Historisk arkiv

En politikk for Kunnskaps-Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statsråd Øystein Djupedals tale til Utdanningsforbundet.( 27.10.05)

En politikk for Kunnskaps-Norge

Foredrag av Kunnskapsminister Øystein Djupedal, Utdanningsforbundets utdanningspolitiske konferanse 2005, Det norske Teatret 27.10.2005. Gjengitt med forbehold om endringer under framføringen.

Takk for invitasjonen. Det er en stor glede for meg å delta på denne konferansen og invitere til det samarbeidet som er helt nødvendig for at vi skal løfte fram og videreutvikle norsk grunnopplæring.

Som kunnskapsminister har jeg nå fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. Selve fundamentet for den livslange læringen i Kunnskaps-Norge legges i grunnopplæringen. Jeg ønsker en konstruktiv dialog og et bredt samarbeid – og dere er herved invitert med!

Politisk fundament for en fornyet kunnskapspolitikk

Jeg vil starte med å sitere fra den plattformen som våre tre regjeringspartier ble enige om på Soria Moria:

”Regjeringen vil styrke fellesskolen. Alle mennesker er unike og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle forutsetninger. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, i etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Vi vil bygge ut rimelige barnehageplasser med god kvalitet til alle. ”

Dette viser at utdanning og kunnskap er blant Regjeringens aller viktigste satsingsområder. Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre muligheter.

Vi har satt oss høye mål – og disse er ikke mulig å nå uten dere!

Som kunnskapsminister vil jeg legge et bredt kunnskapssyn til grunn for mitt arbeid framover:

  • Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
  • Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
  • Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
  • Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Regjeringen vil satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap skal prege den nye fellesskolen. Dette vil få praktiske konsekvenser for politiske prioriteringer og avgjørelser i tiden fremover.

Hva vil jeg gjøre?

Jeg regner med at denne forsamlingen er særlig interessert i å få vite hva som skal skje med sentrale saker på grunnopplæringens område: Hva vil bli mitt og den nye regjeringens stempel på utdanningspolitikken?

Jeg etterfølger en statsråd som har løftet utdanningspolitikken opp i politikkens toppdivisjon. Jeg har stor respekt for hennes innsats, men la det være helt klart: Jeg vil endre politikken på sentrale områder.

Overordnede perspektiver
Noen problemstillinger som går igjen i de henvendelsene jeg har fått til nå er;

  • Hva skjer med Kunnskapsløftet og de nye læreplanene?
  • Hva med 2. fremmedspråk?
  • Hva skjer med friskolene?
  • Blir det nasjonale prøver?
  • Hva betyr punktet om generell studiekompetanse?

Jeg vil svare på noen av disse spørsmålene i dag. Mens andre må vi bruke noe mer tid på å konkretisere. Men før jeg snakker om de konkrete sakene, vil jeg løfte fram noen overordnede perspektiver:

Som jeg allerede har nevnt setter vi oss høye mål – og en bedring av kommuneøkonomien og makspris på barnehageplass 2250 kroner fra 1.1.2006 - er blant de viktigste sakene nå. Dette er klart uttrykt i Soria Moria-erklæringen selv om det kan bli vanskelig å skulle innføre alle de andre løftene allerede nå i høst.

En sterk kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for en god skole.

Regjeringen har gått inn for å styrke kommuneøkonomien med 5.4 milliarder frie midler i 2006. Jeg forventer at kommunepolitikerne følger opp dette – og sørger for at mye av dette går til skolene. Midlene kan bl.a. komme skolen til gode gjennom økt satsning på blant annet IKT (informasjonsteknologi), for eksempel at alle lærere og elever får tilgang til PC og Internett. Slik kan vi unngå å skape nye klasseskiller i skolen.

Jeg skal kjempe for at skolen skal få sin del av pengene som går ut til kommunene. Men til dette trenger jeg hjelp fra dere. Jeg vil derfor oppfordre alle i denne sal om å bidra til at skolen blir tilgodesett i kommunen der dere arbeider og/eller bor.

