Education at a Glance 2012: Barn av innvandrere gjør det godt på skolen

- Når vi vet hvor viktig utdanning er for folks muligheter til å delta i samfunnet, er det veldig gledelig å se at norskfødte med innvandrerbakgrunn i Norge ser ut til å gjøre det godt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. 

Norskfødte med innvandrerforeldre gjennomfører videregående opplæring i mye større grad enn førstegenerasjons innvandrere i Norge, og i nesten like stor grad som etnisk norske. Dette viser OECD-rapporten ”Education at a Glance 2012”. 

OECD-rapporten viser at innvandrere i Norge i mindre grad er konsentrert i såkalte vanskeligstilte ungdomsskoler, sammenliknet med resten av OECD. Vanskeligstilte skoler vil i denne sammenhengen si skoler der en høy andel av elevene har lavt utdannede foreldre. I de fleste OECD-landene er innvandrere overrepresentert i slike skoler. Videre er den negative effekten på innvandreres leseferdigheter (målt i PISA-undersøkelsen) av å gå på en vanskeligstilt skole mindre i Norge enn i de fleste andre OECD-land. Generelt er forskjellen i PISA-resultater mellom de mest og de minst vanskeligstilte skolene mindre i Norge enn i nesten alle andre OECD-land. 

Foreldres utdanningsnivå ser derimot ut til å ha en relativt stor effekt på elevers suksess i det norske skolesystemet.

 -  Dette bekrefter at vi må fortsette å jobbe med hvordan skolen kan gi alle like muligheter. Noe av nøkkelen er kompetente lærere og mer variert og praktisk opplæring, sier Kristin Halvorsen.

 

Mange barn i private barnehager i Norge

For første gang publiserer Education at a Glance data om deltakelse i barnehage brutt ned på offentlige og private barnehager. Denne viser at Norge har en større andel av barnehagebarn som går i private barnehager enn OECD-landene i gjennomsnitt (45 prosent i Norge mot 37 prosent i OECD-landene i gjennomsnitt). 

Rapporten viser også: 

• I hele OECD, inkludert Norge, ser vi at arbeidsledigheten er størst hos ufaglærte, og minst hos dem med høyere utdanning. For de med høyere utdanning eller videregående opplæring er arbeidsledigheten i Norge lavest i OECD.
• Jenter har klart høyere karriereambisjoner enn gutter. Når 15-åringene i PISA blir spurt om hva de ser for seg at de kommer til å gjøre når de er rundt 30 år gamle, svarer langt flere jenter enn gutter at de vil jobbe som ledere eller i akademiske yrker. I Norge er det færre unge totalt som tror de vil jobbe i slike yrker, men forskjellen mellom jenter og gutter er større enn i OECD i gjennomsnitt. Gutter og jenter ser også for seg at de kommer til å jobbe innenfor ulike felt (gutter vil jobbe som ingeniører eller med IT, mens jenter vil jobbe innen helsefag).  Kjønnsforskjellene innen ingeniør- og IT-fag er litt mindre i Norge enn i OECD i snitt, mens de er litt større for helsefag. Kjønnsforskjellene man ser i 15-åringenes planer og ambisjoner gjenspeiles i den faktiske deltakelsen i høyere utdanning.
• OECD har samlet inn informasjon om hvor beslutninger om skoledriften tas. Norge står frem som et land hvor en stor andel av beslutningene tas på skoleeiernivå (det vil si i kommunene), og en liten andel tas på skolenivå.  

 

Lenke til sammendrag av rapporten

Lenke til OECD og hele rapporten