Tidsbruk i universitets- og høyskolesektoren: Rapport avkrefter myter om forskeres arbeidstid

– Det er gledelig å få bekreftet at organisering av arbeidet ved universitetene og høyskolene ikke truer forskningen. Derimot jobber norske forskere mye – kanskje for mye. Dette skyldes først og fremst at de har høye faglige ambisjoner og høye faglige forventninger. Det er flott med engasjement. Jeg tror neppe det er mulig, og heller ikke ønskelig, å hindre denne typen ambisjonsdrevet arbeid, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland. Men hun presiserer at arbeidet  selvsagt må være innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser.  

Ubegrunnet bekymring for forskning

Kvalitetsreformen skulle heve kvaliteten på studietilbudene ved universiteter og høgskoler. Fra det vitenskapelige personalet og tjenestemannsorganisasjoner ble det uttrykt bekymring for at reformen skulle føre til dårligere vilkår for forskning. Rapporten som nå foreligger underbygger ikke en slik bekymring. 

Rapporten viser at det vitenskapelige personalet arbeider i gjennomsnitt 47,6 timer i uka. Dette er vesentlig mer enn normalarbeidsdagen, men arbeidstiden har ikke økt i forhold til en tilsvarende undersøkelse gjort i 2000.

Det er stor stabilitet i de ansattes fordeling av arbeidstiden på ulike oppgaver og ubetydelige endringer i bruk av tid til undervisning og forskning. Derimot viser rapporten at den administrative belastningen på det vitenskapelige personalet er gått ned fra 17 til 12 prosent. Ikke-faglig administrasjon og rapportering utgjør nå kun fire prosent av arbeidstiden. 

–Vi har kommet langt i å minske den faktiske tidsbruken på administrasjon. Nå må innsatsen rettes mot det som irriterer mest. Myndighetene må minske unødvendig rapportering og dobbeltarbeid, lærestedene må forenkle og kvitte seg med gamle og byråkratiske regler. Den enkelte leder må se kritisk på møtebruk og bruk av korte tidsfrister, og den enkelte må se kritisk på egen organisering av arbeidsdagen, sier statsråd Tora Aasland. 

Kvinner i vitenskapelige stillinger arbeider nesten like mange timer som menn (henholdsvis 47 og 48 timer). Kvinner med barn under 10 år, har imidlertid betydelig mindre tid til disposisjon enn sine mannlige kolleger. 

Sammenhengende tid til forskning

Det vitenskapelige personalets hovedbekymring er ikke den lange arbeidstiden, men å få mer sammenhengende tid til forskning. Det uttrykkes også frustrasjon over hvordan fordelingen av arbeidsoppgaver foregår, gjennom ulike tidsregnskap. Likevel er en form for tidsregnskap og planlegging en forutsetning for å kunne få mer sammenhengende tid til forskning. Ansatte som har mulighet til å styre sin tidsbruk er i større grad fornøyd med forskningsvilkårene. 

– ”Normaliseringsparadokset” må løses: Ansatte etterspør både normale arbeidsforhold og frihet til å følge sine ambisjoner. Det må lages arbeidsdager og arbeidsmønstre som gjør det mulig å skape karriereveier, trygghet og utvikling. Dessuten må det legges til rette for at det skal være mulig å ha små barn og samtidig ha ambisjoner i jobben, sier statsråd Tora Aasland. 

Les rapporten ”Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets og høyskolesektoren” på Forskningsrådets hjemmesider.