Vi har ambisiøse målsetninger for norsk skole som ikke kan oppfylles på dag en. Men på sikt vil jeg sørge for at vi får en lengre skoledag i barneskolen og færre elever per lærer. Gruppestørrelse påvirker læringsresultatet, og mange elever blir skadelidende dersom gruppene blir for store og lærerne får for dårlige muligheter til å følge opp dem som trenger det. Mitt poeng er at lærerne skal få mer tid til den enkelte elev og på den måten være i stand til å gi en bedre tilpasset opplæring. Dette burde nå i større grad være mulig gjennom de økte bevilgingene vi har sikret kommunesektoren.

Vi vil arbeide for en inkluderende skole - noe som innebærer en særlig innsats for barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn. God språkopplæring er en nøkkel for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Når Regjeringen satser så sterkt på utbygging av barnehager – og når ansvaret for barnehagepolitikken er flyttet inn i Kunnskapsdepartementet – er det ikke minst fordi vi ønsker et bredt utdanningssystem som inkluderer og gir støtte til alle samfunnsgrupper. Barnehagen skal imidlertid være en frivillig start på utdanningsløpet – et reelt tilbud for de som ønsker det. Stikkord her er utbygging, kvalitet og pris. Det pedagogiske innholdet og kvaliteten i barnehagene er også viktig.

Jeg har også lyst til å ta opp spørsmålet om dagens kristne formålsparagraf er i samsvar med prinsippet om en inkluderende skole. Regjeringen har sagt at den vil gjennomgå den kristne formålsparagrafen. Dette arbeidet jeg ta initiativ i nær fremtid.

Når det gjelder opplæringen i morsmål, vil jeg gå inn for at en nå systematisk bruker den kunnskapen vi har bygd opp gjennom erfaring og forskning og iverksetter ny forskning der det er nødvendig. Her trengs et nytt løft! Det fortjener både elever og lærere.

Friskolene
Ved siden av budsjettarbeidet, er friskolene, eller privatskolene, en av de mest prioriterte sakene for meg nå. Det er ingen overraskelse at jeg ønsker å snu trenden fra vekst i private skoler til en samling av midlene i den offentlige skolen.

Regjeringen vil ha en lov som i hovedsak bygger på den tidligere privatskoleloven. Jeg har derfor satt i gang et arbeid med tanke på å få endret friskoleloven slik at jeg kan presentere et lovforslag for Stortinget i løpet av våren 2006. Jeg vil også vurdere overgangsordninger for de skolene som allerede er godkjent. Målsettingen er færre friskoler - og en styrking av den offentlige felleskolen!

Kunnskapsløftet
Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Det betyr at jeg går inn for at reformen starter som planlagt i 2006, selv om regjeringen planlegger endringer på viktige områder. Disse endringene vil bli gjort i dialog med skolene. Jeg vil komme inn noen av dem her:

Læreplanverket

Regjeringen går inn for å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter - dette i tråd med det regjeringspartiene gikk inn for i Stortingets innstilling til Kultur for læring:

  1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.
  2. Ferdigheter i engelsk.
  3. Digital kompetanse.
  4. Læringsstrategier og motivasjon.
  5. Sosial kompetanse.

Dette vil kreve endringer, dog ikke omfattende. Jeg vil bruke noe mer tid før jeg svarer på hva dette vil innebære rent faktisk .

2. fremmedspråk i grunnskolen

Regjeringen vil endre på forslaget om obligatorisk 2. fremmedspråk i grunnskolen. Vi ønsker at flere elever skal velge 2. fremmedspråk, men det skal ikke være obligatorisk. Et lite språksamfunn som det norske trenger allsidig språkkompetanse, og jeg ønsker ikke for å svekke vår nasjonale fremmedspråkskompetanse. Men Regjeringen ønsker å ta hensyn til de elever som ønsker å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag. Jeg vil her vektlegge valgfriheten - og det skal være gode faglige alternativ til 2. fremmedspråk. Men la det være sagt, jeg håper så mange elever som mulig velger å ta fransk, spansk eller et annet fremmedspråk!

