype valgene – og hvordan åpner vi opp muligheten for jenter og gutter til å velge mer utradisjonelt?

Viktig å starte tidligst mulig
Mye tyder på at dette arbeidet må starte tidligst mulig. Vi vet at kjønnsrolleidentitet og kjønnsrollemønsteret formes i barnehagen og forsterkes gjennom skolegangen. Det er derfor viktig både hvem barna møter, og hvordan de voksne formidler verdier som likestilling og likeverd.

Barnehage og skole er langt på vei kvinnedominerte arenaer. Kvinnelige førskolelærere og lærere gjør en meget god jobb, men jenter og gutter trenger kontakt med både kvinner og menn i oppveksten. Fraværet av mannlige rollemodeller begrenser barns oppfattelse av ulike maskulinitetsformer.

Strategi for likestilling
Hvis vi skal oppnå en bedre kjønnsbalanse på lang sikt i opplæring, utdanning og arbeidsliv, trenger vi mer kunnskap. Vi har behov for å vurdere effekten av enkeltstående tiltak, og vi må ha fakta om  hva som virker og ikke virker.

Kunnskapsdepartementet har derfor for perioden 2007 - 2011 lagt en strategi for likestilling. Et viktig element i denne strategien er å samle eksisterende kunnskap, skaffe ny kunnskap og å prøve ut ulike tiltak.

Strategien tar utgangspunkt i at jenter og gutter fortsatt foretar kjønnsstereotype utdanningsvalg, og at guttene gjennomgående gjør det dårligere enn jentene på skolen. Læringsmiljøets betydning for arbeidet med reell likestilling mellom kjønnene vil også stå sentralt.

I strategiperioden blir det viktig at en sikrer en helhetlig tankegang på nasjonalt nivå gjennom å samarbeide med og aktivt følge opp og bevisstgjøre andre aktører. Likestillingsstrategien må også ses i sammenheng med andre nasjonale strategier, prosjekter og program som pågår eller er planlagt i barnehage-, utdannings- og forskningssektoren.

Likestillingsstrategien for 2007-2011 vil ha tre hovedsiktemål:

• sikre likestilt omsorg, opplæring  og læringsmiljø for jenter og gutter i barnehage og skole
• inspirere til mindre kjønnstradisjonelle fag- og yrkesvalg
• bedre kjønnsbalanse blant ansatte i barnehage og skole

Strategi for likestilling 2007 – 2011 vil foreligge i løpet av våren.