Framtidas norskfag

Statssekretær Lisbet Rugtvedts åpningstale på konferansen ”Framtidas norskfag” i regi av Utdanningsdirektoratet, 12. janaur 2006.

Klikk her for å lese rapporten

UFD nedsatte i april 2005 en arbeidsgruppe for å vurdere helheten i framtidens norskfag, særlig i lys av de utfordringene et flerkulturelt samfunn skaper. Arbeidsgruppa har hatt Fylkesmann i Rogaland, Tora Aasland som leder, og har lagt fram rapporten ”Framtidas norskfag – språk og kultur i eit fleirkulturelt samfunn”. Statssekretærens innlegg fant sted ved overrekkelsen av rapporten fra arbeidsgruppen til departementet.

Først vil jeg få lov til å ønske alle hjertelig velkommen. Det er en glede for meg å få lov til å åpne denne konferansen om et svært sentralt fag i norsk skole, nemlig norskfaget. Det er et fag som står på dagsordenen, også i media.

Jeg leste med interesse en kronikk i Aftenposten sist fredag (06.01.06) som to unge forskere hadde skrevet om de nye læreplanene i norsk. Forskerne håper at debatten om innholdet i norskfaget skal dreie seg om mer enn en debatt for eller imot Ibsen. Det er jeg helt enig i, og håper at denne konferansen skal bidra til det!

I april i fjor oppnevnte departementet den arbeidsgruppa som i dag overleverer sin rapport. Arbeidsgruppa ble bredt sammensatt og har representert ulike perspektiver på norskfaget. Den fikk et krevende og omfangsrikt mandat, nemlig å vurdere helheten i fratidas norskfag, og blant annet vurdere de utfordringer faget står overfor i det flerkulturelle samfunnet.

Jeg vet at det er lagt ned et stort arbeid både fra leder, medlemmer og sekretariatet for å få fram rapporten, som lederen for arbeidsgruppa, Tora Aasland, skal presentere om litt. Takk til alle for innsatsen!

Kunnskap, utdanning og danning
Soria Moria-erklæringen slår fast regjeringens syn på kunnskap, utdanning og danning. La meg kort sitere fra denne:

”En god skole er avgjørende for en god oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Regjeringen vil arbeide for en mangfoldig fellesskole. Hver menneske er unikt og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle ferdigheter og ulike utgangspunkt. Vi vil bidra til en enda bedre skole og fagopplæring, hvor alle barn og unge lykkes. De fremste kjennetegnene skal være kunnskap og ferdigheter, arbeidsglede og mestring, selvstendighet og fellesskap.”

Regjeringen legger et bredt kunnskapssyn til grunn:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:

• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon

• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse

• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.”

Norskfaget representerer etter mitt syn nettopp dette brede synet på kunnskap. Nettopp fordi det ivaretar hensyn til både kunnskap, utdanning og dannelse. Slik blir faget et samlingspunkt – en felles arena – for både individuell læring og fellesskapsopplevelser.

Språkopplæringen begynner alt i barnehagen!
Barn og unge er fremtidens språkbrukere. Regjeringen satser sterkt på utbygging av barnehager – og ansvaret for barnehagepolitikken er nå flyttet inn i Kunnskapsdepartementet. Dette har vi gjort ikke minst fordi vi ønsker et bredt utdanningssystem som inkluderer og gir støtte til alle samfunnsgrupper.

Gode språkferdigheter er nøklene som gir alle barn og unge like muligheter til å lykkes i utdannelse og yrkesliv, og til å delta i demokratiske prosesser. Gjennom å lytte til og snakke med andre barn og voksne, får barna god språktrening. Samlingsstunder med lesing og samtale gir fin språkstimulering.

I skolen står norskfaget helt sentralt, for i dette faget skal elevene erobre lese- og skrivekunsten. Undersøkelser viser at urovekkende mange elever går ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Det er bekymringsfullt og i Soria-Moria erklæringen peker Regjeringen på betydningen av tilpasset lese- og skriveopplæring fra første klasse.

Det er kanskje banalt, men likevel sant: skal du bli flink, må du være motivert og du må trene. Derfor er det viktig å stimulere elevenes leselyst. Særlig er det viktig å få flere gutter til å lese mer. Strategien ”Gi rom for lesing!”, som mange av dere her vil være kjent med, inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for mer lesing og stimulere til formidling av litteratur.

Vi tar sikte på å videreføre denne strategien og komme med en revidert utgave i løpet av året.

Å lese, skrive og uttrykke seg muntlig er grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanene i Kunnskapsløftet. Kommunikativ kompetanse står i fokus. Dette betyr at det i alle fag skal legges vekt på at elevene skal kunne bruke norsk som verktøy for å gjøre nødvendig arbeid. De må kunne resonnere, drøfte, argumentere, begrunne og gi uttrykk for både sin egen og andres meninger. Dessuten må de kunne bruke de nye teknologiske mediene for å samhandle.

Slik læring må alle lærere bidra til, og på den måten må også naturfaglæreren, historielæreren og alle andre lærere måtte ta sin del av ansvaret for norskopplæringen.