La meg tilføye at jeg fullt ut støtter arbeidet med å gjøre 2. fremmedspråk til et praktisk rettet redskap for kommunikasjon og kulturkunnskap. Det vil trolig motivere enda flere elever til å arbeide med faget. I tillegg støtter jeg den innsatsen som er iverksatt med å øke lærernes kompetanse i å undervise i 2. fremmedspråk – dette arbeidet skal selvfølgelig videreføres.

La meg gå over til et område med store utfordringer, nemlig:

Gjennomføring av videregående opplæring

Statistikken viser at mange ikke gjennomfører videregående opplæring. Dette gjelder særlig gutter innenfor yrkesfagene, der minoritetsspråklige gutter kommer dårligst ut.

Elever som allerede i grunnskolen gjør det dårlig faglig, viser tegn til adferdsvansker og har stort fravær, viderefører gjerne dette i videregående opplæring og ender ofte opp uten karakter og slutter uten å fullføre. Flertallet av disse elevene befinner seg på yrkesfag, og et fellestrekk er at de stiller sist i køen for å få læreplass – og bakerst i køen i sin alminnelighet.

Det er nødvendig med et krafttak nå, og jeg ser at skal vi lykkes i å forbedre situasjonen, må det offentlige spille på lag med arbeidslivet. Jeg vil gå inn for at det snarest settes ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal:

  • systematisere den kunnskapen vi nå har om situasjonen
  • komme med forslag til hva som må gjøres

Utdanningsforbundet vil være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet – og jeg vil derfor invitere dere til å delta inn med deres kompetanse og kjennskap til sektoren.

Krav til generell studiekompetanse

Soria Moria-erklæringen bygger på Regjeringens ambisjon om at alle, som gjennom skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få adgang til studier. Regjeringen ønsker derfor at alle som har fullført 13-årig grunnopplæring, skal kunne oppnå generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram.

Utgangspunktet for departementets videre arbeid vil være at vi skal etablere et enklest mulig system som skal gjøre det lettere for ungdom og andre utdanningssøkende å orientere seg, og som sikrer muligheten for omvalg uten unødvendige omveier. Men la meg være tydelig – kvaliteten skal ikke svekkes.

Kvalitetsvurdering
Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering som er etablert, er primært et system for informasjon, kvalitetsvurdering og veiledning. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra departementet satt i gang arbeidet med å evaluere dette systemet. Eventuelle endringer vil blant annet bygge på resultatene fra denne evalueringen.

Nettstedet skoleporten.no er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. La meg gjøre det klart at skoleporten som sådan ikke skal nedlegges, men at enkelte deler av skoleporten vil bli endret med tanke på å sikre et bedre verktøy for lærere og elever og for å hindre rangering.

Nasjonale prøvene
I prinsippet har regjeringspartiene gitt sin tilslutning til de nasjonale prøvene, men har ved flere anledninger understreket at målsetningen med prøvene skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

I den politiske plattformen fra Soria Moria sies det at det sannsynligvis ikke skal avholdes prøver fra nå og til høsten 2006. Etter at plattformen ble utformet, er rapporten Nasjonale prøver på ny prøve fra forskere ved Universitetet i Oslo publisert. Den viser at de eksisterende prøvene ikke oppfyller de forutsetninger og forventninger som vi hadde til prøvene. Særlig alvorlig er påvisningen av svært sprikende formål:

  • på den ene siden å gi pålitelig og relevant informasjon om kompetanse hos elever
  • på den andre siden ha god diagnostisk informasjonsverdi og brukes i det pedagogiske arbeidet

Dette er noe av det som ikke er oppnådd, og rapporten bruker sterke utrykk i den sammenheng (sitat): ” Etter vårt beste skjønn vil en videreføring av de nasjonale prøvene etter de retningslinjene som er brukt de to første årene, ikke være til beste for norsk skole.”

