Historisk arkiv

Vellykket satsing på bedre lærere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Pressemelding

I 2005 brukte kommunene store midler på etterutdanning av lærere. – Det er positivt at det satses lokalt, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Vellykket satsing på bedre lærere

Det er bevilget 675 millioner kroner til kommunene og fylkeskommunene i 2005 og 2006 for å styrke lærernes kompetanse ved innføringen av Kunnskapsløftet. – Det er positivt å se at det satses lokalt på å utvikle lærere, instruktører og ledere, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Som en del av reformen Kunnskapsløftet som innføres høsten 2006, har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med KS, lærerorganisasjonene og Norsk Skolelederforbund laget en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Strategien Kompetanse for utvikling er et felles grunnlag for det kompetanseløftet som skal gjennomføres i perioden 2005-2008.

Den første rapporten om hvordan kommunene har brukt midler i 2005 foreligger nå. Hovedkonklusjonen er at de 300 millionene, som ble delt ut i 2005, har skapt stor aktivitet innen kompetanseutvikling. Selv om det foreløpig er noen unøyaktigheter i rapporteringen fra enkelte kommuner, er hovedbildet svært positivt.

Rapporten viser at kommunene brukte i gjennomsnitt 6.416 kroner per lærer på kompetanseutvikling i 2005. 56 prosent av midlene var statlige. Det har vært uttrykt frykt for at kommunene ville redusere sin del til kompetanseutvikling på grunn av de statlige midlene. Denne frykten er ubegrunnet. Samlet økte kommunene bruken av egne midler med om lag 10 prosent fra 2004 til 2005 ( se vedlagte tabell 3.1). Ifølge Fafos rapport er det ingen tegn på at statlige midler erstatter de kommunale.

I 2005 har det vært gitt mye etter- og videregående utdanning innen skoleledelse, 2. fremmedspråk, matematikk og norsk ( se vedlagte tabeller 6.2 og 7.1).

– Dette er alle viktige fagområder. Det at lærerne får økt kompetanse innen både språk og realfag er avgjørende for at elevene skal bli bedre i disse fagene. Dette er riktig og naturlig ved starten av reformen, sier Djupedal.

Rundt 15 prosent av midlene er brukt til kompetansegivende videreutdanning. I et langsiktig perspektiv er dette lavt, men ved innføring av Kunnskapsløftet er det naturlig at behovet for kunnskap om reformen fører til etterutdanning og lokalt utviklingsarbeid. Nesten alle skolene gjennomfører tiltak knyttet til nye læreplaner og læreplanforståelse, evaluering av egen praksis og tilpasset opplæring.

Fafo gjennomfører også en følgeevaluering av kompetanseutviklingsstrategien. Denne vil gi ytterligere informasjon om arbeidet med kompetanseutvikling nå i startfasen.

Les hele rapporten på Utdanningsdirektoratets hjemmeside.