Systematisk opplæring gjennom hele løpet
En systematisk utvikling av språkferdigheter slutter ikke i grunnskolen! I videregående opplæring er det svært viktig å ha oppmerksomhet særlig på lese- og skriveferdighetene. Dette gjelder ikke minst i yrkesopplæringen, hvor gode ferdigheter i morsmålet er grunnleggende for at elevene skal ha utbytte av opplæringa.

En elev som sliter med å lese og skrive, vil sannsynligvis slite med mange fag. Her har faglæreren en svært viktig oppgave, i samarbeid med norsklæreren. Vi er opptatt av å hindre frafall i videregående opplæring, og vil se nøye på om det er en sammenheng mellom språkferdigheter og frafall.

Jeg har forhåpninger om at arbeidsgruppas rapport vil gi oss nye tanker om hvordan lese- og skriveferdighetene kan styrkes i alle fag.

Mangfold og inkludering
Språklig og kulturelt mangfold har alltid vært en del av det norske samfunnet, og er det mer enn noensinne i dag når rundt 150 språk er representert i norsk skole. Både i nasjonal og internasjonal sammenheng legges det betydelig vekt på verdien av flerspråklighet – både for nasjoner og individer.

Et viktig mål for grunnopplæringen er inkludering. Dette fører til en mer mangfoldig og krevende elevgruppe, som stiller nye krav. Utdanningen er blitt en møteplass for individer med ulik bakgrunn sosialt, kulturelt og økonomisk, og en viktig oppgave er å lære mennesker å leve sammen.

Jeg vil særlig understreke hvor viktig det er at vi greier å skape en reell inkluderende utdanning. I en slik skole er språklig og kulturelt mangfold det normale og en naturlig del av et sosialt fellesskap. Vi vil arbeide for en slik inkluderende skole. Dette innebærer en særlig innsats for barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn.

Det er behov for større kunnskap om innholdet, kvaliteten og omfanget av morsmålsopplæringen, slik at vi kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt og betydning. I en globalisert verden er flerspråklighet en ressurs!

Samfunnet er i sterk forandring, og vi må drøfte hvordan norskfaget på best mulig måte kan være et samlende fag for alle elevgrupper.

Innenfor Norges grenser er det et stort språklig mangfold. Vi har ulike talemålsvarianter av norsk, to likestilte skriftnormer, samisk som offisielt språk, nærbeslektede nabospråk og mange ulike språk, dialekter – og ”private”. Ungdomsspråket og ungdommens flittige bruk av nye kommunikasjonskanaler, som SMS, stiller oss overfor nye utfordringer.

Jeg synes det er verdifullt at elever har valg når det gjelder språk og målform. Det er også verdifullt at elevene i løpet av grunnopplæringen får innsikt i og erfaring med den målformen andre har.

Men vi vet at opplæringen i sidemålet, særlig skriftlig nynorsk, representerer utfordringer for norskfaget. Vi vet at mange elever, særlig de som har bokmål som hovedmål, er lite motivert for nynorsk. Dette ser først og fremst ut til å gjelde skriftlig nynorsk, hvor det tradisjonelt har vært lagt stor vekt på å skrive korrekt. Elevene synes å ha en mer positiv innstilling til litteratur på nynorsk. Hvorfor?

Det er også viktig å fokusere på nynorsk som hovedmål. Mange som får opplæring i nynorsk som hovedmål i grunnskolen, går over til bokmål senere. Hvorfor? Hva skal til for at nynorskbrukere skal fortsette å bruke hovedmålet sitt i videregående opplæring, studier og arbeid?

Vi trenger mer kunnskap om dette. Hvordan foregår egentlig opplæringen i nynorsk? Hva synes elevene er vanskelig, og hvorfor synes de det? Hva blir de motivert av, og hvorfor blir de det?

Forhåpentligvis vil det nye nynorsksenteret finne svar på noen av disse spørsmålene. Senteret har fått en stor og viktig oppgave med å utvikle metoder og arbeidsmåter som gjør at elevene får utvikle sin språkkompetanse og blir mer motivert for å arbeide med nynorsk.

Jeg vil med interesse følge det utviklingsarbeidet som gjøres i senterets regi, og jeg er spent på å se hvilke råd arbeidsgruppa gir oss når det gjelder nynorskopplæringen.

Norge er i dag et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. Vi er også i høy grad en del av det internasjonale samfunnet. Men for å kunne se oss selv i et internasjonalt perspektiv, må vi ha en solid base i eget språk og kultur. Når vi har en slik forankring, har vi et bedre grunnlag for forståelse og respekt for andre kulturer.

Språkpolitiske spørsmål drøftes nå i mange fora og i mange land. 27. oktober la Språkrådet fram rapporten ”Språk i hundre!” om norsk språkpolitikk. I rapporten pekes det på at språkpolitikk er både kulturpolitikk og utdanningspolitikk. Det er jeg helt enig i, og mener det nå er på tide med en bred debatt og en samlet vurdering av ulike språkpolitiske spørsmål. Arbeidsgruppas rapport vil være et innspill i denne debatten.

Jeg gleder meg til å lese rapporten, og vil nøye vurdere de tiltak arbeidsgruppa tilrår.