Historisk arkiv

Bedre studier og sterkere læresteder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Universiteter og høgskoler har fått økt frihet, gradsstrukturen er lagt om, studentene har fått tettere oppfølging og det har kommet på plass systemer for kvalitetssikring. Dette går fram i stortingsmeldingen "Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning" som regjeringen la frem i dag.

Illustrasjonsbilde stortingsmelding Kvalitetsreformen

Universiteter og høgskoler har fått økt frihet, gradsstrukturen er lagt om, studentene har fått tettere oppfølging og det har kommet på plass systemer for kvalitetssikring. Dette går fram i stortingsmeldingen "Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning" som regjeringen la frem i dag.

Det har skjedd store endringer ved universiteter og høgskoler som ledd i gjennomføringen av Kvalitetsreformen for høyere utdanning. Institusjonene har fått økt frihet, gradsstrukturen er lagt om, studentene har fått tettere oppfølging og det har kommet på plass systemer for kvalitetssikring. Regjeringen mener at disse hovedmålene med reformen fortsatt er viktige og relevante og må videreføres.

Dette fremgår av St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning, som regjeringen la frem i dag. Det åpnes likevel for en ny vurdering av finansieringssystemet for sektoren frem mot 2009-budsjettet, og regjeringen er også opptatt av å sikre nødvendig tid til forskning.

Kvalitetsreformen ble gjennomført fra høsten 2003, og meldingen er en statusrapport etter de første fire årene.

    - Jeg synes at reformen på mange områder har vært vellykket og mener universiteter og høyskoler har gjort en svært god jobb med å gjennomføre hovedpunktene. Både studenter og ansatte har fått en hverdag med nye muligheter og bedre rammebetingelser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

      Hun viser til at Kvalitetsreformen både er en studiereform og en styringsreform og at det gjennom dette har kommet på plass nye og nødvendige strukturer.

        - I det videre arbeidet må oppmerksomheten dreies mer mot kvalitet og innhold, både når det gjelder undervisning og forskning, sier Aasland.

          Meldingen viser til at reformen, sammen med ny lov om universiteter og høgskoler, har gitt institusjonene økt frihet i faglige, økonomiske og organisatoriske spørsmål. Det blir derfor nå institusjonene selv som skal finne de beste lokale løsningene på mange av de utfordringene som evalueringen av Kvalitetsreformen avdekker. For å lykkes i dette arbeidet må institusjonens ledelse utvikle en samlet og helhetlig strategi som tydeliggjør prioriteringene, konkluderes det i meldingen.

          Regjeringen mener omleggingen til ny gradsstruktur har vært vellykket. Samtidig er strukturen på institusjonenes kvalitetssikringssystemer på plass, og det er innført en ny støtteordning gjennom Lånekassen for studenter i høyere utdanning. Institusjonene har på kort tid lyktes i å ta i bruk mer varierte vurderings- og undervisningsformer. På andre områder er det fortsatt viktig å følge utviklingen av reformen og effektene av denne for å få økt kunnskap om de endringer som er gjennomført.

          Gjennom Kvalitetsreformen har det blitt opprettet mange nye studietilbud. Både studenter og ansatte er fornøyd med det er etablert et tettere forhold mellom student og institusjon, og studentene avlegger flere studiepoeng enn før Kvalitetsreformen. Det er fortsatt en utfordring å oppnå en felles forståelse i sektoren for hvordan den nye karakterskalaen skal brukes. Det skal arbeides videre for å sikre den nye sensurordningen legitimitet.

          Regjeringen mener det er viktig at forskningen ved institusjonene gis tilfredsstillende rammevilkår for å oppnå målet om høy kvalitet. Departementet vil følge utviklingen når det gjelder tid til forskning og legger opp til en god dialog med sektoren. Det er videre et potensial for bedre samarbeid med samfunns- og arbeidsliv med sikte på å øke kvalitet og relevans i både utdanning og forskning.

          Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler er et av flere virkemiddel for å realisere målet om økt kvalitet i utdanning og forskning. Departementet vil vurdere enkelte endringer i finansieringssystemet inn mot 2009-budsjettet. Det foreslås å ikke innføre en egen komponent for formidling nå. Departementet vil sette i gang en evaluering av finansieringssystemet i løpet av 2009.

          Klikk her for å laste ned faktaark om St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

          Klikk her for å gå til St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

          Klikk her for å se pressekonferansen på nett-tv

          Stortinget har drøftet stortingsmeldingen og vedtok i den forbindelse å be Regjeringen vurdere å innføre krav om ekstern sensor i all høgre utdanning.