Jeg avventer nå en tilbakemelding fra Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av rapporten og drøftinger med fagfolkene og referansegruppen. Når direktoratets anbefalinger forligger, vil jeg fatte en endelig beslutning om:

  • tidspunkt for gjennomføring av nye prøver
  • hva som skal skje med resultatene fra de prøvene som er gjennomført i 2005
  • hvordan resultatene av prøvene skal behandles i framtida. Jeg tenker blant annet her på offentliggjøring eller ikke.
  • hva som kommer til å skje med skolebidragsindikatorene som SSB har fått i oppgave å utarbeide.

Jeg vil understreke at målet er å ha prøver som er kvalitativt gode - og som gir informasjon om kvaliteten i opplæringen. De skal ikke brukes til rangering av skoler, men brukes av skolene til å gi elevene enda bedre opplæring. Jeg er opptatt av at dette skal være et verktøy som oppfattes som nyttig og fornuftig. Jeg vil i tillegg legge vekt på å utvikle diagnostiske og læringsstøttende prøver, som kan brukes til å heve kvaliteten på opplæringen.

Med dette regner jeg med at det skal bli ro om prøvene, og jeg kan love at både prøvene og systemet for gjennomføring skal være av en helt annen kvalitet enn tilfellet har vært inntil nå. For øvrig har jeg registrert at mange lærere har uttrykt tilfredshet med den skoleringen de har gjennomført i forbindelse med vurderingen av prøvene. Dette vil vi bygge videre på. På bakgrunn av det som jeg nå har skissert, er det helt sikkert er at det i hvert fall ikke vil bli gjennomført nasjonale prøver skoleåret 2005/2006.

Kompetanseutvikling
Det er kanskje blitt sagt til kjedsommelighet, men en god skole er fullstendig avhengig av den innsatsen som blir gjort av lærere og skolelederne. Men like fullt – jeg gjentar det gjerne. Jeg vil derfor videreføre den sterke satsingen på kompetanseutvikling som det er lagt opp til i Kunnskapsløftet – og som det hele tiden har vært tverrpolitisk enighet om.

Norsk skole trenger kompetente og profesjonelle lærere og skoleledere, som er sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke. Vi vet nå mye om hva det er som skaper et godt læringsmiljø som utfordrer elever til å yte sitt beste.

  • Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som har autoritet uten å være autoritære.
  • Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som framstår som tydelige voksne med klar struktur på sitt arbeid.
  • Jeg ønsker meg lærere og skoleledere som er i stand til å skape arbeidsrom og motivere til arbeidsinnsats.

Derfor vil jeg satse på kompetanseutvikling på kort og lang sikt. På kort sikt gjennom etterutdanning innenfor rammene av Kunnskapsløftet. På lang sikt gjennom en bred vurdering av lærerutdanningen. Jeg er kjent med foreløpige funn i evalueringen av allmennlærerutdanningen, og ser fram til rapporten som vil komme fra NOKUT i 2006. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe – som blant annet Utdanningsforbundet deltar i – for å vurdere hvordan en kan rekruttere og beholde gode lærere, og jeg avventer den rapporten som vil komme rundt årsskiftet.

Mange er sikkert også interessert i å vite hva jeg mener om de nye opptakskravene til allmennlærerutdanningen. La meg slå det fast: De vil bli videreført.

Jeg vil sørge for reell fornyelse av norsk skole og utdanning. Min appell til dere er derfor: Bli med på å gjøre norsk skole enda bedre. Alle fortjener det. Det er dere som har løsningen, og dere skal få full støtte fra meg. Dette er min drømmejobb og Kunnskapsdepartementet mitt drømmedepartement – og jeg gleder meg stort til å fortsette det arbeidet vi nå har startet. Still gjerne høye forventinger til den jobben vi nå skal gjøre, vær gjerne utålmodig, men vær rause – jeg håper på et godt samarbeid med dere i flere år!