Kunnskapssamfunnet – innovasjon og endring i arbeidslivet

"Store nye tanker som flytter støttene langt fremover, begynder alltid med å være umulige. I politikken kaller man dem utopier, og i musikken framtidsmusikk. Men overalt holder man seg for ørene."
Alexander Kielland

Først litt om kunnskapssamfunnet : Kunnskap og kunnskapsdeling har selvsagt alltid ligget til grunn for utvikling og endring. Store deler av arbeidslivet har vært kunnskapsbasert; Steinhuggeren i Nidarosdomen på 1100-tallet hadde tilegnet seg unik kunnskap om stein, om historie og om estetikk. Han delte og videreførte sin kunnskap til andre. Håndverksfagene var internasjonale yrker, organiserte gjennom et laugsvesen som vokste fram i middelalderen og som både skulle kvalitetssikre og gi rettigheter. Lærlingene ble oppfordret til å dra ut i verden for å hente impulser og utvikle og foredle sine ferdigheter[1].

Kunnskapssamfunnet slik vi definerer det må imidlertid ses i kontrast til industrisamfunnet hvor produktivitet var knyttet til maskiner og mekanikk. I kunnskapssamfunnet er produktivitet ikke bare knyttet til teknologi, men i veldig stor grad også knyttet til kunnskapsrike medarbeidere – til hodene våre. I dag anerkjenner vi den menneskelige kapitalen som vår viktigste ressurs.

Jeg vil gjerne understreke at kunnskap selvsagt ikke bare er en produksjonsfaktor, men at kunnskap har også har en kulturell og sosial betydning. Mitt kunnskapsbegrep er videre enn det som kan måles i kroner og øre. 

En solidarisk kunnskapsnasjon

Regjeringen har i sin politiske plattform satt seg som mål å styrke kunnskapsnasjonen Norge og gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Å være kunnskapsbasert betyr – burde betyr - at vi vet hva vi gjør – og hvorfor. Samtidig er det et mål å legge til rette for at den enkelte skal kunne utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv.

Ett hovedpoeng i denne talen er at det ikke ligger noen motsetning her. Begge deler forutsetter et godt system for utdanning, for kompetanseutvikling og livslang læring. Vi kan ikke bygge en kunnskapsnasjon ved å utelukkende tenke økonomi.

Demokratisering av kunnskap og økt tilgjengelighet til kunnskap er et viktig mål for regjeringen og for meg når det gjelder høyere utdanning og forskning. I et samfunn preget av raske endringer og nye utfordringer som krever stadig ny innsikt, er læring blitt en nødvendighet og en livsform for de aller fleste av oss, enten vi jobber som sykepleiere, ingeniører, lærere, industriarbeidere eller ministere. Alle skal ha rett til kunnskap. Den skal være tilgjengelig for alle.

Demokratisering av kunnskap handler også om likestilling og likebehandling, både ut i fra et rettferdighetsprinsipp og ut fra tanken om at alles kompetanse skal kunne brukes på en best mulig måte. En best mulig måte for den enkelte og for samfunnet. Dette vil nok min kollega Manuela Ramin-Osmundsen snakke mer om senere i dag. 

Kravene til innovasjon og nyskaping øker

Innovasjon handler om å skape en ny vare eller tjeneste, men det handler også om å utvikle nye organisasjonsformer, eller produksjonsprosesser som bidrar til å skape verdier

Evnen til å innovere, til å utvikle og ta i bruk kunnskap og kompetanse, samt kombinere den på nye måter er i dag avgjørende for utvikling både i offentlig og privat sektor. 

En mer åpen og globalisert økonomi, med økt internasjonal arbeidsdeling mellom landene, betyr at mange av endringene i næringslivet skjer raskere. De bedriftene, som ikke henger med, som ikke klarer å fornye seg, vil ikke lengre være konkurransedyktige.

Dette bildet bak meg her, av solceller, er hentet fra den norske solcelleprodusenten REC (Renewable Energy Cooperation). Denne norske suksessen viser oss at klimautfordringen også er en viktig driver for innovasjon. Samtidig er kunnskap og innovasjon selvsagt helt nødvendig for å møte klimautfordringene.

