Historisk arkiv

Hvordan snakke med de yngste barna

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

-Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre som har reagert på at barnehager har overdrevet omtalen av katastrofen, mens andre kvier seg for å ta det opp. Nå har vi utarbeidet konkrete råd om samtaler med de yngste barna, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

- Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre som har reagert på at barnehager har overdrevet omtalen av katastrofen, mens andre kvier seg for å ta det opp. Nå har vi utarbeidet konkrete råd konsentrert mot de yngste barna, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. - Lykke til med barnehagestart i en krevende tid.

Mange barn har nå begynt i barnehage og skolefritidsordninger etter ferien. Flere starter 1. august. Her følger noen konkrete råd om hvordan ansatte i barnehage og SFO, men også foreldre og besteforeldre, kan snakke med de yngste om katastrofen. Rådene gjelder generelt, men er spesifisert i forhold til de aller yngste. Det er viktig å være oppmerksom på at behovene vil endre seg hos barna og at man hele tiden må gjøre nye vurderinger.

Rolig
Forsøk å være rolig. Bruk god tid på å snakke om det som har skjedd, og forklare dem at det er greit å stille spørsmål og fortelle om det de er opptatt av.  
  • Vurder barnas alder og det enkelte barns behov.
  • Noen vil snakke, noen vil ikke. Vær særlig oppmerksom på de som ikke vil.
  • Svar på de spørsmålene barna selv stiller. Følg opp barn som ikke vil snakke ved å ta initiativ til samtale, men respekter også hvis de ikke vil.
  • Ta deg tid, vær observant og følg nøye med. Se det enkelte barn.

Ærlig og forståelig
Ærlig informasjon er viktig, men den må være forståelig. Sjekk at barna har forstått ved å spørre dem om deres mening og tanker.

  • Ikke forklar mer enn barnet spør om.
  • La barnet fortelle med egne ord hva det har hørt, følt, sett og erfart.
  • Bruk enkle ord og forklaringer. (Forklar at politiet har tatt gjerningsmannen og at han er i fengsel.)
  • Lytt til barnas tanker.
Trygghet og tid
Forsikre barna om at de er trygge, og tilbring mye tid sammen (utendørs aktiviteter, lesestunder eller lignende). Vis omsorg og kjærlighet.
  • Vis at du er trygg.
  • Vær ekstra nærværende. Vær raus med trøst og tid til barna.
  • Vær sammen med barna. I samtale, lek og aktivitet.
  • La barnet ved behov få bidra i sorgarbeidet. Det kan for eksempel være fint å la barna tenne lys og tegne som en del av samtalene, men gi rom for andre impulser, inntrykk og opplevelser.
  • Prøv å gå videre som normalt. Ikke avlys aktiviteter barnet har sett fram til hvis det kan unngås.
Positivitet
Fortell barnet positive ting om hjelpearbeidet og alt som gjøres for å hjelpe rammede. 
  • Fokuser på de positive historiene: Alle de voksne passet på og trøstet ungdommene til mammaene og pappaene deres kom, politiet tok den slemme, ambulansene og legene hjalp de som var skadet og tok dem med til sykehuset, vennene er glade i hverandre, vi klemmer og gir blomster, osv.
Skjerming
Samtaler mellom voksne kan i unødvendig grad skremme barn, vær oppmerksom på hva barn overhører.  Begrens tilgang til mediedekningen både på internett, TV, radio og aviser Særlig TV-bilder kan forverre barns stressopplevelser.
  • Vær oppmerksom på hva barn overhører. Ikke snakk over hodet på barna.
  • Barn bør ikke unødig eksponeres for dramatiske bilder. Bruk av-knappen

Rådene er basert på faglige innspill fra bl.a. psykolog Magne Raundalen og Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.


Les brevet fra kunnskapsministeren til landets barnehager og skolefritidsordninger om katastrofen som rammet Norge 22. juli (PDF-fil)