Offensive forslag om opplæring for minioritetsspråklige

Kunnskapsministeren mottok i dag innstillingen fra utvalget som var ledet av rektor ved høgskolen i Oslo, Sissel Østberg. Utvalget foreslår å sette inn tiltak på alle nivåer, fra barnehage til voksenopplæring.

-Norge har i stadig større grad blitt et flerspråklig samfunn. Det er viktig at denne ressursen blir forvaltet på en god måte. For å kunne verdsette to- og flerspråklighet som en ressurs for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked peker utvalget på nødvendigheten av å sette inn tiltak på alle nivåer, sier Halvorsen.

Utvalget foreslår blant annet å utfase kontantstøtten og heller innføre 20 timer per uke gratis barnehage for alle barn.

-Dette og mange andre av forslagene i rapporten ser jeg på som svært spennende og utfordrende. Jeg vil takke utvalget for et godt utført arbeid, levert etter planen. Før jeg kommenterer de enkelte forslagene, vil jeg sette meg skikkelig inn i utvalgets innstilling og følge debatten om innstillingen, sier Halvorsen.

Utredningen skal sendes på høring før 1. juli. Høringsfristen er ikke fastsatt, men det vil bli en prosess hvor høringsinstansene får god tid på seg slik at innspill kan forankres godt hos alle aktørene som har en viktig rolle for å oppnå en best mulig opplæring for minoritetsspråklige.

Les NOU 7:2010: Mangfold og mestring

Fremleggelsen kan sees i opptak her 

 

 

Pressemelding fra Østberg-utvalget:

Mestring og mangfold:

Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Tidlig innsats, langvarig andrespråksopplæring og betydelig kompetanseutvikling i alle deler av opplæringssektoren er sentralt for at minoritetsspråklige barn, unge og voksne skal kunne få fullt utbytte av sin opplæring.

Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige barn, unge og voksne leverer i dag sin utredning som NOU 2010: 7 Mangfold og mestring til kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Utvalget har sett nærmere på hva barnehage, skole, voksenopplæring og høyere utdanning kan gjøre for at flerspråklige barn, unge og voksne skal få fullt utbytte av sin opplæring. Det er en målsetting at opplæringen skal sørge for at barn, unge og voksne lærer seg norsk så godt at det fungerer som et fullverdig opplæringsspråk. Videre stiller utvalget opp en målsetting om flerspråklighet. De som allerede har et annet førstespråk enn norsk, må gis anledning til å videreutvikle dette språket.

Det tegnes et forholdsvis optimistisk bilde av hvordan det går med dem som har et annet morsmål enn norsk i det norske opplæringssystemet. Mange lykkes svært bra og det er for eksempel flere jenter født i Norge med innvandrerforeldre som begynner å studere enn jenter med norsk bakgrunn. Det har også vært en solid vekst de siste årene i antallet fire- og femåringer med minoritetsbakgrunn som går i barnehage.

Selv om det norske opplæringssystemet innehar mange kvaliteter, er det på en rekke områder også et betydelig rom for forbedringer. Hvis vi ikke lykkes med dette, kan det få alvorlige konsekvenser, ikke bare for den enkeltes liv og yrkeskarriere, men for samfunnet i form av økt arbeidsledighet, sosiale problemer etc. Ingen ting kommer helt av seg selv, og vi må ikke tro at et barn, som ikke er god i norsk, lærer norsk og andre fag kun ved å plasseres i en barnehage eller i et klasserom.

Utfordringer er særlig knyttet til ungdom som kommer til Norge sent i utdanningsløpet, og som har kort tid på seg til å bli gode nok i norsk til å få fullt utbytte av opplæringen. Det er også et potensial for å øke læringsutbyttet, hindre frafall i videregående skole og øke deltakelsen av de yngste barna i barnehagen. Utvalget har derfor fremmet en rekke forslag til tiltak. Dette er tiltak både rettet inn mot universelle ordninger i opplæringssystemet og mer særskilte tiltak rettet mot utvalgte grupper av minoritetsspråklige. Utvalget har i det alt vesentlige vært enstemmige i sine tiltaksforslag. På enkelte områder har likevel delt seg i et flertall og et mindretall.