Innovasjon i offentlig sektor bidrar til å øke både kvalitet, til å gjøre tjenester mer tilgjenglige og til økt effektivitet i sektoren. Særlig er innovasjon i helsesektoren nødvendig for å møte utfordringer knyttet til den kommende eldrebølgen og endring i befolkningens helseutfordringer og sykdomsbilde – på samme måte som innovasjon er nødvendig for å møte utfordringer knyttet til jorden helsetilstand og jordens sykdomsbilde.

I denne virkeligheten blir ikke innovasjon bare evnen til å fornye seg eller skape noe, det er også en grunnleggende strategi for å møte endringer og usikkerhet, både i offentlig og privat sektor.

I denne sammenheng vil jeg gjerne understreke at jeg ikke har gitt opp 3 prosents målet for forskning. Et mål som er satt av Stortinget og bekreftet i Soria-Moria. Det vil fortsatt være min viktigste drivkraft som forskningsminister, men jeg vil konkretisere både innstats og viktige forskningsområder.

Innovasjon skjer ikke av seg selv. Det er mennesker som innoverer eller som skaper grunnlaget og for innovasjon. Innovasjon skjer når menneskene gjør noe nytt gjennom å utvikle og anvende ny kunnskap, eller ved å utnytte allerede eksisterende kunnskap på nye områder. Og det gjelder ikke bare på et høyteknologisk, eller høyt akademisk nivå, men det gjelder overalt i arbeidslivet og det gjelder alle arbeidstakere. Innovasjon og nytenkning blir best når flest stemmer høres.

En doktorgradsavhandling av Dorthe Eide[2] ved Universitetet i Tromsø viser at det ligger en stor ubrukt kunnskapsressurs blant medarbeidere i reiselivsbransjen. I tjenesteinnovasjoner handler innovasjon og læring om å jobbe med kvalitet og om å gjøre ting på nye måter, noe som bare kan skje hvis medarbeiderne får være med å påvirke. Det holder ikke at kun sjefen lærer, eller at sjefen ’har bestemt at’. Ledelsen bør ikke glemme fotfolket, resepsjonisten, vaskepersonalet, restaurantpersonalet eller andre grupper. Slik innovasjon krever involvering, frihetsgrad og engasjement fra alle i organisasjonen, samt en lyttende og tydelig ledelse. Her har også fagforeningene en viktig rolle å spille.

Det er et paradoks at ledere ofte er lydhøre overfor kunder, men ikke overfor sine ansatte som har kontinuerlig kontakt med nettopp kundene. Eide mener involvering og samhandling gir både økt innovasjon og kvalitet i tjenestene og høyere motivasjon blant de ansatte. 

Stort behov for kompetent arbeidskraft

Arbeidslivets etterspørsel etter utdannet arbeidskraft har økt sterkt de siste 30 årene. Siden 1970 har utdanningseksplosjonen medført at andelen av befolkningen som har utdanning på videregående eller høyere nivå har økt fra under 50 til rundt 80 prosent.

De som har lav utdanning er i mindre grad yrkesaktive, og de er oftere arbeidsledige. I de siste årenes høykonjunktur har arbeidsledigheten falt minst for de med lavest utdanning, noe som indikerer at jobbveksten kommer innenfor yrker som krever utdanning på videregående eller høyere nivå. Vi må sørge for at alle har samme mulighet til å delta i utdanning og opplæring.

Livslang læring må ikke bare bli noe vi snakker om, det skal være en realitet bla. gjennom et velfungerende etter- og videreutdanningssystem.

Det er flere grunner til å anta at næringslivets etterspørsel etter kompetent arbeidskraft generelt vil fortsette å øke i årene framover:

• Globalisering bidrar til økt internasjonal arbeidsdeling i produksjon av alle typer varer – også mange tjenester. Innfasingen av India og Kina i verdensøkonomien betyr ikke bare at arbeidsintensiv produksjon flyttes. Den store satsingen på forskning og utdanning i disse landene – ikke minst innenfor realfagene – betyr at også at konkurransen om lokalisering av kunnskapsintensiv virksomhet øker.
• Eldrebølgen, sammen med økte krav til kvalitet i helsesektoren fører til sterk økning i etterspørselen etter kompetent arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, og kan føre til økt kamp om arbeidskraften mellom offentlig og privat sektor. Også andre europeiske land vil oppleve en betydelig eldrebølge Dette kan bidra til økt konkurranse om arbeidskraften.
• I tillegg til behov for helse- og omsorgspersonell vet vi bla. at det vil bli behov for realfagutdannede (inkludert lærere) og forskere.

 

Tilgang på kompetent arbeidskraft med realfaglig kompetanse har stor betydning for næringslivets innsats i forhold til forskning og innovasjon. Olje- og energisektorene, IKT-næringen, store deler av industrien og maritim sektor er eksempler på viktige deler av norsk næringsliv som i stor grad er bygd på ulike former for realfaglig kompetanse.

Dere skal senere på denne konferansen komme inn på de alvorlige klimaendringene. Utviklingen av nye energikilder og alternative teknologiske og miljøvennlige løsninger krever at det er tilstrekkelig mange som har naturvitenskapelig og teknologisk kompetanse.

Samtidig som realfagene er viktig for norsk verdiskaping er rekrutteringen til realfagene svak. Svak rekruttering gjør at gjennomsnittsalderen for realfagsutdannede stiger mer enn for andre utdanningsgrupper. I årene fremover vil det være flere med ingeniørutdanning som forlater arbeidsmarkedet enn det som kommer inn. 

Regjeringen fortsetter sin satsing på realfag og arbeidet for å øke rekrutteringen, både av jenter og gutter, til realfag på alle nivå. Dette vil blant annet være ett viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om forskerrekruttering.  

En kompetent arbeidsstyrke rustet for endring og de store oppgavene

Regjeringen bruker store ressurser på kvalifisering av den framtidige arbeidskraften – fra barnehage til doktorgrad og videreutdanning. Det er få andre land som investerer mer offentlige midler i utdanning enn Norge, målt som andel av BNP.

Den nylige offentliggjøringen av PISA og PIRLS resultatene viser imidlertid at vi ikke får så mye ut av disse investeringene som vi burde. Norge ligger nå under gjennomsnittet i OECD både i naturfag, matematikk og lesing.

Lese- og skrive- og regneferdighetene våre legger grunnlaget for videre læring og omskolering. Gode lese- og skriveferdigheter er dermed en forutsetning for en arbeidsstyrke rustet for endring. Mye tyder også på at dette er ferdigheter som hele tiden må stimuleres.

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell vil sette i gang en rekke tiltak, både på kort og på lang sikt for å bedre disse resultatene. Regjeringen har satt av 30 mill. til strakstiltak.

Våren 2008 legges det frem en Stortingsmelding om kvalitet i opplæringen med nærmere analyse av tilstanden og med fremlegg om strategier og tiltak, herunder tiltak som gjelder etter- og videreutdanning.

Forskerne som har gjennomført PISA er enige om at det viktige er at læreren er god på det han eller hun gjør. En god lærer er en forutsetning for god undervisning, for kvalitet og for å gode resultater.

De fleste av oss har erfaring med lærere som har vært flinke til å vekke interesse for faget og som har inspirert oss til å yte. Fellesnevneren for disse er gjerne solid kunnskap og faglig trygghet. Oppfølging er også en viktig forutsetning for en kvalitativ god undervisning. 

Lærerutdanning – hva gjør regjeringen

Vi vil i året som kommer arbeide for å heve læreryrket og styrke lærernes kompetanse. I en travel lærerhverdag med stadig nye reformer og daglige utfordringer kan det nok sikkert være vanskelig å finne tid til å oppdatere seg faglig, men det er nødvendig. Vi satser systematisk på etter- og videreutdanning for lærere.