Tiltak utvalget foreslår kan samles i følgende hovedperspektiver:

1.Tidlig innsats. Dette er anerkjent som et viktig prinsipp i all opplæring for å oppnå et best mulig læringsutbytte. På denne bakgrunn foreslår utvalget for eksempel gratis tid (20 t/u) for alle barn i barnehagen og utfasing av kontantstøtten. Utvalget foreslår også nasjonale modeller for innføringstilbud for nyankomne elever.

2. Langvarig andrespråksopplæring. Forskning viser at det å lære andrespråket så godt at det fungerer som fullverdig opplæringsspråk, tar fra 5-7 år. Utvalget foreslår derfor at elever skal kunne gis fortsatt særskilt språkopplæring også etter at de er overført til ordinær undervisning. Utvalget foreslår også at lærlinger bør få tilrettelagt for utvikling av norsk språk i læretida. Innenfor videregående skole foreslår utvalget utvikling av språktester som et alternativ til det ordinære norskfaget for sent ankomne elever som ønsker studiekompetanse eller fagbrev.

3. Flerspråklighet som en verdi. Utvalget mener det er nødvendig med en holdningsendring i samfunnet, slik at flerspråklighet sees som en verdi for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked. På denne bakgrunn foreslår utvalget styrking av kompetansen til tospråklig personale i barnehagen, utvikling av en ny læreplan i morsmål som et fag som kan velges gjennom hele skoleløpet i tillegg til, eller som alternativ til, fremmedspråk. Utvalget foreslår også økt bruk av tospråklig opplæring i fag.

4. Kompetansebehov i opplæringssektoren. Utvalget har avdekket et behov for kompetanseutvikling i alle deler av opplæringssektoren.  Det dreier seg om kulturkompetanse, kunnskap om sosiale og kulturelle endringsprosesser, kompetanse i norsk som andrespråk, kunnskap om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk. Utvalget foreslår bl.a. oppretting av et senter for forskning på hvordan barn utvikler og bruker flere språk.

5. Implementeringsutfordringer. Utvalget har avdekket at mange av de lover og forskrifter som er vedtatt de senere årene, følges dårlig opp i praksis.  Det kan skyldes manglende kunnskap, manglende prioritering av disse elevgruppene, dårlig økonomi og/eller manglende lærerkrefter.  Utvalget fremmer forslag om økt samarbeid mellom kommunene for bedre å kunne utnytte spisskompetanse utviklet noen steder, økt samarbeid mellom fylker og kommuner særlig med hensyn til overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring og forholdet mellom grunnopplæringen og voksenopplæringen. Utvalget har forholdt seg til hele landet og til de store forskjeller det er mellom store og små kommuner, mellom by og land. 

Bakgrunn
Utvalget, som ble nedsatt 24. oktober 2008, har vært ledet av rektor Sissel Østberg ved Høgskolen i Oslo og hatt til sammen 15 medlemmer.

Utvalgets øvrige medlemmer:
Forstander og universitetsadjunkt Aina Bigestans, SVERIGE
Forsker Anders Bakken, OSLO
Utdanningsdirektør, FM i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, ROGALAND
Bydelsdirektør Helge Jagmann, OSLO
Prosjektleder, Hordaland Fylkeskommune Petter de Presno Borthen, HORDALAND
Koordinator for MIR Bashar Al-Raho, NORDLAND
Tidligere rådgiver i utdanningsadm. i Trondheim kommune, nå rektor ved voksenopplæringa i Trondheim Hasan Ajnadzic, SØR-TRØNDELAG
Regiondirektør, Bufetat, region Øst Pernille Pettersen Smith, AKERSHUS
Styrer i barnehage Bodil Labahå, FINNMARK
Rådgiver i KS Arne Rekdal Olsen, ØSTFOLD
Seniorkonsulent Utdanningsforbundet Agneta Bolinder, OSLO
(tidligere) leder av Elevorganisasjonen Håvard Vederhus, OSLO
Seniorrådgiver i LO Nina Tangnæs Grønvold, OSLO
(Tidligere) leder i KIM Rita Kumar, SØR-TRØNDELAG

Utvalget leverte en delinnstilling 21. desember 2009. Delinnstillingens tema inngår også i utvalgets endelige innstilling.

Utvalget har hatt en rekke utvalgsmøter med inviterte innledere, arrangert fagseminar, besøkt en rekke steder rundt om i landet. Videre har utvalget blant annet initiert egen forskning og innhentet nye data fra SSB.

Utvalgets kontaktperson: utvalgsleder Sissel Østberg (tlf 41 44 66 36/ 22 45 30 21)