Allmennlærerutdanningen har vært gjenstand for evaluering som dere vet, og evalueringen har gitt oss et grunnlag for å vurdere framtidig organisering av og innhold i allmennlærerutdanningen. Vi vil jobbe videre med hvordan vi skal følge opp denne evalueringen. Dette vil være en prioritert oppgave i året som  kommer og vi vil gjøre det i tett dialog med sektoren.

Det er imidlertid satt i verk flere nasjonale tiltak for å øke kvaliteten og relevans i lærerutdanningen: et treårig prosjekt om bedret praksisopplæring, et treårig prosjekt om styrket samarbeidet mellom lærerutdanning og barnehage-/skolefeltet og veiledning av nyutdannede lærere.  

Kvalitetsreformen

Tilgang på kvalifisert arbeidskraft forutsetter også god kvalitet, relevante studieveier og god gjennomstrømning i høyere utdanning.

Studentene er mer fornøyde, de studerer bedre og det avlegges i gjennomsnitt flere studiepoeng per student enn de gjorde før.

For regjeringen er det et mål at høyere utdanning skal være et tilbud for alle som ønsker det. Nye vurderings- og undervisningsformer og økt veiledning er ikke bare viktig for å øke antall studiepoeng, men det bidrar til at de som fra før kanskje falt gjennom i studiene nå, får hjelp. Dermed bidrar Kvalitetsreformen til å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for nye grupper.

Kvalitetsreformens overordnede mål var å løfte kvaliteten i både utdanning og forskning. Fagpersonalet rapporterer at det er blitt mindre til forskning. Departementet  legger opp til en tett dialog med sektoren om problemstillingen.

Institusjonene har et ansvar for å sikre gode forskningsvilkår innenfor de ressursene som er blitt tildelt institusjonen, og å legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning. I en egen stortingsmelding i 2008 vil Kunnskapsdepartementet blant annet drøfte nærmere kapasitet, kvalitet og gjennomstrømming i forskerutdanningen.

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er ett av flere virkemidler for å realisere målet om økt kvalitet i utdanning og forskning. Regjeringen vil evaluere finansieringssystemet for høgre utdanning i 2009. 

Institusjonene har et potensial for økt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv med sikte på å øke kvalitet og relevans i utdanning og FoU. 
 

Vi må bygge videre på den norske modellen

Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen gir mange gunstige insentiver for den enkelte og for offentlige og private virksomheter i forhold til utviklingen av et kunnskapsbasert og læringsorientert arbeidsliv:

En åpen økonomi kombinert med koordinert lønnsdannelse og høyt lønnsnivå bidrar til at lavproduktive virksomheter presses ut, og at arbeidskraften kan overføres til virksomheter med høyere kunnskapsinnhold i produkter og tjenester og bedre lønnsomhet.

Små lønnsforskjeller gjør det billig for arbeidsgivere å bruke høyt utdannet arbeidskraft, og mer attraktivt å investere i ytterligere kompetanseutvikling.

Gratis utdanning og god studiefinansiering gjør at den enkeltes risiko ved å investere i utdanning er lav – det påvirker tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft positivt.

Godt partssamarbeid i bedriftene bidrar til bedre kommunikasjon og samarbeid om nyskaping og omstilling.

Velferdsordninger som gjør det mulig å kombinere jobb med familie og omsorgsforpliktelser bidrar til høyere yrkesinnsats for kvinner, og dermed bedre utnyttelse av humankapitalen.

Dette må vi bygge videre på - på kombinasjonen av fleksibilitet og trygghet, på kunnskapsutveksling og samarbeid.

 

Med det blir vegen bygd

All aning av draum

skal glide bort og gløymast,

men ikkje før

steinane snur seg i urene

 

Eit hjarta utan kjæleik

skal finnast eingong

men ikkje før

elvane renn oppover.

 

Ei hand som ikkje har bruk

for andre hender

er lite likeleg,

og vi får aldri sjå det

Tarjei Vesaas

 

Takk for meg og lykke til videre med konferansen!